tirsdag 31. juli 2018

I blant går tiden kun når den går til streik.




Det er tirsdag, og fremdeles ferie. Men sola er borte, i hvert all for en stund. I stedet er det vått, foreløpig bare litt. Senere i dag skal det bli våtere. Reine skybruddet. Og vi har blitt nedlesset av varsler om både den ene og den andre faren knyttet til dette de siste dagene. Slik vi ofte blir, om det skal falle litt regn, snø eller begynne å blåse. Uten at det det varsles om alltid slår til. Plutselig ligger det hele bak oss, og stormen viste seg å være et liten fjert. Hvordan det blir i dag, gjenstår å se. Men tiltroen min til værmeldingene kjenner jeg har avtatt de siste årene. Fordi varsler om ruskevær ofte ender opp i krigstyper og i kategorien «vepser fra helvete» eller «monsterflåtten suger deg tom». Ulv, ulv…

Utover ventingen på uværet, er ferien som den pleier å være. Jeg har hatt meg en helgetur til østlandet for å hilse på familie, hatt noen alenedager sammen med kjæresten og god mat her i Bergen, og nå som jeg er inne i uke to, kjeder jeg meg. Ferien har nå endt opp som alle andre dager, minus jobben. Så det blir en del tv, som viser stort sett møl og repriser nå på sommeren. Alternativt kan jeg se på andres ferielykke via FB, rikt illustrert av hvite, lykkelige smil. Enten ferien tilbringes på safari i Afrika eller på Hytta ved sjøen vises det lykke hele tiden, føler jeg. En plettfri overflate uten smuss. Alt er perfekt. Ingen er sure, ingen krangler, ingen driter flytende eller spyr, har sjuke unger som har rullet seg i brennesle, alternativt med feber og som griner og holder deg våken om natta. Det finnes ikke mygg i ferieparadiset. Merkelig nok. Og det er ingen som hater trynet på hverandre et bitte lite øyeblikk en gang. Ingen som føler at ferie suger. Ingen som ikke får feriesexen sin, alternativt slipper unna. Ingen som ikke liker maten. Og ingen tenker på at kredittkortet skal betales ned igjen etter ferien. Alle ser ut til å ha digre feite, kontoer som de bare kan melke i det uendelige. Alle er bare lykkelige hele tiden og det stråler av dem. Jeg unner dem det, ikke misforstå meg, for all del - kos dere alt dere makter - men jeg skjønner ikke hvordan dere får det til. Jeg skulle ønske jeg fikk det til jeg også.

Siden jeg ikke helt får til dette med ferien, er jeg litt usikker på hva jeg skal bruke resten av den til. Den mest fristende tanken er nå å starte opp på atelieret igjen neste uke, og så heller ta de to gjenstående ferieukene senere. For jeg kjenner at lediggangen ikke gjør meg spesielt lykkelig. Én ferieuke er greit, kanskje to også, men tre og fire (seniluke) blir for mye. Allerede nå, etter halvannen uke, begynner stemningsleiet å synke, kjenner jeg. Det er liksom ikke noe å se fram til. Bare stå opp om morran og drive dank resten av dagen. Jeg blir ikke lykkelig av sånt. Uten at jeg skal påstå at alt trenger å være lykke hele tiden, så er det i hvert fall greit med litt mål og mening når en krabber ut av loppekassa. Litt forventninger. Noe å glede seg til. For uten mål og mening er det lett å synke med i meningsløsheten, og der ligger gjerne de litt depressive tankene og venter på meg. Noe som fører til enda mer giddaløshet, og så er vi i gang. 

Nå kan det hende at ferie hadde vært bedre om jeg ikke bodde alene. For er en i en familie står en i det minste opp til litt liv og røre og dynamikk. Enten dynamikken har et positivt eller negativt fortegn, så vil det da i det minste være noe annet enn tause vegger som møter deg. Noen har glade unger som stråler av feriemodus rundt seg, mens andre har unger som kjeder ræva av seg fordi alle vennene er i et eller annet land langt borte og har det gøy. For ikke å snakke om de voksne - de som ikke er sprengfulle av ferielykke i syden - de kan krangle eller være passivt aggressive mot hverandre hjemme i det minste. Mens når en bor alene, så bor en alene. Det er ingen som pirker borti deg eller løfter deg en millimeter opp eller ned en gang, og det er ingen du kan la frustrasjonen din gå ut over. 

Selvfølgelig kan jeg tilbringe tid sammen med kjæresten, og det gjør jeg, og den tiden er god. Men siden vi ikke bor sammen, og hun har sine egne greier pluss unger som også har ferie, blir det likevel en del tid til overs i kun mitt eget selskap. Tid jeg gjerne skulle brukt på noe annet enn dypdykk i krokanisen eller med tåkeblikk foran en eller annen skjerm. Så jo, det blir kanskje jobb igjen neste uke, kjenner jeg. Om jeg ikke synker så totalt sammen før den tid, at det ikke gir mening det heller. Sånt kan jo skje. Plutselig vil en ikke noe annet enn å ligge på sofaen og lytte til muskelsvinnet.

Ja, ja, det skakke være lett. I blant går tiden kun når den går til streik.

Mer enn dette hadde jeg ikke på hjertet i dag. Så nå tar jeg bilen og freser bort til kjæresten og bonusbarna en liten tur. Kanskje det kan gi meg et lite løft. I hvert fall får jeg kaffe. 

Ha en fin dag.

Bjørn

Dagens link:




Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar