mandag 15. april 2013

Mutant







Da har jeg fått lurka anatomien ut av den nattlige sfære og svette favntak, og dagen holder på å feste grepet. Og for en dag det er. Oh yea og halleluja, minst - undertegnede har bursdag - hill, hill og hepp, hepp, 58 år har han vært på denne kloden. Ikke noe å skryte av i seg selv, men fra mitt ståsted uansett bedre enn ikke å ha vært her. Likevel vil dagen falle på plass i rekken av andre dager uten de helt store og orgasmiske høydepunkt, for feiringen er utsatt noen dager, og vil bli slått sammen med kjærestens dag.  Og dette er vel rimelig uinteressant for den store allmue, men et poeng i mitt liv, og siden det er jeg som skriver er det også jeg som står for valgene.

Og ja, valg - valgmuligheter er kjepphesten min. I hvert fall en av dem. For valg finnes. Noen tror på aliens, andre tror på horoskop, jeg selv tror altså på valgmuligheter. I blant er det bare så vanskelig å legge merke til at vi velger hele tiden. Spesielt de valgene som handler om å ikke gjøre noe, eller å aktivt opprettholde status quo. De valgene som handler om unnvikenhet. Akkurat de valgene er det i blant vanskelig å møte blikket til og definere som valg. Det er mye enklere å definere dem som konsekvenser. Noe vi selv ikke er herre over. Eller som uoppnåelighet. Noe som er for vanskelig eller for stort eller unødvendig. Men det igjen handler jo egentlig bare om forklaringer. Eller bortforklaringer. Valgene vi tar er uansett valg vi har valgt ut blant andre mulige valg. I tillegg til å tro på valgmuligheter tror jeg på begrepsavklaring.

Og mens jeg skriver dette får jeg en tekstmelding som gjør at dagens blogg blir kort. Noen greier krever meg. Det vil si jeg tilbød meg å hjelpe en som trenger litt hjelp, og det må gjøres nå. Så derfor må jeg avslutte, og hive meg i bilen. Trøsten for min egen del får være at å skrive blogg ikke er det viktigste i livet mitt, og at jeg er heldig på den måten. Trøsten for deg får være… vel, egentlig trenger du vel ikke noe trøst, det får nå være grenser, dette er bare en blogg som skrives av en mann du antagelig ikke kjenner eller noen gang vil komme til å kjenne, hallo. Og uansett kom det nå en tekstmelding til, som sa at jeg ikke trenger å stille opp med hjelp likevel. Så slik kan det gå. Livet er fullt av krumspring. Og valg. Som jeg tar, og de rundt meg tar. Og slik får jeg noe å skrive om her på Vannlandet, uten at jeg trenger å gå Knausgård i næringen av den grunn. Vi kan alle velge våre kamper. Og hvilke arenaer vi vil utkjempe dem på. Det som er rett for en, er ikke nødvendigvis rett for alle. Eller for å sitere noe jeg hørte her en dag: At du tror på noe, betyr ikke at det er sant.

Det er mye folk tror på. Noen tror på sin egen fortreffelighet, noen tror på andres. Noen tror på mangfold, andre på det elitære. Noen tror på sin egen håpløshet, og noen tror på håp. Noen tror på sin maktesløshet, noen tror på muligheter. Og slik kan vi fortsette. Sannheter er ikke alltid sant for alle. Men vi har alle en grunn for å tro som vi gjør. Det finnes en forklaring for de sannheter vi har etablert i livene våre. Om forklaringene er gode, troverdige for andre eller på linje med såkalt universelle sannheter er en helt annen sak. En kan for eksempel tro at en ikke er noe verdt. Men det er kanskje ingen universell sannhet, det er gjerne mer en subjektiv opplevelse. En kan også tro at en ikke får til noe, men det skyldes kanskje at en har fokus på noe utenfor den rekkevidden en har i dag, i stedet for å fokusere på noe som er innenfor rekkevidde. Jeg kan for eksempel ikke regne med at jeg vil klatre Himalaya. Det betyr likevel ikke at jeg ikke kan klatre. Jeg kan klatre i et tre. Selv om jeg er 58 år. Og fra det treet kan jeg få en utsikt jeg ikke ville fått oppleve om alt jeg stirret på var den uframkommelige steinrøysa under det største fjellet jeg fant. Et fjell som godt kunne være meg selv. Og nedvurderingen av meg selv.

Og nå fikk jeg melding fra Chess. Den startet med: "Gratulerer med dagen Bjørn". Telefonen er livlig i dag. Om meldingen fra Chess får meg til å bli en trofast kunde vet jeg ikke. Men kanskje de vet noe.

