I går shoppet jeg litt. Ikke klær, ikke bil, ikke ny komfyr,
men en spinningsykkel. Jepp, så nå skal det trimmes. Om det nye tilskuddet til
husholdningen da ikke havner i boden i løpet av ei uke. Jeg vet jo at det er
det som ofte ender opp med å bli skjebnen til diverse trimapparater som handles
inn over det ganske land. Så faren ligger jo der. Men jeg får satse på at det
ikke skjer hos meg, i hvert fall ikke med det første.
Grunnen til innkjøpet, er at jeg har kols. Så jeg trenger å
holde lungekapasiteten jeg har igjen vedlike så godt som mulig. Det forsøker
jeg å gjøre ved å gå turer. Men i sommer har været vært ganske ræva, og jeg har
droppet mange av tuene pga. regn. Nå håper jeg at pedalene hjemme i mitt eget
rede skal kompensere litt for drittværet, slik at jeg får beveget legemet selv
om været suger. Noe det nok kommer til å gjøre framover også. Spesielt nå når
vi går mot høst og vinter. Det skakke værra lett.
Når jeg går tur, går jeg ikke så fort, og jeg går ikke så langt.
Men jeg går det jeg klarer, uten å presse meg så langt at jeg går lei. Slik
blir det nok med trimsykkelen også. Det blir nok neppe tråkking i polstret
sykkelbukse så svetten skvetter veggimellom, men mer som en ganske rolig
sykkeltur på flatmark en sommerdag. Motbakker har jeg ikke lunger til. Men det
er greit. Alt bevegelse er bedre enn ingenting. Det gjelder både for
blåsebelger, blodpumpa og fettansamlinger.
Det er mye en kan investere i. En kan legge pengene en måtte
ha eller låner seg til i aksjer, i en plastisk operasjon, noen vinger som Ikaros, flotte ferier, ny
bil, status der en føler status ligger, eller altså i helsa si, som jeg føler
jeg gjør gjennom nyanskaffelsen min. Og det må jeg jo kunne rettferdiggjøre,
føler jeg. Hadde jeg kjøpt sykkelen for tre år siden, er det likevel ikke
sikkert investeringen hadde gitt noe særlig avkastning. Men i løpet av de tre
siste årene har jeg fått lagt inn litt rutiner og et par små mål, som gjør at
formen langsomt har bedret seg og ni kilo har forsvunnet fra mageregionen, så nå
tror jeg tiden er moden for å steppe saker og ting opp et trinn. Så får vi nå
se. Det kan jo ikke skade å forsøke. Og blir sykkelen bare stående, får jeg legge
den ut på Finn. Det er mye av innkjøp motivert av drømmer, håp og fantasier som
havner der etter hvert, har jeg sett. Det skakke værra lett.
I dag er det søndag, og sol ute. Så siden jeg ikke får
sykkelen før i morgen og verden er full av sol, får jeg forsøke meg på en runde
på apostlenes hester etter hvert. Det skader jo ikke det heller. Og er ingen
ting å utsette. For det er jo den der greia da, som vi lett ender opp med både
den ene og den andre, at vi skal ta tak i noe bare ting faller på plass først.
I morgen. Eller neste uke. Da skal alt bli bedre, eller vi selv flinkere. Og
det funker jo sjelden. Det er det som skjer her og nå som gjerne teller. Ikke
det som kanskje kan skje en annen dag.
Sånn, da ble det litt blogg i dag. Det har vært litt stille
på den fronten den siste uka. Men nå får jeg hive meg rundt, og kanskje
motivere kjæresten til å bli med på en gåtur. Selv om hun er litt opptatt med
studier for tiden. I gammelgresk. Hun arbeider fram mot en bachelor i klassisk
filologi, med fordypning i gresk. Planen på den veien er nå å skrive en
bacheloroppgave om sex i antikken. Artig tema, spør du meg. De gamle grekerne
var nok ikke tapt bak en vogn på dette feltet, vi snakker jo om en tid før
historien om syndefallet og skammen fikk rotfeste i oss. Og vi har jo greskmytologi med for eksempel historien om Minotaurus. Minotaurus var halvt menneske, halvt tyr, og avkommet etter at Pasifaë hadde seg med en okse. hver sin lyst, sier nå jeg.
Det øverste bildet viser en skulptur jeg gjorde for noen år
siden, som fikk navnet Minotaurus.
På bilde nummer to kan du se noen notater kjæresten min gjorde en dag, for å forstå bokstaven Æ. For Æ er visst ikke bare
Rema 1000 når det kommer til gammelgresk. Det skakke værra enkelt.
Ha en fin dag.
Bjørn
Dagens link:
😉
SvarSlett