En kan bli fattigere selv om kontoen øker, men rik av ting en deler.

I dag begynner Vannlandet med et bilde av mat. Nærmere bestemt en fiskerett med inspirasjon fra Thailand, som jeg lagde til kjæresten og meg selv her en dag. Og ja, det smakte konge. Faktisk bedre enn jeg hadde forventet. Det var rein lykkefølelse å spise det. Og vel var det litt hot, men ikke verre enn at det var innafor. Så retten anbefales på det sterkeste, om du vil forsøke noe nytt. Ikke var den vanskelig å få til heller. Oppskriften finner du her.

Å lage mat jeg ikke har laget før er gøy. Spesielt om den i tillegg smaker godt. Så i dag skal jeg forsøke meg på enda en fiskerett. Ting pakker på seg i positiv retning, med andre ord.  Denne gangen blir det noe indisk med torsk og scampi. Og jeg skal bake glutenfritt nanbrød som vi skal ha ved siden. Håper det blir kjempegodt.

Jeg tenker at det å lage god mat, kanskje er et overskuddsfenomen - at i hverdagen går det nok for de fleste på saker de kjenner fra før, og som ikke tar så mye tid. Timeplaner skal jo tråkles sammen, og det er lett å tenke at det som er lettvint tar minst tid. Om en er nedstemt eller ikke har det så bra, blir det kanskje enda enklere på matfronten. Om ensomheten blir det eneste en virkelig eier, eller for eksempel depresjonen har fått klørne i deg, mål og mening har forlatt deg og du ikke ser noen annen vei framover enn angst og håpløshet. Da lager en kanskje ikke middag i hele tatt, og om en gjør, nøyer en seg med å varme en pizza.

Men det er en stor forskjell på pappizza og for eksempel den thaiinspirerte fiskeretten jeg la ut bilde av. Et hav av forskjell. Både estetisk, smaksmessig og næringsmessig. Og om en lager det selv, får en med opplevelsen av å ha fått til noe på kjøpet. At en behersker noe. Og det er en følelse en ikke skal kimse av.

Alt en får til og alt en får lagt bak seg av arbeidsoppgaver gjør stort sett godt i etterkant. Mens det en ikke tar tak i, gjerne ender med dårlig samvittighet og kanskje en nedgradering av selvbildet en har. Så jeg tenker at det å ha litt fokus på det som lar seg løse kan være veldig bra. Selv fikk jeg vasket bilen i går. Se bildet under her.

Det å vaske bilen gjorde meg lykkelig, selv om jeg tydde til maskinvask. For jeg har utsatt det en tid, og jeg likte ikke at jeg utsatte det. Hver gang jeg skulle kjøre en tur, måtte jeg først forholde meg til følelsen den skitne bilen ga meg, og erkjennelsen om at jeg ikke tok tak i jobben med å gjøre den ren. Utsettelsen gjorde meg med andre ord ikke godt. I stedet pirket den borti meg på en negativ måte, pirk, pirk. Slik blir det ofte med utsettelser eller det en forsøker å slippe unna. Å slippe unna er ikke noe som gir deg vekst eller et lett sinn. Like lite som det å lure noen gjør det. Du kan kanskje føle et snev av lykke et lite øyeblikk om du klarer å lure til deg ei krone der du ikke har rett på den, men på sikt gjør det deg ikke noe godt, tror jeg. I stedet degraderer det deg som menneske. Det lille blaffet av opptur forsvinner fort, og du må leve med at du kanskje stjal noe fra noen.

Å få til alt en vil er det ingen som klarer. Men en kan forsøke på noe av det. Å stjele ei krone fra noen er ikke en vei til å få et rikere liv. En kan blir fattigere selv om kontoen øker. Å lage seg et godt måltid og å dele det med noen, vaske bilen eller rydde litt rundt seg, er derimot et forsøk på noe positivt. Noe som kan gjøre deg rikere.

Jeg tror at om en klarer å ha størst fokus på det en får til av små ting i hverdagen så er en på god vei. I stedet for at en graver seg ned i sin egen utilstrekkelighet og dyrker den siden av seg selv. Så det er viktig å sette seg mål som er oppnåelige. Å klatre opp på en fjelltopp er derfor ikke et mål for meg. Mens å gå en liten tur er det. Å lage en kokebok er heller ikke et mål, men å lage et godt måltid i blant er innafor. Det kan jeg klare. Det er mye jeg kan klare, og mye du kan klare. Kanskje du kan klare mer en du tror.

Det blir på et vis som spiraler. En god og en dårlig. En som bringer deg opp og en som bringer deg ned. Hva vi gjør er mye hvem vi er, og hvem vi ender opp som. Og dette er jo kunnskap vi sitter på alle sammen. Men kunnskap er én ting, hvordan en bruker kunnskapen en helt annen. Jeg, for eksempel, vet at for mye sukker ikke gjør meg godt. Likevel hender det at jeg dykker ned i en pose med snop. Og slik er det på mange felt i livet mitt. Men på den annen side, så finnes det felt hvor jeg klarer å bruke kunnskapen jeg besitter til noe positivt. Enten ved at jeg aktivt får til noe, eller at jeg styrer unna noe jeg vet ikke er bra for meg. Så da må jeg forsøke å fokusere mest på det positive i hverdagen, og så ta med meg det videre der som en illusjon av ryggrad. I stedet for bare å gremmes over dypdykkene i sukkerposene, og så trøste meg med enda mer snop fordi jeg ikke klarer å ligge unna.

Og da har jeg vel skrevet nok for i dag, så nå runder jeg av på det viset jeg føler fungerer for meg:

Ha en fin dag.

Bjørn

Dagens link: