I dag står det ganske stille i hodet, og jeg får ikke til å
starte skrivingen, så da skriver jeg at det står ganske stille i hodet, for det
er jo også en start. Og dermed var vi i gang. Vanskeligere er det ikke.
Å fortelle noen at det er noe du ikke får til er ikke det
verste du gjør. Det er langt verre om du later som om du får det til, og så
sniker unna og lar ting stå ugjort. Eller at det ender opp med at det som
skulle vært gjort blir helt feil. Om jeg leverer inn bilen for å få fikset
bremsene hjelper det lite om noen smører skivene inn med olje og får dem til å
glinse rene og pene.
En annen ting som
ikke er det verste en gjør er å legge lista på riktig nivå om en begynner å
hoppe høyde. Hvis ikke blir det fort kjedelig både for en selv og omgivelsene. Om
en hele tiden river når en hopper blir en lei, og en kan lett komme til å føle
en ikke strekker til. Og så slutter en og hoppe, og kanskje begynner en og
krype i stedet, siden tilværelsen har blitt en endeløs bekreftelse på utilstrekkelighet.
Legger en derimot lista for lavt, kan en komme til å ta for lett på de seirene
en opplever, eller bli avhengig av applausen og resten av livet bruke tiden på
å kopiere seg selv på Narcissus’ pidestall . Og har en først begynt å kopiere seg
selv er ikke veien lang til punktet hvor en bruker mer energi på å forsvare
sitt ståsted, framfor å utvide det. En kan si mye om pidestaller, men én ting
er sikkert, flaten de gir til å bevege seg på er sjelden av de største.
Å utvikle seg er en bra ting. Å utvikle seg kan også være en
smertefull ting. Og derfor er det naturlig at vi i blant søker løsningen med å
stå stille. For står vi stille med propper i øra og øynene lukket kjenner vi
lite. I Hvert fall blir vi påført lite nytt som kunne vært utfordrende eller
smertefullt. I stedet blir vi gjerne rike på tomhet. Tomhet kan bli en tung å bære
etter hvert. Det er i enkelte tilfelle langt lettere å bære det en er full av.
Det er derfor det føles så godt å være litt full av faen i blant.
Andre ting folk kan være fulle av:
Kjærlighet
Dop
Angst
Gud
Møkk
Håpløshet
Vilje
Empati
Denne listen kunne jeg holdt på med lenge. For det er
utrolig hva folk kan være fylt av. Men i stedet for å sitte her i timevis og
skrive en liste som nok ville gå over mange sider, kan jo du finne tre ord som
beskriver det du er fylt av. Det er ikke for amatører å finne fram til tre
slike ord, om ordene skal være ærlige og ikke en del av en forkledning. For er du ærlig, møter du deg selv, og blir
nødt til å kjenne etter noe i deg selv. Noe som vil medføre tanker og følelser
og kanskje en automatisk forsvarsreaksjon. Det er jo også slik at det du er
fylt av noen ganger samtidig er et bur. Det du er fylt av har blitt ditt eget
fengsel. Så det å finne fram til tre slike ord kan være en smertefull greie. På
den annen side er det også slik at du gjennom å stoppe opp et lite øyeblikk for
å kjenne etter i stedet for bare å stresse videre, allerede har funnet ett
av de tre ordene dine. Du har funnet ordet mot. Og det er jo en
kjempebegynnelse, så kudos til deg.
Skulle du kjenne trang til å se ordene dine skrevet ned,
så skriv dem ned. Ofte blir ting virkeligere når en skriver dem ned. Og skal en
kunne være i bevegelse må en ha en virkelighet å bevege seg i, hvis ikke er
ting en illusjon. Skulle du i tillegg få lyst til å sende ordene dine til meg, her
eller på Facebook, så gjør endelig det også. Slike ord kan det bli et
kunstprosjekt av en gang. Skulle dét skje, ville du bli del av et kunstverk. Og
det er jo ikke verst. Det kan kanskje også være slik at nettopp dine tre ord
kan være akkurat de tre ordene en annen ikke engang våger å se på, men så
likevel vil se fordi du skrev dem.
Nå skal jeg avslutte:
Aslutning.
Ha en fin dag
Bjørn
Dagens link er ordet bur
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar