Gud, jeg er god.

I natt var jeg i Las Vegas, der sola skinte og det var godt og varmt. Men da jeg våknet i dag morges, var det som vanlig i Bergen hvor det regner og er elleve grader ute. Så det var kun en drøm. Hva jeg skulle i Las Vegas i drømmen er jeg usikker på, men mye av tiden gikk med til å finne parkeringsplass.

Selv om det regner ute nå, er det ikke alltid det gjør det, selv ikke i Bergen. Og for et par dager siden var kjæresten og jeg og besøkte svigermor og ektemannen, som holder på med å flytte. Og da var det sol. 

Noen av dagens bilder er tatt mellom regnbygene da kjæresten og jeg gikk tur i går, men de øverste er fra hagen ved det nye stedet til Svigermor. Og der var det lett å trives. Flott utsikt, gress og en stor platting hvor vi spiste vafler. Vafler er godt. Selv når de ikke spises i Las Vegas og blir servert med en to kilos biff som tilbehør.

I dag er det mandag, og vi skal handle for svigerfar, slik vi gjør hver mandag. Rutiner er greit, synes jeg. Skulle det vært på det viset at det kom en telefon hver gang svigerfar trengte et eller annet dilldall, ville det fort blitt et pes. Å planlegge litt og så handle for hele uka i slengen, er derfor en god ting, synes jeg.

Rutiner er et hjelpemiddel, ikke en måte til å langsomt drepe livsgnisten. Det samme gjelder for planlegging. Det å planlegge funker likevel ikke alltid. Ikke alt som skjer er resultatet av god planlegging. Svigerfar planla for eksempel ikke å få et slag og havne i rullestol. Det er slikt som bare skjer, ofte helt ut av det blå. Men en kan likevel planlegge på noen områder i livet. For eksempel kan en ha en forsikring. Slik at om det verste skulle skje, har en i hvert fall økonomi i etterkant, som er en smule bedre enn det det offentlige mener du er verdt. Selv hadde jeg ikke det da helsa sviktet, og det straffer seg i dag. Hadde jeg hatt bedre råd da jeg arbeidet som keramiker, kunne jeg hatt en uføreforsikring. Det ville hjulpet på en del nå. Som det ble, endte jeg opp med dårlig råd både før og etter bråstoppen.

Mange av oss vil bli syke i løpet av livet. Fysisk eller psykisk. Eller vi kommer ut for en ulykke. Mens vi er unge, eller når vi blir eldre. Om du har god råd, kan du ved behov kjøpe deg framover i helsekøen, ved å ty til det private i stedet for det offentlige helsevesen. For jo, vi har et todelt helsevesen. Og mer av dette vil nok komme i årene framover, om en skal tro det en kan lese i denne artikkelen. Men slik er det jo over hele linja i dag. Skillet mellom fattig og rik øker, og går ikke lenger kun ved hvor dyre leker en har. Den går også ved helsen, tilbudet ved sykdom, ved hva du har råd til å spise eller gjøre på fritiden, eller ved hva du har råd til å betale av forsikringer. Selv skulle jeg gjerne tatt en meg en gåtur i dag, men dropper det nok, siden det bøtter ned ute. Og trimstudio ville jeg ikke hatt råd til, om jeg ønsket en tørr løsning, så det blir nok en rolig dag. Heller ikke har jeg råd til trimstudio hjemme i kjelleren, og enda mindre en privat trener. Så sånn er det med den saken. Penger er ikke alt, sier de som har dem. Men jeg tenker at de hjelper på likevel.

I vinter brukte jeg å ta noen daglige trimøvelser hjemme, i tillegg til gåturene mine, men det har sklidd litt ut. Og det er dumt, for det er jo tross alt gratis, og derfor innenfor rekkevidde for meg. Så planen nå er å komme i gang med det igjen, mãnana mãnana, eller i hvert fall etter ferien. Så får vi nå se om jeg klarer akkurat det, eller om det blir med tanken. I blant er det tungt å komme seg i siget. Men fram til da får jeg klare meg med gåturene mine, og eventuelt ta på meg noe regntett om det høljer ned som i dag. Det er uansett ikke så ille som i natt. Da ramlet det ned 25,4 mm i løpet av to timer. Noe av det i form av isbiter. og de gjør seg vel best i drinken, nå på sommeren, skulle jeg mene.

Nå kan det hende at du synes jeg maser mye om dette med å trimme og holde seg i form. Men grunnen til at jeg gjør det, er at jeg opplever at jeg har fått et langt bedre og lettere liv etter at jeg la om levesettet litt for ca tre år siden. Vekten har gått ned, og jeg føler meg friskere både fysisk og psykisk. Så da vil jeg gjerne dele denne opplevelsen med deg, og kanskje inspirere deg til å gjøre noe selv også, om det sitter litt inne å komme i gang. Det trenger ikke å være så mye en må gjøre, litt hjelper alltid mer enn ingenting. Kast styggen av ryggen og kjenn at livet har noe å by på for deg også, her og nå. 

For en tid tilbake dukket det opp en liten greie på Facebook, mellom alle de søte kattebildene, ferielykken og ferdigsnekra visdomsord av ymse sort. Det ble hevdet at det å trimme er bortkastet, for selv om det kanskje får deg til å leve litt lenger, så er det jo slutten av livet ditt som strekkes ut, og da er du jo likevel så gammel at det betyr lite. Du sitter jo bare der og venter på å dø, skrumpet sammen som en rosin, impotent og med treg avføring. Og hvem trenger det. Att på til kastet du bort de gode årene dine på jogging og svette, i stedet for å nyte livet.

Men dette er jo veldig feil, tenker jeg. Og selv om det kanskje var skrevet med litt humor som bakteppe, ender det gjerne opp med å bli en trøst for dem som ikke gidder å løfte på ræva. Det er mye som forkles som humor. Rasisme, for eksempel. Og stigmatisering av alle som ikke er like bra som deg selv.

Min erfaring er at effekten av en litt sunnere livsstil kommer veldig fort, og at du får den her og nå. Det vil si at en time bevegelse hver dag, gir deg 23 timer i døgnet med bedre livskvalitet. Og det må jo sies å være en bra avkastning. Lagt bedre enn lykkepiller, til og med. Og ja, jeg tok med nettene også i regnestykket, for litt frisk luft og bevegelse hjelper gjerne på søvnen også.

Og da har jeg vel messet nok for i dag, så nå runder jeg av. Kanskje blir det en tur ut i regnet på meg, før vi skal handle for Svigerfar. Jeg ble jo nesten inspirert av mitt eget mas, kjenner jeg. Gud, jeg er god.

Ha uansett en fin dag.

Bjørn

Dagens link: