Det er noe med lukten av grønnsåpe.

For noen dager siden ble jeg medlem av en Facebookgruppe som kaller seg ”Bilder fra Modum, Før og Nå.” Jeg regner Modum med Vikersund og Åmot som mitt hjemsted, siden mine foreldre kommer derfra, og jeg har tilbrakt mye tid der hos besteforeldre.  Mitt eget liv ble preget av mye flytting siden min far arbeidet i Forsvaret, og jeg fikk derfor ingen sterk tilknytning til stedene vi bodde.

Da jeg ble medlem av den nevnte Facebookgruppen, la jeg ut noen bilder av besteforeldrene mine, og skrev litt om hva jeg visste om deres liv. Og det fikk meg til å kjenne litt på hvordan de måtte ha hatt det. De utfordringene livet ga dem, og litt rundt hvordan de løste dem. Men jeg kjente også på gode minner fra min egen barndom. Et bestemorsfang, og slike ting.

Men så var det dette med tanker da. De har det med å bli litt lettbente når de først setter seg i bevegelse. Og da måtte de selvfølgelig styre innom ting som ikke var fullt så godt å tenke tilbake på også. Så nå sitter jeg her. Noen tårer har falt. Og jeg skulle ønske kjæresten min ikke var så langt borte, slik at jeg kunne ta meg en tur bort på en kaffe og bli avledet litt. Men hun er fremdeles i Thailand og ser til sin far som havnet på sykehus der.

Nå er det ikke slik at det å være litt alene bare gir savn. For meg har det også gitt litt arbeidslyst. Så nå har jeg fått avviklet noen av akvariene mine, og ommøblert og ryddet litt. Og det var kjekt. Plutselig ble det litt mer gulvplass her, så nå venter jeg bare på lysten til å danse. Oh yea. Dansen er mitt liv…egentlig.

Det er rart med tanker og følelser. De popper gjerne opp når en minst venter det. For noen er det slik at de har lært seg teknikker til å styre unna det vanskeligste, for andre er det slik at de stuper med hodet først rett inn i det de kjenner på. Selv er jeg litt sånn både og. Jeg kjenner på en del, men jeg har også funnet strategier som hjelper meg til å deale med det. Det å skrive av meg det jeg tenker og føler er en slik strategi, eller et redskap, om en vil kalle det det. Andre bruker andre midler. Det kan være å tørke støv, mekke bil eller stelle i hagen. Noe som får dem til å tenke på andre ting.

Men så har du dem som ikke klarer å forholde seg til sitt indre liv på annen måte enn å angripe de som står åpne for hugg. Enten det gjelder ektefeller eller barn. Og de ender gjerne opp med å legge ansvaret for sin oppførsel på den de angriper. ”Om du bare ikke gjorde det du gjør, ville ikke jeg slått deg”. Eller ting i den duren. Og dette kan de holde på med til offeret begynner å tro det som blir sagt. Slik at de ender opp med å bli nærmest totalt verdiløse.  Slike ting er det jeg kjenner på i dag. Det å bli banket solid opp og så forstå at det er min egen skyld at det ble slik. For det er virkeligheten jeg vokste opp med. Manipulasjon, uforutsigbarhet, trusler, vold, det å bli skremt til underkastelse og taushet. Dag etter dag, uke etter uke, år etter år. Til du ikke lenger vet hvem du er. Til du ender opp som en Ingenting. Uten egne grenser, null omriss, null kjerne. Og ut av dette store og forvirrende tomrommet, kommer før eller siden angsten. Deretter kommer depresjonen. Og så kommer sorgen. Før det hele starter om igjen på en ny runde. Slik er det, slik ble det, men ikke alt er min feil. Det er ikke mine skuldre som skal bære alt alene. Det kan jeg forstå i dag, men jeg kan ikke alltid føle det.

I dag er det lørdag. Planene mine er ikke så store. Jeg vurderer en opp vask og en klesvask. For et par dager siden var eldste datteren min og familie innom. Barna mine er min største seier i livet. Det at jeg ikke ga dem en barndom lik min egen. Det at jeg brøt arvesynden.  Og det gjør veldig godt å se hvordan datteren min går opp i sin egen datter. Tilstedeværelsen, omsorgen og kjærligheten. Slikt er ikke gitt for alle å få. Ikke før i tiden, og ikke i dag. Barn vokser i blant opp under umulige forhold, og ikke alle blir reddet ut av situasjonen.

Jeg lurer på om jeg skal droppe mer skriving og heller gå og vaske gulvet nå. Det er noe med lukten av grønnsåpe som ikke gjør vondt i det hele tatt. Bestemor vasket håret i grønnsåpe og regnvann. Selv setter jeg nok en grense et stykke før det.

Tegningen er tegnet av min bestemor - min mormor - og er datert 1932.

Ha en fin dag.

Bjørn

Dagens link: Children in Need