Folk er forskjellige og det er du og.

Ute har det fryst på og falt noen snøfnugg i natt, noe som har gitt glatte veier og et par små ulykker på morrakvisten her i Bergen. Men selv har jeg ikke tenkt meg ut med det første, og har det godt og varmt inne. Inne er ikke alltid så spennende, men et lite piff i hverdagsligheten en innekveld ble det i hvert fall da Skavland intervjuet Sverigedemokraternes leder Jimmy Åkesson. Og det ble visst litt bølger i etterkant også. Så får jo hver og en fokusere på det en vil, selv er jeg skremt over det ytterste høyres framstøt og aggressive syn på svakerestilte grupper, så jeg har mest fokus på det kritiske aspektet til politikken i intervjuet, og ikke på at Åkesson var sykemeldt. Han ble vel ikke akkurat tvunget inn i studio, han var der nok mer for publisitetens skyld, som et springbrett for å komme på banen etter sykemeldingen. Og om det var feil å stille kritiske spørsmål fordi han hadde gått sykemeldt en periode, er kanskje ikke veien lang før kritikere må bruke knebel på seg selv fordi noen har en dårlig hårdag.

Samtidig som Sverigedemokraterne blir stilt kritiske spørsmål, faller Frp på meningsmålingene her i vårt langstrakte, noe som ikke akkurat får meg til bryte sammen i krampegråt og krøke meg sammen i fosterstilling. Det finnes nok av andre ting å gråte over. Det skal ikke stå på det. Men egentlig er det lite gråt i meg nå. Livet har ikke vært så verst de siste dagene. Det føles som om jeg har en liten opptur. Noen kilo fett har forsvunnet fra legemet og tankene går i positive jump og sprett, så jeg er lettere på foten i både kropp og sjel. For et par dager siden hadde jeg i tillegg en givende samtale med en kollega på atelieret, hvor jeg blant annet fikk innblikk i et kunstprosjekt vedkommende kanskje kunne tenke seg å gå i gang med. Og det håper jeg å få høre mer om når vi kommer over påske. Jeg kunne godt tenkt meg en slags rolle som pådriver og kunstnerisk støttespiller i det prosjektet. Jeg liker prosjekter, og liker å bringe dem i mål. Og selv om det stort sett handler om mine egne arbeider, kunne det vært spennende å få ta del i en annens. Men før denne eventuelle muligheten kan drøftes, er det altså påske, og det blir vel noen fellesmiddager hos kjæresten i løpet av høytiden, hvor vi samles gammel og ung og nyter litt god mat. For mat må til, selv når en er på slankern.

Utover det å spise og å være sammen med mine kjære, vil det antagelig ikke skje så mye i påsken. Noen skiturer eller slike sprell blir det neppe noe av. Men kanskje en liten rusletur i nærmiljøet sammen med kjæresten lar seg gjøre, om været ikke begynner å krangle for mye. Og har du det selv slik at du mangler litt tiltak eller muligheter i dagene om ligger framfor oss, kan du jo titte på det siste kunstprosjektet jeg selv hadde. Det finner du her, i form av en videosnutt pluss linker til tekster som fulgte utstillingen. Hvis ikke dette føles som en god idé, kan du jo i stedet spille litt kort med noen, lese en bok, se på tv, tenke på kunst du har sett, har gjort eller vil skape, skrive et brev til noen, vaske huset, lytte til sangen under dagens link og tenke på at nå kommer snart våren og lysere kvelder, eller hva ellers som måtte føles naturlig for deg å tenke på, der du er. Folk er jo forskjellige - det er jeg, og det er du og.

Det er ganske sikkert mange som sitter alene i påsken. Noen har ting de sliter med. Det kan være sorg, ensomhet, helse eller at de har mistet troen på sin egen verdi. Jeg vil avslutte dagens blogg med noen ord fra et lite filmprosjekt jeg en gang lagde for et seminar om kunst, kultur og psykisk helse:

Hvis en står helt stille, på ett punkt, i et nakent rom, uten å bevege en muskel,

uten å åpne øynene, uten påvirkning av noe slag, uten lyd, uten lys,

bare står og står,

da har en gjort et valg. En bruker viljen sin til noe.

Så kan en jo framlegge vektige grunner til å ta et slikt valg,

og en kan tenke på konsekvenser og gevinster,

men,

en kan også tenke på muligheter.

Om den muligheten som oppstår om en starter en bevegelse og tar ett, lite skritt framover.

Vi bærer alle vårt levde liv på ryggen.

Vi eier våre arr, vår sorg og vår smerte.

Men vi eier også gleden,

og kimen til dagen i morgen.

Alle valg bærer i seg en mulighet.

Og du

hvem er du?

Du er lyden av regn på teltduk og leken fra din egen barndoms eventyrverden.

Du er fryd og seire og nederlag.

Et univers med dine egne stjerner, en natt og en dag og fall inn i blikk.

Du er kjærtegn du har gitt og fått og det du har grått.

Du er ensomhet og kjærlighet og begjær.

Er ditt eget anker, er føtter som løper og drømmer du engang har drømt,

møter med engler og møter med skrømt.

Du er solens varme i ryggen,

og et blendende, vakkert smil.

DU

er morgendagens mulighet, gårsdagens avstand og nuets kraft og tilstedeværelse.

Du er et sug av forventning i magen og en speilblank hinne over øynene,

hvor et yrende liv under overflaten ligger synlig for alle som vil se.

Du er vinger og luften under dem. Regn for vårblomster, røtter og rik jord.

Du er tanke og hud, et kaleidoskop og en forundring.

Du er altet, kjernen i ditt eget liv.

Og ingenting av dette

kan noen ta fra deg.

ORD:

drøm

vilje

håp

*  

Ha en fin påske.

Bjørn

Dagens link: Der aner jeg din hand