I dag er det meldt sol og opp mot 25-30 grader i Bergen. Men
da jeg sto opp kl fem, regnet det, så dét løftet virker kanskje ikke helt troverdig. For nå nærmere halv syv, regner det fremdeles.
Så det ser stygt ut. Om været er like grisete som Frp’s forslag om å flagge ut selvstyret over finansmarkedet til EU, skal være usagt, men det ville vel vært
å ta hardt i å påstå det. For selv om jeg ikke er noen økonom eller
samfunnsviter, er det noe i meg som ser slike forslag som nok en bekreftelse på
at regjeringen nok ikke har fokus på de små eller folk flest, selv om de gjerne
forsøker å få oss til å tro det når valgurnene slenger seg fristende på rygg og
spriker velvilligst, lett parfyrmert med en pirrende duft av valgløfter. Og for
‘nte gang: Hva skjedde egentlig med løftet om bompengene som skulle bli mindre? Var det hit det skulle, eller er dette bare første stasjon?
Det var nå det. Grunnen til at jeg var så tidlig på’an i
dag, er at jeg jeg har vært «barnevakt» for bonussønnen noen dager. Kjæresten
min, Beate, fikk seg et opphold på sykehus, og noen må jo se etter oppkomlingen
i mens. Selv om han er femten år, er det greit å få litt middag og hjelp til å
komme seg opp om morgenen. Og i dag ville han opp kl fem, for å få unna litt
skolearbeid før skolen. Ikke verst. Er målrettet den gutten. Om det går slik
det ser ut til, kommer Beate hjem igjen i dag, og ting og tang finner vel sin
vante form igjen etter hvert, og jeg kan begynne å sove lenger om morgenen igjen. For det
er jo meg ting tross alt handler om. Ehhh … eller kanskje ikke alltid.
Det var deilig med solen som hang over oss noen dager i forrige
uke. Mye hyggeligere å gå tur i varmen, enn i møkkavær, selv om jeg fikk årets
første myggstikk. Og før Beate havnet på sykehuset, var det deilig å sitte på
verandaen hennes og steke flesket, ta en kaffe og snakke sammen om løst og fast.
Så jeg håper været går seg til igjen. Livet er best når det nytes.
Utover nevnte utfordringer, går ting sin vante gang. Jeg er den jeg er, på godt og vondt. Samtidig er jeg inne i uke nr. to av antibiotikakur nr to, og flåttbittet jeg fikk gir nå lite
signaler om verken det ene eller andre. Så jeg håper borriolosen har tatt repern
og lar meg være i fred framover. Det er jo ikke akkurat slik at jeg trenger
den. Det er mye en trenger. Men det enda mer en ikke trenger. Borriolose er bare en av dem.
Liten liste over andre ting jeg ikke trenger:
Halsbrann
Dataproblemer
Drama
Brunsnegler
Naboer med hammer
Rykter
Om du vil, kan du lage deg en egen liten liste over ting du
selv ikke trenger. Og om du vil, kan du også se hva du kan gjøre for å slippe
dem. Enkelte ting lar seg gjerne løse, om en tar tak i det. Selv om naboer med
hammer kanskje kan være uhelbredelig.
Dagens bilde er det yngste datteren min som har tatt.
Ha en fin dag.
Bjørn
Dagens link:
Problemet med naboer med hammer er absolutt uløselig :) For selv om naboen flytter, kommer det bare en ny, med hammer.
SvarSlettNå ja. Man kan vel si at naboen har verktøy i kassa si?
Klem 😊
Naboer kommer og går, og sånn er det mye her i livet.
SlettHa en fin dag blant epleblomstene, Annemor.:)
Bjørn
Fint å lese om livet ditt bjørn ☺️ Og du gav meg som vanlig noen smil 🙂
SvarSlettHei Molly. Så artig at du tittet innom i dag, for jeg drømte om deg i natt. Du sto utenfor teateret i Bergen og delte ut noen pamfletter. Og du var bare smil.:)
SlettHa en fin dag.:)
Bjørn