Mãnana mãnana.

I dag skinner solen. Og det skal den visst gjøre hele uken. Innimellom skyene. Men de får vi leve med. Solgløtt er uansett bedre enn jevnt grått og vått.

Dagen i dag blir rolig. Det eneste som foreløpig står på tapetet er handling for svigerfar, og litt til kjæresten og meg i samme slengen. Det er fast på mandager. Og på fredager. Flere ganger enn det handler vi ikke i løpet av ei uke. Og det er egentlig for mye, gitt økonomiske råd jeg har plukket opp gjennom livet og fra Luksusfellen. Én gang er det du sparer mest på, sies det. Og i hvert fall ikke småturer hver dag. Handleliste skal også være smart, så det skriver jeg. På handlelisten min denne mandagen, står det kun brød og frukt. Og det er jo ikke mye. Men skapet og frysen og kjøleskapet rommer allerede det jeg trenger, så da blir det slik. Litt kjedelig å gå på butikken med en slik slunken liste, men jeg får lete etter lykken et annet sted enn i handelsstandens bugnende hyller.

I går var kjæresten og jeg og besøkte eldste datteren min. Og til kaffen fikk vi hjemmelagede skoleboller. De gjorde meg lykkelig. Og dagen før var vi hos en bekjent og fikk is og jordbær til kaffen. Det ble jeg heller ikke ulykkelig av. I det hele tatt har det vært mye sosialisering den siste uka, og det har vært kjekt. Jeg har vært litt slapp på den fronten det siste tiåret. Men nå er det vel på tide å forandre litt på det, kanskje. Det gjenstår å se. Som så mye annet. I morgen, kanskje. Men fram til det viser seg får jeg forsøke å leve i nuet, og ikke i fantasiens framtidige sosiale utskeielser. Om en har angst, slik jeg har, er slike turer ut av her og nå ikke det beste bestandig. For de bærer ikke nødvendigvis med seg de mest avslappende scenarioer. I stedet begynner tankene og følelsene kjapt å dreie seg rundt det som kan blir vanskelig. Dette kalles bekymringer. Og bekymringer er ikke nødvendigvis det en er best tjent med. De har det med å pakke på seg, til det meste virker umulig å skulle møte. Heller ikke grubling er av det gode. Grubling og bekymringer er ikke det samme som problemløsning, forberedelser eller bearbeiding av gamle traumer. Det er i stedet noe som en selv holder seg ned med. Dette kan du lese litt om her, om du ikke tror det medfører for myebekymringer og grubling.

Liver er ikke lett. Men det bør jo leves. Om livet har endt opp med å bli kun eksistering, så bør en kanskje begynne å se flytte fokus over fra det som er skummelt eller framstår som umulig, til det som kanskje er mulig. For mye er mulig, selv om det ikke virker slik bestandig. Siv Jensen fortellerfor eksempel i denne artikkelen hvordan hennes mor nektet å sette seg ned for åmotta trygd. Og det er jo er vel og bra at hun klarte å arbeide, selv om det ikke alltid handler kun om vilje. Slike uttalelser blir i mine øyne kun noe en forsøker å gjøre politisk mynt, mens en sparker dem som ligger nede.

Det er lett å sparke nedover. De fleste av oss gjør det. Med holdninger og uttalelser eller kanskje kun et blikk. Når du nekter å se på en tigger eller en narkoman som selger bladene sine, så sparker du nedover.  Et blikk kan treffe hardt, men det samme gjelder når en ser bort og later som at noen ikke finnes, eller himler med øynene.

Et ektepar jeg var naboer med for noen år siden, var innom på en kaffe hos meg i forrige uke. Og madammen fortalte at da hun kom fra jobb en dag, ble hun gående ved siden av en narkoman på vei hjem fra bussen. Slik det var, ble de gående og prate. Og da de skiltes, takket han henne, for det skjedde aldri at noen ville snakke med han. Stor sett var han usynlig. Jeg tenker at dette sier noe om han og hans livssituasjon, men også noe om folk flest og våre holdninger. Kanskje også noe om fremmedfrykt. For fremmedfrykt oppstår ikke kun der noen har mørk hud, den popper fram over alt hvor noe er fremmed for oss.  

En uke med sol er på beddingen her vest, om en skal tro værmeldingen. Hva jeg skal bruke denne uka til, vet jeg ikke helt enda. Jeg skal på atelieret noen dager, og så blir det kanskje noen turer på apostlenes hester ut i Guds frie. Resten av tiden går vel med til rutiner: Eting og soving og tv. Men kanskje jeg skulle forsøke meg på noe nytt, denne uka. Jeg vet bare ikke helt hva enda. Blir solgløttene mange og skyene få nok, blir det kanskje noen timer på solsenga. Men det kunne vært greit med noe annet også. Kanskje jeg skulle begynne å rydde litt på loftet. Jeg fikk jo kjørt vekk masse skit forrige uke, så boden er nærmest tom nå. Samtidig fikk jeg vasket og ryddet kåken. Og det føles godt. Et tilnærmet ryddig og tomt loft ville sikkert føles godt det også. Så vi får nå se, mãnana mãnana.

Dagens bilde viser en liten blå fugl som henger i kontorvinduet mitt. Kanskje jeg bør tørke støv av den, en dag.

Ha en fin dag.

Bjørn

Dagens link: