Barnebursdag, kinamat og leire.

Dagens frokost er unnagjort. Den besto av kaffe, en banan og litt blåbær. Ikke noe egg og bacon på meg. Til gjengjeld spiser jeg gjerne noe godt til middag. Og som den brave leser kanskje har fått med seg, er ferien mye viet til å lage mat jeg ikke har laget før. Som for eksempel Szechuan pork noodle soup, som du ser bildet av under her. Den lagde jeg forrige dagen, og den smakte hot og ypperlig, Oppskriften finner du her. Det står at du skal bruke ramennudler, men siden jeg har cøliaki og ikke tåler gluten, brukte jeg risnudler. Jeg brukte også Sambal Olelek, som valgt chilipasta. Funket ypperlig. I dag planlegger jeg også en rett fra Szechuan. Szechuan er et område i Kina som er kjent for sin sterke mat. Oppskriften finner du her. Gleder meg til å smake den. Andre menyplaner framover er fremdeles litt usikre, men jeg finner nok på noe.

I går var jeg innom atelieret en liten tur, selv om jeg har sommerferie, for å sette en keramikkovn/råbrann, slik at ting er klart for testing av glasurer når ferien er over. Og det utløste en del minner i meg. Det er nå atten år siden jeg la opp som keramiker, og det begynner å bli noen år siden jeg satte en full ovn sist gang. Noe har det likevel blitt, som for eksempel handa du ser på bildet under bildet av gårsdagens ovn. Men det er også noen år siden nå. Det var kjekt å sette en ovn, kjente jeg. Kjekke følelser er de beste.

I går var vi også hos eldste datteren min en tur, for å feire ene barnebarnets fireårsdag. Og det var selvfølgelig koselig. Kaker kom det også på bordet, som seg hør og bør. Og det var latter og gode samtaler slik det gjerne blir når familie samles.

Når det gjelder resten av ferien min, som er på fire uker til sammen, vet jeg ikke helt hva jeg skal finne på. Jeg skulle gjerne hatt noe stort å glede meg til, men det har jeg liksom ikke. Reiser av noe slag er ikke et tema, jeg blir nok gående hjemme. Litt matlaging og slikt blir på et vis derfor høydepunktene. Og jeg tror jeg kan ende opp med å kjede meg en del. Lediggang er roten til alt vondt, sies det. Så jeg vurderer å dele ferien i to, med en fjorten dagers arbeidsøkt midt i. Å gå for mye hjemme tror jeg ikke er så godt for psyken min. Det bli lett til at jeg krabber ned i litt grubling, navlebeskuelse og depressive tanker om det skjer for lite i livet mitt. Slik at det blir vanskelig å ta tilbake gamle rutiner igjen ved feriens slutt. Dette er erfaringer jeg gjort meg før, og jeg burde finne en måte å motarbeide det på, for Styggen på ryggen er aldri langt unna. Så vi får nå se. Noe finner jeg vel på. Jeg kan i hvert fall skrive litt blogg fra tid til annen, så går det et par timer der. 

Én greie jeg burde ta tak i, er å lære meg et fotoredigeringsprogram, for å få redigert og manipulert noen foto med tanke på en maleriutstilling jeg planlegger etter utstillingen med porselen, som jeg holder på med å eksperimentere meg fram mot nå. Jeg har så vidt vært borti Photoshop, men det er et dyrt program, så vi snakker nok helst om et gratisprogram. Jeg trenger bare å få en liten innføring ved hjelp av noen som kan det først. Men det kan jeg kanskje få til hos en eller annen kollega, om jeg tar meg en feriefri dag på atelieret. Det meste lar seg jo løse, om en legger godviljen til. Det var bare det å finne den godviljen da. Godvilje, pågangsmot og vilje vokser ikke alltid på trær. Noe sikkert flere enn meg har erfart. Ofte er det slik at når en har mye å gjøre, tar en tak i enda mer, mens om en kjeder seg og har lite å gjøre, er det vanskelig å stable noe som helst på beina. 

Sånn, det var nå det, mer enn dette har jeg jeg ikke på hjertet i dag. Om du nå etter å la lest, kjenner på en sterk trang til å dele Vannlandet på Facebook, så hadde jeg satt stor pris det om du fulgte opp den trangen. Jeg får alltid flere lesere når noen deler. Og flere lesere inspirerer til mer skriving. 

Ha en fin dag.

Bjørn

Dagens link: