Når giddalausen styrer skuta.

Det er søndag kveld, og jeg kjeder meg en smule, etter nettopp å ha våknet etter en litt for lang middagslur. Og hva hadde jeg til middag? Jo, restene etter Gumboen jeg lagde for to dager siden. Den smakte utmerket i dag også. Så dagens råd er, at om du ikke har smakt denne retten før, og ønsker noe nytt for ganen og hot for tungen, så gå for Gumbo. Selv brukte jeg to chilier som i oppskriften, men tok med frøene, og de hakkede tomatene jeg brukte var også tilsatt chili. Men sånt kan en selvfølgelig regulere. Videre byttet jeg ut vanlig røkt pølse med chorizopølse. Noe jeg tror var veldig riktig å gjøre. Til slutt tilsatte jeg også litt vårløk.

Gumbo kan slik jeg har forstått det lages på forskjellige måter, og selv likte jeg det jeg begynte med så godt, at jeg planlegger å lage mer. Men denne gangen med kylling i stedet for scampi. Også vil jeg lage det helt fra bunnen av på originalmåten, med roux som basis. Det skal visstnok få fram en røkesmak som gir en spiss til retten. Vi får nå se. Jeg syntes det fungerte på lettvintmåten også, selv om jeg ser i kommentarfeltet under oppskriften jeg brukte at enkelte gikk nærmest i harnisk over den. 

Å lage god mat synes jeg er ganske moro. Det å oppdage nye og spennende smaker er også moro. Vel kan det kanskje ta litt tid og koste litt arbeid, men tid har vi jo alle til rådighet, i mer eller mindre grad. Spørsmålet er hvordan vi bruker den. Jeg, for eksempel, satt her og kjedet meg, og begynte å skrive litt bare for å få tiden til å gå. Det var et valg jeg tok. Jeg kunne valgt å vaske bilen i stedet, eller leiligheten, malt en vegg eller dradd på besøk til kjæresten og drukket kaffe. Det er altså ikke tiden jeg har til rådighet som styrer valget mitt i denne sammenhengen, men giddalausen. På den annen side kunne jeg vært enda mer giddalaus, og bare ligget på sofaen framfor tv resten av kvelden. Nå sitter jeg en stund her foran dataskjermen, i det minste.

Det ikke slik at jeg har latet meg i hele dag. I formiddag var kjæresten og jeg ute og gikk oss en tur. Det var mens det var opplett. Nå regner det. Og turen brukte vi en time og et kvarter på. Vel anvendt tid, spør du meg. Selv om vi ble angrepet av klegg, og selv om det spratt små froskebabyer over stien der vi gikk, så vi selv også måtte sprette litt, for ikke å tråkke på dem. Og slikt krever jo sin mann, og kvinne. Kjæresten spretter godt bortetter av både klegg og frosk, men selv opplever jeg at det er mindre sprett i meg nå enn det var i yngre år. Jeg forsøker likevel å late som om det er mer enn det er, for å virke ung. Slik er det med mye, når en blir eldre. Det er derfor vi i blant ser bestemødre i hotpants dradd godt opp i flatræva og gubber med pipestilkebein i sykkelbukser. Plaggene gjør dem yngre, tror de, innbiller jeg meg. Men kroppen sitter gjerne på en annen kunnskap og vil ikke henge helt med på bedraget. Og estetikken er jo drept ettertrykkelig og endelig. Så hvor heldig det er kan kanskje diskuteres.

Hva jeg skal bruke resten av kvelden til, vet jeg ikke. Men om jeg skulle satset penger på noe, blir det vel at det ender opp med tv før eller siden. Helst før. Sånn er det jo gjerne på kvelden. I hvert fall for meg. Så får vi se hva morgendagen bringer. Da har jeg noen forpliktelser, pluss at jeg nok handler inn til en ny porsjon Gumbo. En stor porsjon. Så jeg kan fryse ned og ha framover. Også må jeg få skiftet ei pære i frontlyset på bilen. Noe som viser seg å bli en utfordring, for på venstre side på Poloen min, må en visst ut med hele lampa først. Og det vet jeg ikke om jeg er lysten på å forsøke meg på. Så jeg må nok høre med et verksted, og håpe at jeg ikke må vente på time en måned først. De er ikke alltid like kjappe de folka der.

Sånn, da har jeg fått svidd bort noen minutter som jeg aldri får tilbake. Slik er det gjerne med minutter. Og timer. Og år. 

I morgen er helgen over. I går var vi og hilste på barnebarnet, som har hele livet foran seg, for hun ble tre år. Datteren min hadde bakt kake, og det ble en veldig koselig liten samling. Og sånn går nå disse feriedagene.

Takk for nå, og ha en innholdsrik uke.

Bjørn

Dagens link: Hørte denne på radioen i dag. Var en stund siden sist. Og den fikk meg som vanlig til å tenke på livet jeg har levd.