fredag 6. juli 2018

Ikke alle dager er like.





I dag er det en stor dag. Kanskje ikke så stor at den vil gå ned i historiebøkene, men likevel en dag som vil bli husket av meg. For i dag kjøper jeg meg etter alle stjernetegn ny(brukt) bil. Jepp, selv om Poloen jeg har i dag ikke er mer enn 6 år gammel og har tjent meg vel, skal den nå byttes ut. Ikke fordi det egentlig er noen store feil ved den pr. i dag, den er holdt og pleiet som en unge, og har kun gått 70 tusen kilometer. Det er bare det at jeg aldri helt har blitt fortrolig med den, og garantitiden var over i fjor. Så nå har det begynt å dukke opp småplukk som må tas tak i. Som da aircondition streiket midt under hetebølgen i mai. Det forsvant noen tusenlapper rimelig kjapt der. 

Forgjengeren til Poloen jeg har i dag, var en Golf, og den opplevdes som en langt mer solid og bedre bil. Men den ble gammel og sliten, og måtte legge inn årene. Den hadde gått 300 tusen da den ble skrotet. Der og da føltes en ganske ny Polo som en god idé. Men nå blir det altså Golf en gang til. Det nye eksemplaret er prøvekjørt, besiktiget og har falt i smak, så i dag skal jeg forhåpentlig vis bli enig med selger om innbyttepris for Poloen, og så vil jeg antagelig i fra neste uke frese rundt i en LITT større og bedre bil enn jeg har gjort de siste årene. Såpass stor at jeg får plass til å frakte maleriene mine, som stort sett er 100x120cm. Det var det vanskelig å få til med Poloen.

Om jeg er fornøyd med valget av ny bil? Jepp, det er jeg, selv om den har en litt kjedelig sølvfarge. Den føles tightere og bedre skrudd sammen med ikke så fullt så mye blekk og hardplastfølelse som i Poloen, bråker ikke like mye innvendig, og det er til og med massasje i ryggen på førersetet. Uten at jeg skal påstå at det var det siste som gjorde utslaget. For meg blir massasjen mest en gimmick, men er sikkert god å ha på langturer. Som i praksis vil si til Østlandet fra Bergen og tilbake, en eller to ganger i året. 



Nytt er gøy. Sånn er det bare. Det er kanskje ikke alltid så veldig lurt økonomisk sett, men likevel, det gir en god følelse. En stund. For meg blir Golfen også antagelig den nest siste bilen jeg kjøper, siden jeg ikke er noen ungsau lenger. Så det føles bra å unne seg dette på sine gamle dager, samtidig som nybilen føles tryggere. Når det gjelder hestekrefter, så går jeg fra ikke altfor spreke 70 i Poloen, til ikke altfor spreke 110 i Golfen, så også det føles bra. Uten at de ekstra hestene vil påvirke kjørestilen min nevneverdig. Jeg er som sagt blitt en voksen mann, og har lite å bevise ved å kjøre hardt og fort. Stort sett kjører jeg med fokus på sikkerhet, og jeg har latt det gå sport i å bruke minst mulig bensin. Ja, sånn har det blitt. Nå mangler jeg bare en hatt og urinflekker på buksa.

Et bilkjøp er kanskje ikke det som er mest spennende for andre å lese om. Dette er jo en blogg som i utgangspunktet skal handle litt om livets mer utfordrende sider, så du får ha meg tilgitt, men en kan jo ikke alltid ha det dritt, eller skrive om dritt, en må få glede seg litt der det er mulig også. For Vannlandet handler jo tillegg om å vise fram at det går an å ha et liv etter å ha fått en utfordring. Som for eksempel en diagnose. Vi er alle mer enn diagnosen vi har fått, eller i langt flere tilfeller burde ha fått. Og det er kanskje ikke det dummeste en kan formidle. En slutter ikke å drømme, håpe, glede eller fryde seg, selv om enkelt dager kan suge skikkelig. En puster og lever, elsker og hater, ler og gråter. Slik er det for de fleste, fattig som rik. Enkelte dager får en seg en smekk, mens andre løftes en litt fram. Nå kjenner jeg rent personlig, at det kanskje kan være litt vanskelig for meg å hoste opp den største entusiasmen, når folk som har villa, hytte, hus i syden og flere biler ++ kjøper seg en Porsche til eller har brukket en negl, men på den andre siden er det sikkert noen som synes det suger at uføretrygdede som meg kan kjøpe seg en brukt Golf også. Slik er vi skrudd sammen. Ikke noe å gjøre med det.



Dagen har startet, og den tegner til å bli bra. Jeg begynner å venne meg til tanken på å leve med beinskjørhet, som jeg skrev om sist gang, og på kunstfronten er det en fryd å jobbe for tiden. Et porselensprosjekt er i startgropa, og det føles fint å hente fram igjen og nyttegjøre kunnskap jeg har samlet gjennom et liv som keramiker, selv om jeg kjenner at fallhøyden er større her enn når jeg maler. Skal jeg stille ut keramikk igjen, MÅ det være bra. Foreløpig er det mest gøy, og handler om skisser og utprøving.



Hvordan morgendagen vil bli, vet jeg ikke. Men jeg vet at ikke alt vil bli en nedtur framover. Livet kommer heldigvis også med små oppturer, selv om det kan være vanskelig å tro på det om alt en ser framfor seg er håpløshet og svarte dager. Det gjelder for meg, og det gjelder for deg. Så stå på. Dette fikser vi.

Ha en fin dag.

Bjørn

Dagens link:



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar