I dag har jeg tatt meg en fridag. Dvs at jeg ikke har tatt turen inn til atelieret. Nå, mens jeg sitter her og skriver, er jeg ikke helt på topp. Men det er ikke derfor jeg er borte fra jobb. Det at jeg ikke er helt i form er fordi jeg kjørte i meg relativt mye snop i går, og fortsatte da jeg våknet litt for tidlig i dag, før jeg la meg til å sove videre. Sånt straffer seg. Men jeg visste at jeg hadde en fridag, så jeg var villig til å betale prisen for sukkerkjøret.
Grunnen til at jeg er borte fra atelieret, skyldes blant annet prosesser i keramikken jeg holder på med. Fra og med i morgen, skal vi henge opp bilder til vår årlige happening 30x30, der vi inviterer byens kunstnere til en rett fra veggen utstilling. Da nytter det ikke å ha prosesser i keramikkarbeidet mitt hengende over hodet. Så nå får det arbeidet en liten pause, fram til søndag, da jeg skal sette en glasurbrann. Og det blir spennende.
30x30 er inne i sitt niende år nå, så en må kunne si at det har blitt en tradisjon. Navnet henspeiler til formatet på bildene som deltar. Alt må være innenfor 30x30cm, eller 30x30x30, om det er snakk om objekter. I fjor deltok det ca 50 kunstnere, med til sammen ca 100 kunstverk. Så bare det å få alt til å fungere i gallerirommet er en stor jobb for oss. I tillegg til alt som skal katalogføres og på andre vis være under kontroll.
Selv deltar jeg antagelig ikke med arbeider under 30x30. Jeg er bare med i formingen av utstillingen. Og det føles greit. Jeg står friere i forhold til enkelte valg en må ta, om jeg ikke har med egne arbeider, kjenner jeg. Men grunnen til at jeg ikke deltar, er mest at jeg ikke arbeider i det det nevnte formatet, og at jeg liker best å arbeide med egne prosjekter og mot separatutstillinger. Jeg trives best på den måten.
I går solgte jeg forresten et bilde fra siste utstillingen min. At jeg i det hele tatt nevner dette, kan tyde på at jeg ikke er bortskjemt med salg. En antydning som nok stemmer. Så det er alltid litt morsomt når noen kjøper et bilde.
Maleriet jeg solgte i går, hadde fått tittelen «The Point of no return». Jeg tenker at vi alle har stått på det punktet noen ganger gjennom livet. Plutselig er det ikke lenger noen mulighet til å snu, og en må leve med konsekvensen av en hendelsesrekke eller et valg en tok. Hvor det første steget i en slik hendelesrekke begynner er kanskje ikke alltid så lett å se. Men min litt dårlige form i dag, kan ledes tilbake til butikken i går, hvor jeg valgte å kjøpe inn for mye snop. Og også helt tilbake til der hvor jeg begynte å vurdere å kjøpe det inn, noe som var noen timer før handleturen. Hvor «The Point of no return» lå er litt usikkert, men jeg møtte det vel antagelig da jeg fant fram papirposen som jeg skulle skufle smågodt opp i, i hvert fall. Men kanskje det lå allerede der hvor jeg begynte å tenke på å kjøpe snop.
Bildet jeg solgte i går, handlet likevel ikke om snop. Det handler om et selvmord som skjedde på sent syttitall, da ei jente jeg kjente valgte å ta livet sitt ved å kaste seg fra ei bro og ned i en foss. Den hendelsen satte sterke spor i meg, og jeg har aldri blitt helt ferdig med den. Fremdeles kan jeg kjenne på sorgen over at venninnen min forsvant på det viset hun gjorde, og bare det å skrive om det får øynene mine til å flyte over.
I bildet har jeg forsøkt å fange ensomheten hun må ha følt på da hun sto der på kanten av Alt, men også den sterke gloen av liv inne i henne som kontrast til mørket hun levde i, et mørke og en smerte som fikk henne til at ta et slikt valg som hun gjorde. Samtidig har jeg forsøkt å lage bildet så åpent, at det kan relateres til eventuelle beskueres egne historier. Min historie er ikke viktig for andre enn meg, i denne settingen.
Å gi fra seg et slikt bilde er ikke så lett. Det er kjekt å få solgte noe, og kjekt med litt penger jeg kan betale noen regninger med, men samtidig er det som om jeg gir bort kontrollen over noe i livet mitt. Noe veldig personlig. For bildene mine er personlige. All kunsten min er personlig. Den er en del av meg. Ikke bare noe jeg smører sammen i mangel på annet å gjøre.
Det var det. Livet skrider videre, slik denne dagen også gjør, og jeg fikk nettopp melding fra kjæresten som visstnok er kaffetørst og selskapssjuk, så jeg får avslutte, og dra meg over til henne.
Bildene i dag viser litt av keramikken min under forskjellige stadier i tørkeprosessen, pluss maleriet jeg solgte.
Ha en fin dag.
Bjørn
Dagens link:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar