Livet kom så plutselig

Ved et uhell kom jeg til å slette dette innlegget så derfor legger jeg det ut på nytt.  Det kan nå framstå som litt annerledes enn det opprinnelig gjorde, men bær over med meg for det. Og beklager til de som hadde lagt igjen tilbakemeldinger.

Så var det helg. Noe som ikke alltid oppleves så veldig forskjellig fra hverdagen. I hvert fall ikke for alle. Er du for eksempel syk eller arbeidsledig kan dagene lett gå i ett.

I går var kjæresten og jeg og så teaterforestillingen Livet kom så plutselig. Det er en monologforestilling om det å ha Aspergers syndrom, og å stå i en jobbsøkersituasjon.  Og Asperger er jo en utfordring å ha, og også en utfordring for de som er rundt. Ta bare en titt på Sheldon i Big Bang Theory. Mange av karaktertrekkene de har gitt han er nok hentet fra Aspergerverden. Likevel er det ikke gitt at mennesker med slike trekk kun er en utfordring. På Fornebu har for eksempel et lite firma valgt å se resursene som ligger i denne gruppen, og ansetter kun mennesker med Aspersyndrom. Å se menneskelige resurser der andre ser kun utfordringer er bra. Det blir på en måte litt som i halvfullt eller halvtomt glass. Det handler om hvilket fokus en har, som så mye annet i livet.

Selv arbeider jeg i dag på Galleri VOX. Som er et fellesatelier for mennesker med en psykisk lidelse. Og jeg kvalifiserer på grunn av en invalidiserende angst. Uten Galleri VOX ville jeg hatt problemer med å skille mellom hverdag og helg, fordi jeg ikke ville hatt et arbeid å gå til. Og jeg ville ikke vært en del av et fellesskap på samme måte som jeg er i dag.

Galleri VOX er støttet av NAV og Bergen Kommune, og Fretex har fått tildelt oppgaven med å administrere tiltaket. De legger seg likevel lite opp i hvordan vi driver stedet, så lenge vi holder oss innenfor de økonomiske rammene.

Det er lett å tenke på Fretex med en god del viten om hva navnet står for. Assosiasjonene går derfor sikkert for enkelte motstandsløst  i retning av Frelsesarmeen,  herberge, suppekjøkken og slike ting. Men det er feil. Fretex er ikke et suppekjøkken. De som arbeider der løper ikke rundt i svarte uniformer og morsomme hatter og selger Krigsropet. Fretex er en bedrift som driver med resirkulering, og deler selv ikke ut almisser til de ulykkelige. Men mest er Fretex en attføringsbedrift. Det vil si at de ikke bare sørger for at fullt brukbare klær og annet kommer til nytte igjen, men også er med på å gi mennesker en ny begynnelse.

 

Galleri VOX er i seg selv likevel ikke et attføringstiltak i vanlig forstand. Jeg for min del skal ikke bruke stedet som et springbrett, for på den måten å resirkuleres inn i det store økonomiske konglomerat.  Galleri VOX er atelieret mitt, hvor jeg får utnytte de resursene jeg har, i stedet for å sitte hjemme og bare se på veggen. Og jeg har kommet dit for å bli.

Om du som leser dette sitter på en kunstutdannelse eller bare en stor porsjon kreativitet, er uføretrygdet på grunn av en psykisk lidelse og bor i Bergen, så titt innom hjemmesiden vår. Vi har ledige plasser, og vil gjerne ha med oss deg. Eller noen du eventuelt måtte kjenne. Nøl ikke med å tipse den du kjenner i så fall. Kanskje kan akkurat du være med på å gi han eller henne en revitalisering og en helt ny hverdag.

For mange kommer livet plutselig. Det er ikke kun døden som bærer i seg en slik mulighet. En kan ha ridd rimelig balansert på en bølge gjennom år, for så plutselig å gå ettertrykkelig på trynet inn i en vegg. Slik var det for meg. Tilværelsen slik jeg kjente den opphørte å eksistere. Verden ble trang og angstfylt.

Forestillingen ”Livet kom så plutselig” ble vist på Litteraturhuset i Bergen. I denne bygningen holdt Galleri VOX tidligere til. Nå var huset blitt helt annerledes, men det var veldig morsomt å se forandringen. Jeg tror dette tiltaket er med på å gi ny energi og nye farger til et område av Bergen som tidligere fremsto som litt slitent.  Med andre ord en resirkulering av en hel liten bydel.

Bildet som ligger over dagens blogg viser en del svart/hvitt foto. Dette er bilder av en liten del av slekta mi. Flere generasjoner tilbake. Vi snakker om tipp, tipp. Og jeg skal bruke dem i et trash-art proskjekt. Det vil si et prosjekt hvor jeg gjenbruker ting som ellers kanskje ville blitt kastet eller bare glemt i et skap, og i stedet bruker det til å skape kunst. Jeg har nevnt dette prosjektet før. Bla deg bakover gjennom bloggen om du er nysgjerrig.

Det er helg. For meg er det slik at jeg kan skille helgen fra hverdagene. Likevel kommer jeg til å arbeide litt med utstillingen jeg sikter mot. Det er ikke noe poeng for meg å tviholde på retten til å gjøre ingenting bare fordi det er helg. I tillegg til å arbeide litt skal jeg gå en tur med kjæresten min, se litt på tv, stelle litt med akvariene mine, lage meg en hjemmelaget pizza med mye godt og unne meg en sjokoladebit. Det får holde.

 Jeg vet ikke hvordan helgen blir for deg. Men jeg vet du har noen valg. Det finnes alltid noen valg. Det at du valgte å lese dette var kun ett av dem.

Ha en fin dag.

Bjørn

Dagens link: Om ingen skriker hysterisk på oppmerksomheten din akkurat nå, så ta deg tid til denne.