Du - en resurs.

Nå har visstnok kuldegradene kommet om natta. Heldigvis ikke i Bergen, men på Østlandet. Det betyr vel at sommeren er over, mer eller mindre. Og selv om det er surt at det er slik, er det lite å gjøre noe med. Så skal en gjøre noe med noe, får en finne et annet felt til å sette inn resursene på enn å krangle med årstidene. Om en da har noen resurser. Og det har jo de fleste av oss. Om vi kjenner etter. Det er bare det at mange av dem ligger brakk, og blir ikke benyttet eller verdsatt.

Selv er jeg glad i å lage mat, fra tid til annen. Det at jeg både liker og er i stand til det, er en resurs for meg. Som jeg utnytter. Andre har andre resurser, for eksempel til å samle mye penger. Selv har jeg lite penger, så når jeg lager mat, må jeg prøve å være litt økonomisk. Og det klarer jeg stort sett å være. Det å være økonomisk er også en resurs for meg.

I går lagde jeg mac & cheese. Med en liten vri. I stedet for å bruke kun macaroni, ost og hvit saus, tilsatte jeg to pakker stekt kyllingkjøttdeig, en broccoli og en nesten hel bunt vårløk jeg hadde liggende. Dessuten brukte jeg brødstrø over osten. Glutenfri (har ikke noe valg der). Resultatet ble ypperlig. Og jeg fikk én stor pluss en middels stor form ferdig mat, som jeg delte opp i porsjoner og heiv i frysen. Dessverre glemte jeg å ta bilde etter at de hadde vært i ovnen, men jeg husket å ta et før, så det er det som ligger på toppen over her.

Andre resurser jeg har, er det som går på det kreative. Kreativiteten går i egne øyne litt lenger enn til å kunne produsere en trolldeigfigur som nesten ligner på noe, så jeg kaller meg kunstner. That’s my trade. Ikke noe jeg blir rik av, men til gjengjeld gir det meg noe i forhold til identitet og en følelse av å beherske noe. Og det skal en ikke kimse av.

Det er mye som kan kalles en resurs. Selv ser jeg på meg selv som mer tålmodig nå enn jeg var i yngre år, og på en god dag mindre dømmende enn jeg var i ungdommen. Egeninnsikt og en viss forståelse av enkle former for kommunikasjon og mellommenneskelighet har jeg også utviklet. Det å kunne utvikle seg er en resurs. Om alt stopper opp og en kun tviholder på gamle forestillinger, myter, maktstrukturer, arr, arr, arr, og så videre i den leia, bruker en ikke resursene sine, slik jeg ser det. Så ikke alt en besitter av evner og muligheter kan puttes i sekkebegrepet resurser.

Er du alltid ettergivende og harmoniserende, er det ikke nødvendigvis noe vi bør kalle en resurs. I stedet handler det gjerne om unnvikenhet, frykt eller opportunisme.  Opportunisme er ikke alltid en resurs, selv om det kan gi en form for gevinst.

Det er mye som kan gi en gevinst på et eller annet felt, men som likevel ikke kan kalles en resurs. Liver er stinn brakke av forvillelser på dette feltet. Banker du kjerring og unger er det for eksempel ikke en resurs du bruker, uansett hvor hardt du etter hvert klarer å slå, og uansett hvor flate og underkastende du klarer å forme dem du mishandler til å bli. Og om du klarer å få igjennom viljen din på alle felt for eksempel i heimen eller på jobben, fordi du er verbalt sterk og sta, er det ikke nødvendigvis en resurs vi snakker om.  I stedet er det gjerne misbruk av en resurs - egoisme, og til tider et overgrep - pluss en mangel på empati og evne til å se andres behov enn ditt eget. Alt fortjener sitt riktige navn.

Det er lett å tro om seg selv at en ikke har noen resurser å bringe til torgs. Ingen evner, ingenting av verdi for seg selv eller andre. Spesielt om livet har gitt deg noen slag i trynet og et drivanker eller to på slep. Men ikke alt er nødvendigvis slik en tror. Selv tenker jeg at du har masse resurser. At du er stinn av muligheter og evner. Ikke alle evnene er like hos alle. Så kanskje du ikke har evnen til å bli rik, til å utnytte alle smutthull du møter på din vei, til å løpe fort eller hoppe høyt. Men du kan kanskje ROPE høyt. For eksempel til deg selv, om du har gått deg blind for egen verdi, blind for at du har resurser. Du kan rope til deg selv framfor speilet at du er verdt noe, at du klarer noe. At du har noe å dele. For det har du. Du kan rope så lenge og høyt at du faktisk hører en annen stemme i deg enn den som holder deg nede. 

Vi har alle resurser på forskjellige felt. Noen her og noen der. Jeg har det, og du har det.Vi må bare få øynene opp for dem. Og så får vi bare forsøke å benytte oss av det vi finner så godt som mulig, uten å sammenligne oss med alle andre hele tiden. 

Ha en fin dag.

Bjørn

Dagens link: