Ha en godt nytt år.

Det går mot nyttår. Og ute blæs det så det rister i huset. Snøen er borte igjen, og lyspæra i taket på kontor/akvarierommet mitt har tatt kvelden, så jeg sitter her og skriver i tussmørket. Men det er lite med troll og tusser å se her likevel, i denne blå timen, også kalt Madrugada.

At nyttår står for døren, betyr at snart er det tilbake til hverdagen igjen. Og i år frykter folk at økonomien skal bli dårligere, kan en lese i en nettavis. Jepp, det lot seg gjøre å lese det. For ikke alt er lagt opp slik at du må betale for å lese nyheter enda, selv om det strammer seg til. For ikke lenge siden sto det en artikkel i en avis om hvordan de med dårlig økonomi kunne få det litt bedre. Men du måtte betale for å få lese det som sto av råd, så der har du den. Jeg vet ikke om et av rådene var å ikke bruke pengene på ting som lover noe på nett, for mmmnei, jeg betalte ikke.

En annen ting en kan lese gratis i dag, er at en gruppe gatekunstnere henger opp bilder rundt i Bergen, og oppfordrer folk til å stjele dem. Uten at jeg kan se at det er å stjele om en blir bedt om å ta noe med seg. Hva jeg ellers skal mene om saken vet jeg ikke helt, men de fikk da litt blest rundt seg selv og kunsten sin, noe som ikke er lett i dag. For media liker best å skrive om negative saker, ser det ut til fra mitt ståsted. Noe som igjen er med på å forme oss. Og får oss til å frykte ting som økonomien eller flyktninger eller mat av forskjellige kategorier. Sist var det bacon. Men betale for frykten skal vi.

Nå som det går mot nyttår, er det kanskje for noen slik at de tenker tilbake på året som har gått. Og skal jeg selv gjøre det, så må jeg konsentrere meg litt, for årene og dagene går liksom i ett, og det er litt vanskelig å skille det ene fra det andre. Men sånn jevnt over tror jeg året har gått stort sett greit. Og selv om det har vært noen bumper, så har det også vært noen rette strekninger med fart og vind i håret.

Når det gjelder året som kommer, håper jeg det også blir til å leve med. Både på privaten, med helsa og med tanke på mitt kunstneriske liv. Jeg har kanskje en tendens til å bekymre meg i blant, men på den andre siden er jeg ofte optimist også. Om noen dager skal jeg for eksempel til øyelege, fordi jeg for en stund tilbake fikk påvist en mulig bindevevsykdom de kaller Pseudoxanthoma Elasticum. Denne tilstanden kan i verste fall blant annet føre til tap av synet. Men foreløpig ser det greit ut (ha ha, ser greit ut, tok du den?) så jeg har ikke begynt å bekymre meg altfor mye. Det går nok bra. Og det er jo likevel nok av andre ting en kan bekymre seg over, så det skal nok ikke stå på det i året som kommer.

Selve nyttårsaften blir det kun kjæresten og jeg som feirer sammen. Så den blir ganske rolig, og det synes jeg er greit. Ingen fyllekule, selv om det kanskje blir en juleøl og en liten akevitt til maten. Og raketter og sånt har vi ikke svidd hundrelapper på, så jeg slipper å få en sånn en i øyet i hvert fall. For vi sitter nok inne klokka tolv og ser på showet gjennom vinduet. Men litt pinnekjøtt havner nok på tallerken i løpet av kvelden, og dressen må vel tres på kroppen, selv om øverste knappen i buksa byr på en utfordring, og hvitskjorta kanskje har begynt å gi assosiasjoner i retning en litt trang kondom over noe litt for mykt. Sånn er det, men ingen grunn til å henge seg i slipset av den grunn. Slaget om kiloene er ennå ikke tapt, og snart kommer våren og jeg begynner å gå turer igjen.

Til slutt vil jeg ønske deg som leser Vannlandet et godt nytt år. Jeg håper året som gikk ikke ga deg for mange utfordringer, og at året som kommer vil bringe deg mange gleder. Kanskje mistet du noen du var glad i dette året, kanskje får du fortsette å være glad i noen du har kjær, eller kanskje du vil møte noen du får vokse sammen med i året som kommer. Livet er det det er. Det gir og det tar. Det byr på gleder eller sorger og både og, pluss litt av hvert og enda mer. Det er greit å drømme om et liv, lov til å sørge over et liv, lov til å lengte og til og med lov til å frykte livet. Alt har sin årsak. Men alt har også en konsekvens. Så innimellom alle følelser en måtte kjenne på, er det greit med litt realitetsorientering i tillegg. Tenk litt på det. For ofte ender en da opp med å kunne titte litt nærmere på hvordan en forholder seg til det som er, og kanskje kan en da på en god dag se at det finnes litt å hente der. Uansett får du ha lykke til.

Dagens bilde fikk tittelen Madrugada, og er et av de første bildene jeg malte. Men det finnes ikke lenger. Jeg malte over det. For slik er det i blant, at noe må vike for at noe nytt skal få plass. Slik natt må vike for dag i den blå timen. At maleriet Madrugada ikke finnes mer, betyr likevel ikke at prosessen med å male bildet var bortkastet. Og slik er det kanskje med livene våre også. Det at noe ble borte, betyr ikke at det var bortkastet tid mens det varte. Så ta vare på det du møter eller får gi av verdi i året som kommer. Invester i dagene dine, gled deg over det gode du har møtt, eier eller ser fram til å møte, og ikke bli som avisene, som lever av dårlig nytt. Livet er mer enn dårlig nytt eller skrytebilder på FB. Og det er du også. Samtidig er du mer enn det du kan ta på eller vise til her og nå, du er også alt det du har gjort, tenkt, følt og drømt, alle tårene, alle kjærtegnene, latteren, sinnet, trøsten du ga noen, alt sammen er deg. Og enda mer skal du bli i året som kommer.

Ha et godt nytt år.

Bjørn

Dagens link: