Nesten uten stemme.

Det er ikke til å komme bort fra at jeg har blitt rundere med årene. Og nå mener jeg ikke kun rundt midjen, men heller med tanke på egenskaper. Jeg lar meg ikke provosere så lett lenger, og har blitt mer tålmodig. Noe som nok har en del med kjæresten min å gjøre, siden hun er klokere enn meg, og har en god effekt på mine til tider turbulente følelser. Kanskje fordi hun har et bedre utviklet vidvinkelsyn enn meg. Selv er jeg mer som en halt hest med skylapper, noe som er et pluss når noe skal ordnes, men som ikke er like heldig når noe skal forstås i en større sammenheng. Så sånn sett utfyller vi hverandre, siden kjæresten blir litt som ei forvirra høne når ting for eksempel skal ryddes eller organiseres, mens jeg selv har evnen til å se for meg hvordan ting skal løses, og hvordan det ferdige resultatet vil bli.

Likevel, om jeg ikke blir så lett provosert lenger, leste jeg noe i avisen i dag som provoserte meg ganske kraftig. Det gjelder en sak hvor Høyre har sendt ut et brev til kommunene hvor de ber sine trosfeller gå mot at det blir en folkeavstemming i forbindelse med kommunesammenslåinger. Noe som ikke akkurat er å være på barrikadene for å fremme demokrati, slik jeg ser det. Det fikk meg likevel ikke til å hoppe i stolen. Nedvurderingen av folk flest som ligger i sitatet under her, fikk meg heller ikke til å gå i taket:

«Folkeavstemninger i denne type spørsmål utarter ofte til synsing, usakligheter og splittelse i lokalsamfunnet og kan føre til at det blir tatt en beslutning som ikke er kunnskapsbasert.», heter det blant annet i brevet, som er sendt ut av Høyres seniorrådgiver på kommunalpolitikk, Martin Engeset.

Dette er jo litt de samme mekanismene som jeg nevnte som innledning, der jeg beskrev forskjellene på kjæresten min og meg. Hun er klok, jeg er mer impulsiv. Det betyr likevel ikke at hun forsøker å ta fra meg min stemme eller medbestemmelsesrett, slik regjeringen ønsker å ta fra deg din, for jeg har likevel noe å komme til bords med. Og det har nok du også. Men hallo, ingen store overraskelser i dette, egentlig. Vi har jo nettopp sett at helseinstitusjoner blir helgestengte, mens kampen for å holde butikkene oppe på søndag frontes. Noe som etter hva jeg har forstått ikke egentlig er et ønske som kommer fra grasrota i folket, og i hvert fall ikke fra de små nærbutikkene. Så fremdeles reiste ikke nakkehårene mine seg.

Det som derimot fikk det til ulme et mørkt sted inni meg, var dette:

Husk at kommunereformen dreier seg om å sikre at de med svakest stemme skal få et bedre tilbud i framtida, la Solberg til.

Er det noe jeg ikke har fått med meg, eller er det slik at regjeringen arbeider for de med svakest stemme i samfunnet? Er det det de holder på med når de vil hindre dem i å stemme? Er det det de holder på med når de raserer tilbud til de svakeste av alle? De langtidssyke og de uføre. Innvandrerbarn? Er det å nekte kreftsyke mennesker medisiner i et av verdens rikeste land, fordi de er for dyre, det samme som å ta hensyn til de svakeste? I Bergen, hvor vi har en profilert høyrekvinne ved roret, vil de nå redusere eller fjerne den kommunale bostøtten. Er dét et valg som blir tatt etter å ha lyttet til de svakestes stemme? Er i det hele tatt dette med støtte til de svakeste noe som de svakeste har fått uttale seg om? Har deres stemme blitt løftet fram og opp av vår omtenksomme og empatiske regjering? Har de svake blitt lyttet til i det hele tatt? Er det dette som kjennetegner den blå regjeringen – det å kjempe de svakestes kamp? Men at de må overkjøre dem fordi de svakeste ikke forstår sitt eget beste, og derfor kun kommer med synsing, usakligheter og splittelse? Betyr min angst eller mine syke lunger at jeg ikke vet mitt eget beste, eller at jeg ikke kan tenke klart?  Eller handler regjeringens mål mer om skattelettelser for de rike og å legge ting til rette for dem som allerede har så det holder? Friste med bompengefrie veier og billig bensin i forkant, og så kjøre på med rushtidsavgift i etterkant? Og denne utsendingen av innvandrerbarn som skjedde så hastig, har de barna blitt lyttet til før de ble røsket opp fra sin trygghet og kastet ut så måltall kan oppnås og Frp sine populistiske valgløfter kan oppfylles på i det minste ett punkt?

Ja, ja, jeg våknet da i hvert fall. Disse utrolig arrogante og falske ordene Erna klarte å vrenge ut av seg hadde minst like god effekt på meg som morgenkaffen, så den skal regjeringen ha. Og jeg kunne nå ganske sikkert ha ramset opp mange andre valg regjeringen har tatt for å underbygge hvorfor jeg føler det jeg føler når jeg leser det Erna sier, men det er nå en gang slik, at det er de siste nyhetene som fester seg klarest i hodet. De som skapte forrige uke eller forrige måneds overskrifter svinner sakte hen, til vi glemmer dem, og kun følelsen av svik i kroppen sitter igjen. Så skal en underbygge noe må en lete det opp igjen. Og det gidder jeg ikke her og nå. Dette er ikke et politisk innlegg med klare og uangripelige referanser, det er et følelsesutbrudd i en behersket tone og uten bruk av banneord og frodige karakteristikker, som ser ut til å ha blitt like vanlige å ta i bruk for samfunnstoppene som unnskyldningene i etterkant. Sånn har det blitt på den politiske arena nå. Tilspisset og ondskapsfullt i et spill vi kun ser omrisset av. Ikke vet jeg hvor det startet, kanskje var det i øyeblikket da det tydelige "Morna Jens" fortalte i klartekst at vi alle er underlagt våre følelser, og at det ikke gjelder kun de som som regjeringen mener er uverdige eller for dumme til å stemme i forhold til kommunesammenslåinger. Kanskje startet det tidligere. Og jeg sukker, ofte mer i oppgitthet enn i sinne, for hva kan jeg egentlig gjøre. Sånn har jeg blitt. Rundere i kantene. Mykere. Nesten uten stemme og snert. Best når det kommer til å rydde i kjøleskapet. Bare jeg kommer i gang. Noe som ofte tar sin tid.

Dagens bilde er et av de første jeg malte etter at leira ble lagt bort og erstattet med pensler og maling. Det har fått tittelen ”Enhjørning”, og det handler for meg om å rømme inn i eventyrene når en verken blir sett eller hørt, og verden ellers blir for vanskelig. 

Ha en fin dag

Bjørn

Dagens link:  I Hate The White Man