lørdag 16. februar 2013

Fra og med den dagen er det din egen kamp.






Nær Boston i USA finnes det et museum for dårlig kunst. Bildet du ser over her er et eksempel på Outsider art, og ville aldri fått plass i dette museet. Det er altfor godt. Det ville ikke kommet med i vurderingen en gang. 

Dette kan du lese i artikkelen om museet i Aftenposten:

”…verker som kommer inn til museet, er ment å være dårlige. Dette har skjedd underveis. Kunstneren ser etter hvert at verket er i ferd med å bli mislykket, blir bekymret og bestemmer seg for å redde det ved å inkludere noe. Gjerne en puddel eller en sjimpanse. 

I tillegg er det visst slik at ting som hender og føtter og detaljer i motiv som er utfordrende å male lett blir forsøkt gjemt bort på fantasifulle måter. Og en slik løsning er det vel ikke bare dårlige kunstnere som velger. Vi forsøker alle mer eller mindre vellykket å pynte på noe, eller dekke over noe. Ikke for at vi skal framstå som dårligere enn vi er og komme på museum utenfor Boston USA, men fordi vi ønsker å heve vår verdi, og gjør det på måter som i blant blir tragikomiske heller enn at de framstår som estetiske fyrtårn på vår vei mot saligheten. Gjerne for at vi eller vårt skal ligne det bildet som reklamen viser av verden og livet. En fasade, en illusjon. Enten det er silikonpupper eller malplasserte tights med leopardmønster på en ferm kropp, en feit bil med litt for blanke felger eller kamelhårsfrakk hengende løst over skuldrene som en ikke helt vellykket supermannkappe. Men det hjelper i beste fall kun litt. En stund. Til virkeligheten begynner å pirke i oss med en skarp negl, og vi står nakne framfor oss selv. For uansett hva vi putter på oss eller i oss må vi alle bære den vi er. Med tær og hjerte og dritproduserende tarmer. Bæsj er bæsj uansett hvor fint ræva er pudret.

Nå er det helg. Og jeg skal ikke få meg silikonpupper denne helgen. Jeg skal i tillegg ikke utsette meg selv for en fettsuging.  Fleskeansamlingene jeg bærer får få lov til å være der de er til jeg eventuelt får dem til å minke ved hjelp av riktig kosthold. Min oppgave i helgen er ikke å pynte på meg selv, men å formulere tre setninger som skal forklare hva Outsider art er. Også kalt Raw art eller Art brut. For Outsider art er et prosjekt jeg holder på med for tiden, sammen med noen andre fra Galleri VOX hvor jeg har atelier. Jeg skal ikke skrive en lang utlegning, eller skrive noe om hva Raw art ikke er, selv om det ofte er lettere å forklare noe ved å vise til hva det ikke er. I stedet skal jeg forsøke å skrape ting ned til beinet uten for mye krimskrams. Og dette er en oppgave som ligger meg litt tungt for brystet. For jeg er en mann som gjerne og villig bruker mye ord, men får problemer når jeg nå skal skvise noe ned til et minimum.

Skulle noen der ute i vårt langstrakte og karrige sitte på en formulering som kunne hjelpe meg, så nøl ikke med å ta tastaturet i besittelse. Alle tanker og forslag mottas med takk.

Outsider art er ikke som ved museet jeg nevnte dårlig kunst. Det kan være amatørkunst, men behøver ikke å være det. Det er heller ikke et forsøk på å etterligne naturen rundt oss. Kunsten er kun seg selv. Gjerne skapt for å gi uttrykk for et indre liv, mer enn et ytre, og kanskje ofte sprunget ut av intuisjon mer enn læresetninger om hva god kunst er eller ikke er. Bildet som følger dagens blogg er ca 150x60cm, er i mitt eie og henger på stuen min. Dessverre ble fargene litt dårlige med mobilkamera. Bildet er malt av kunstneren Pål Akerø, som er en ypperlig representant for sjangeren. Pål sine bilder kan fremdeles kjøpes til en overkommelig pris, så nøl ikke med å hente fram plastkortet om du ønsker noe med litt edge på stueveggen som naboen ikke har.

Utover utfordringen med de tre setningene om Outsider art/Raw art, skal jeg ikke gjøre så mye denne helgen. Jeg skal lage litt middager og putte dem i frysen så jeg har til uken som kommer, så slipper jeg å stå over grytene hver eneste dag. Et par, tre, fire retter i porsjonsbokser er alltid godt å ha tilgjengelig. Og det smaker gjerne langt bedre enn frossenvarene fra Findus eller andre som ikke helt klarer å skille mellom ku og hest. I tillegg skal jeg skifte vann på akvariene mine og se litt tv. Jeg har fått låne meg noen sesonger av Sons of Anarchy, som jeg nok også skal bruke litt tid på. Og kanskje skal jeg tørke litt støv. I det hele tatt ta livet med ro. Pusle litt i mitt lille rede. Være den jeg er. Her. Og nå. Med mitt, og meg selv. Ikke forsøke å bli den jeg tror andre kanskje ville si at jeg burde være, men senke skuldrene.

Å ta livet med ro er ikke det verste en kan ta, om en først skal ta noe. Langt bedre enn å ta litt for mye fra ei flaske fra polet eller en valium, for eksempel, selv om en nok blir rolig av det også. En stund. Til en ikke har mer igjen, eller det slutter å virke. Når det ikke lenger funker med det en bruker til å roe seg med hjelper det lite å etterfylle med silikon, pakke seg inn i en kamelhårsfrakk eller pudre ræva. For etter hvert som en fyller på med staffasje og fluktruter og forsvarsverk og giftstoffer med spenstige bivirkninger risikerer en å bli mer og mer en karikatur av det en ønsker å være. Livet har blitt et urolig sted midt mellom jakt og flukt, og det du er tar over der vingene en gang løftet deg mot det du hadde mulighet til å bli. Så da må du takle seg selv.  På godt og vondt. I møte med dine egne tanker og følelser.  Og det er her, i denne tilstanden eller tilstander som ligner, i dette skjæringspunktet mellom skrik, yrhet, nakenhet, vilje, og formidlingstrang, at Outsider art kanskje finner et utspring. Men dessverre tok det meg langt mer enn tre setninger å komme hit. Please help me.

Ha en fin dag.

Bjørn




15 kommentarer:

  1. Jeg tenker det må ha noe med strømninger å gjøre. At man hverken går med eller mot strømmen, men går sin egen vei. Slik alle strømninger en gang må ha begynt.

    Da jeg for en mannsalder siden drev med klær reiste vi av og til på motemesse i Paris. På messen kunne vi se hva som strømninger i tiden. Om vi derimot vandret gjennom Latinerkvartalet så vi mye rart. Det var der de aller fleste motene ble skapt, blant fattige, enkle outsidere.

    SvarSlett
    Svar
    1. Først kom punken, og så kom punken inn i moten. Og slik blir det med mange ting. Først skapes det i periferien, så inkluderes det inn mot sentrum. Gjerne lett tilpasset, til en bakgrunn av klingende mynt. Før mye dessverre etter en stund blir rimelig utvannet. Men livet i periferien stopper heldigvis ikke opp av den grunn. Så der yrer det og skapes nytt:)

      Ha en fin helg Lasse, og hils Anka.:)

      Bjørn

      Slett
  2. Hei!

    Skal ikke gjøre noe forsøk på å beskrive Raw art, da jeg ikke vet noe om det.
    I stedet senkes skuldrene etter noen hektiske dager, med katter involvert. Den ene min, den andre fant vi eierne til, sånn etterhvert.

    Likte bildet du har på veggen i stua di.

    Ha ei fin helg!

    Bibbi

    SvarSlett
    Svar
    1. Kattekos høres deilig ut. Selv om for min del ville det blitt vanskelig, på grunn av allergi. Men det hender jeg stryker handa over en i forbifarten likevel.:)

      Ha en fin helg, Bibbi.

      Slett
  3. Leser det du skriver med interesse, fin komposisjon i teksten synes jeg.
    Vet for lite om Outsider-art til å kunne produsere noen setninger. Legger i stedet ved en lenke til en leder i en lokalavis. Dette handler nok ikke om raw-art, men om kunstsyn og hvem som har retten til å definere hva som er kunst.

    http://bodonu.no/leder-harr-vet-selvfolgelig-ikke-hva-kunst-er/

    Lykke til med formuleringene!

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei gamle ugle.

      Jeg leste artikkelen du la ved. Er en stadig tilbakevendende diskusjon det der. Sjøl er jeg ikke tilhenger ned i en trang boks sammen med håndverk, slik at det ikke blir noen plass igjen til noe annet der. For kunst er i mine øyne mer enn et godt håndtverk. Likevel kan et godt håndverk være kunst. Så der har du den.:)

      Ha en fin helg.

      Bjørn

      Slett
  4. Hm ... å skjære ned til beinet er ikke lett. Hverken slik eller sånn?

    Er ikke kunsten i seerens øyne? Og i kunstnerens sinn?
    God helg

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Annemor.

      Kunstopplevelsen sitter også hos beskueren, det har du rett i. I mitt hode er alt som blir presentert som kunst kunst. Og så får en ta diskusjonene etterpå om det er god eller dårlig kunst.:)

      Ha en fin helg.

      Bjørn

      Slett
    2. I mitt hode er kunsten og opplevelsen av den 100% subjektiv. Da blir det også feil for meg å snakke om god eller dårlig kunst. Det blir som med musikk. For meg er det to typer musikk: Mormormusikk og ikkemormormusikk. At grensene kan kan være rimelig gjennomhullet til tider, er en helt annen sak og det jeg likte for 20 år siden liker jeg kanskje ikke i dag.

      Ha en fin-fin uke :)

      Slett
    3. Vi har alle meninger om kunst, Annemor. Du har din og jeg har min. Og jeg tenker slik at det er forskjell på kokker og forskjell på kunstnere. Så da blir det gjerne også forskjell på mat og forskjell på kunst. Noe blir greit, noe ikke full så vellykket, noe blir konge og noe blir bare ræva. Men det tar ikke nødvendigvis fra noen ens subjektive opplevelse i møtet med kunsten. Eller maten.:)

      Ha en fin uke.

      Bjørn

      Slett
  5. I dag har jeg tenkt mye på en ting, som jeg igjen kom til å tenke over mens jeg leste teksten din. Håper det er greit at jeg deler det her :)

    Som du kanskje har fått med deg er jeg mildt sagt treningsentusiast. Elsker å trene og å lese treningsblogger. Men i dag kjente jeg at nå- NÅ- får det være nok. Ikke at jeg ikke vil fortsette å la meg inspirere av treningsblogger eller å glede meg til å gå på trening, for det er fine ting begge deler. Men jeg blir så lei av alle som skal legge ut bilder hele tiden! Litt som du skriver om silikonpupper og fettsuging. Kroppsfokus meg her og kroppsfokus meg der. For ikke å snakke om alle diettene som forteller nøyaktige gram karbo, fett og proteiner som skal inntas til hvert måltid. Herregud, hva skjedde med å leve og fokusere på livet?

    Jeg har ikke trent i dag. Jeg endte opp meg å danse i tre timer, den typen dans som ikke forbrenner særlig mange kalorier mens magen henger og dingler. Loved it! Fordi jeg er meg og fordi jeg nekter å la meg skvise inn i et ideal av noen form.

    Ha en riktig god helg, Bjørn. Med avslapning og middagslaging. Hørtes deilig ut!
    Også lar vi magene henge så mye de vil ;)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Sara.

      I to uker nå har jeg forsøkt å tenke litt mer over hva jeg spiser enn til vanlig, og samtidig også vært litt oppmerksom på mengde. Og det tok ikke lang tid før jeg begynte å få lyst på omtrent alt jeg så på tv. Enten det var i matprogram eller reklame. Det blir nesten en pine. Så jeg misunner ikke de som lever på den måten over år. Det blir jo som å leve i et bur og titte ut på grønne enger dag etter dag etter dag.

      Tror nok ikke jeg kommer til å ta helt av når det kommer til slanking. Og slanke/trimblogger er ikke så interessant for en aldrende mann, så de får leve sitt eget liv uten min innblanding. Det eneste som bekymrer meg litt er dette med spiseforstyrrelser. Jeg kjenner flere som har slitt eller sliter med det, og nettet med alt fokuset på kropp gjør det vel ikke alltid lettere for dem. Selv er jeg som sagt ganske godt voksen, og ingen ungpike eller gutt, så for egen del går det nok greit å starte en liten varsom slankeperiode. Så om et par år har jeg nok kvittet meg med litt mage uten at jeg trenger behandling av den grunn. I mellomtiden får den strutte rund og friskt.

      Danse bare for å nyte det høres fint ut.:)

      Legger ved en liten link til en ung blogger i Bergen. Spre gjerne budskapet om du kjenner noen som trenger det.:)

      http://skraatak85.blogg.no/1360326718_tips_om_spiseforstyrr.html

      Ha en fin helg.:)

      Bjørn

      Slett
  6. Outsider art har jeg ikke hørt om før, takk for informasjon - ikke lett å forklare noe ut fra kun tre setninger :)
    Hender og føtter er ekstremt vanskelig å få til, jeg pleier som oftest å tegne dem slik at de ikke sees. Skjønt, i barnehagen gjør jeg det ikke, da synes jeg det er viktig å vise at det faktisk går an å tegne dem.

    Forresten: Boken du nevner har jeg ikke hørt om, men biblioteket vil sikkert være behjelpelig. Historien høres ut spesiell ut, og en man merker seg.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Melusine.

      Hender er vanskelige ja, men i barnehagen trenger en vel ikke å legge lista så veldig høyt. Innhold er kanskje mange ganger like viktig som utførelse der. Ei prinsesse er for eksempel ei prinsesse uansett hender, så lenge kjolen er på plass.:)

      Jeg får undersøke videre ang den boken.

      Ha en fortsatt fin uke.

      Bjørn

      Slett
    2. Nei, heldigvis, og jeg synes prosessen er viktigere enn selve det ferdige produktet.
      Si gjerne i fra om du finner ut noe mer om den boken :)

      Slett