I dag skal jeg ferdigstille ei kiste jeg holder på med. Egentlig er det en liten eske som en gang inneholdt to flasker whiskey. Så det er ikke store saken. Likevel skal den ha en sentral plass i en utstilling jeg holder på med. Du vet, trash art greia. Resirkulering. Esken har en gang tilhørt en god venn av meg. Han er død nå. Han tok livet av seg, etter en konkurs. Det var et valg han tok. Et dårlig et, spør du meg. Helt håpløst og bortkastet og forferdelig trist. Men jeg ble altså sittende igjen med denne esken etter han. Så det føles riktig å omskape den og la den få bli en kiste. Litt søkt kanskje, men greit for meg. Og bedre enn at den ligger begravd i et skap uten mål og mening. I kisten skal det ligge et lik. Ja ikke et ordentlig et da, men en liten greie jeg så vidt har begynt å lage av en gammel teddybjørn. Jepp, bjørn. Og denne bjørnen med liten b skal symbolisere alt det jeg ikke lenger ønsker skal være knyttet til Bjørn med stor B. Alt ved meg selv jeg ikke liker. Alt jeg ikke lenger vil skal ta plass, og styre meg. Bestemme over meg. Alt det som berører meg, som jeg ikke vil bli berørt av uten motstand. Alt i meg som krever mer enn jeg kan leve opp til. Hele min utilstrekkelighet, min skam, min angst og alt jeg har unnlatt. Veket unna. Sviktet. Jeg tenker på dette som en symbolhandling. Et valg som er langt bedre enn å ta livet av hele seg, slik vennen min gjorde. Og jeg skal kalle kreasjonen Mutant.

Ha en fin dag.

Bjørn

Dagens link: Bjørn


11 kommentarer:

  1. Jeg rotet litt, så beklager til de som hadde lagt igjen en tilbakemelding. De forsvant dessverre.

    Bjørn

    SvarSlett
  2. Er det ok for den lille bjørn å ligge der, så surret og innestengt? Har den lille bjørn gjort et bevisst valg?
    Jeg tuller litt nå, men det var disse spørsmåene som dukket opp i hodet mitt da jeg kjente på litt sorg over den stakkars bamsen...
    Egentlig vil jeg bare si at jeg forstår;) Tror jeg.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Ann Judith.

      Her er det nok den store bjørnen som har gjort et valg. Den lille bjørnen er tenkt som hans onde tvilling, eller noe slikt. Og har ikke stemmerett i denne saken.:)

      Når det er sagt, så har jeg nå kledd esken i hvitt tøy, så det ser mer ut som innsiden av en kiste. Og jeg har innsett at teddybjørnen ikke fungerer slik jeg vil. Så jeg får finne en annen løsning, og heller bruke bamsen til noe annet.:)

      Ha en fin kveld.

      Bjørn

      Slett
  3. HM . fortsatt til lykke, fikk du lest før du la om?

    Valg igjen :) Valgfriheten er stor og noen ganger for stor, kjenner jeg. Noen ganger.
    Men valg tar vi hele tiden.
    Mormor

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Annemor.

      Jeg fikk lest, og svart, men så forsvant alt.

      Hyggelig at du tittet innom igjen.:)

      Bjørn

      Slett
  4. Hei Bjørn. Du har besøkt meg på bloggen min. Nå besøker jeg deg :-) Hvis du lurer på noe i forhold til akvarie, kan du spørre min mann via meg....-hvis du skjønner? Jeg legger deg til på min blogg. Ps. den bamsen så stakkarslig ut.....Hilsen mettemia

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei mettemia, og velkommen til Vannlandet.

      Det med akvariene var bare noe jeg opplevde som morsomt, ikke noe å bruke tid på.:)

      Og ja, bamsen ser stakkarslig ut. Men er lite spennende utover det. Så den blir nok byttet ut med noe annet etter hvert.

      Ha en fortsatt fin kveld.:)

      Bjørn

      Slett
  5. Gratulere med dagen, selv om det er en time og ett kvarter for sent.
    Den bamsen gjorde sterkt inntrykk på meg. (glad lille Nasha ikke har fått øye på den) :D
    Ha en riktig fin bursdagsuke. ;)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei, og takk, mirapisani. Og velkommen til Vannlandet.

      Bamsen skal som nevnt over her et sted byttes ut med noe annet etter hvert, og får heller finne sin funksjon i en annen sammenheng. Hvem lille Nasha er vet jeg ikke, men er det et lite barn kan det vel være like greit å slippe slike inntrykk. Verden er voldsom nok på andre måter.:)

      Ha en fin dag.:)

      Bjørn

      Slett
  6. Gratulerer med dagen i går!

    Den var en nydelig tanke for utforming av kunst. Jeg tror både kisten og bjørnen blir et svært vellykket prosjekt :)

    Jeg er så enig med deg. Jeg tror også på valg. Og resultater av valgene. Jeg tror dog også at man trenger litt flaks, men dersom man tar mange nok av de riktige valgene og jobber hardt i tillegg- ja, da vil man av og til ha litt flaks også.

    Ha en riktig fin dag, og fin feiring når den tid kommer! :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk, takk Sara.:)

      Flaks er greit å ha med seg, men det er tross alt lite som kommer seilende på ei fjøl. Så det å ta noen bevisste valg er nok et godt sjakktrekk.:)

      Ha en fin dag.

      Bjørn

      Slett