lørdag 10. november 2018

Verdens rævhol er fremdeles i mindretall.




Det er lørdag ettermiddag, og jeg kjeder meg litt. Det har blitt mye jobbing på atelieret i det siste, men i dag bestemte jeg meg for å ta helt fri. Så i tillegg til å handle inn til helgen, har dagen så langt mest blitt tilbragt på sofaen foran tv mens jeg stappet innpå snop, og sovnet av sukkerkoma. Men nå er jeg altså våken igjen. Og kjeder meg litt. Senere skal jeg lage noe asiatisk mat til kjæresten og meg selv, men fram til da kan jeg jo skrive litt her. Så går den tiden.



I og med at jeg er sekstitre år gammel, er det kanskje litt tåpelig å tenke at en bør få tiden til å gå, og til og med gjerne litt fortere. Jeg burde vel heller tenke at jeg var tjent med at den går sakte. Men sånn er det altså, akkurat nå vil jeg den skal få ræva i gir. Kjeder en seg så kjeder en seg, uansett alder.

I går var jeg hos legen, for min årlige sjekk. Og det meste sto etter forholdene bra til. Det virker i hvert fall slik pr. i dag. Når svarene på diverse blodprøver kommer, kan det jo hende jeg ser annerledes på det, men fram til da ser jeg ganske lyst på tilværelsen og framtiden. Ja, selv nå, når jeg kjeder meg litt og vil tiden skal gå fortere. 

Dagen før det ble lyttet og klemt og målt og snakket, fikk jeg også satt min årlige influensavaksine. Å få satt den er viktig for meg, siden lungene mine sliter en del. Uansett er det viktig med vaksiner, mener jeg. Det kan spare både deg selv og andre for mye drit om du sørger for noen slike. Hadde de hatt en vaksine folk var villige til å bruke før Svartedauen, hadde det ikke blitt skrevet om massedøden i historiebøkene. På samme vis ville min oldemor antagelig ha overlevd Spanskesyken. Noe hun ikke gjorde. Slik at min bestemor fikk ansvaret for sine tre, mindre søsken, og sin far, mens hun selv fremdeles var et barn.





Grunnen til at jeg har det ganske greit for tiden, skyldes likevel ikke kun vaksiner. Jeg tror det skyldes at jeg jobber mye. I hvert sett i forhold til hva andre uføretrygdede arbeider. I noen uker nå har jeg vært på atelieret noen timer syv dager i uka. Stort sett koser jeg meg med det også. Og både energinivået og kreativiteten blomstrer, samtidig som angstnivået er lavere enn på lenge. Og sånt liker vi jo. I hvert fall jeg. Hva du liker, vet jeg ikke, men det finnes sikkert de som ønsker meg kun vondt. Litt som en del drittsekker ønsket MDG-Lan, da hun fortalte at hun var gravid. Folk er gale, og sure, og jævlige mot andre. Spesielt når de sitter ved et tastatur og hakker i vei og håper på likerkklikk. 



Selv sitter jeg også og hakker på tastaturet. Men jeg forsøker ikke å trykke noen ned, i hvert fall. Jeg forsøker vel mer å løfte noen. For eksempel deg. For jeg vet at livet ikke alltid er like lett, og da tenker jeg at du sikkert trenger et lite løft i blant du også, akkurat som jeg trenger. I hvert fall en følelse av å bli sett, noen å speile deg i som ikke kun viser en skinnende overflate.  På samme vis som at du trenger en påminnelse om at du er verdt noe. Til og med om du har fått din del av erfaringer som skulle tilsi at du ikke er det. Som hvis folk har vært stygge mot deg. På nett, på skole og jobb, eller da du var barn. Uansett handler ikke de andres vilje til å trykke deg ned, om deg. Det handler om dem. Så det er deres ansvar. Ikke ditt. Selv om det er du som lider under det, så er du ikke ansvarlig. Så husk det, når tanker, minner og følelser banker på med sitt mørke og sin smerte, eller når noen slenger med leppa og ikke klarer å se lenger enn til sin egen nese. Husk på de andre tingene da. De som gir deg verdi. Husk at det finnes noen som vil deg vel også. Om ikke alle, så i hvert fall noen. Verdens rævhol er fremdeles i mindretall. Se bare under dagens link.

Det var det, nå har det blitt noen ord på Vannlandet i dag også. Det blir ikke skrevet så ofte her for tiden. Slik er det når en er opptatt med andre ting. Men det er nok ikke så mange som ligger våken av den grunn. I hvert fall ikke jeg. Ligger jeg våken, handler det om andre ting.

Det øverste bildet er et selvportrett jeg kalte Regresjon. Bildene av keramikken viser litt av det jeg holder på med nå for tiden. Og fotoene av de to damene viser min oldemor og min mormor. Oldemor øverst. Hun døde ung. Bestemor ble nittitre. 

Ha en fin dag. 

Bjørn

Dagens link:














Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar