Kvinnesyn og akvariefisk.

I dag tenkte jeg å starte med noen linker til det som illustrerer kvinnesynet enkelte menn fremdeles har. Det har jo vært skrevet mye i det siste om opplevelser kvinner har fått erfare, under hashtagen #jeg har opplevd. Historiene handler mye om hvordan jenter og voksne kvinner føler seg objektifisert og nedverdighet av oss menn, gjennom at de blir plukket på, får forslag eller annet de ikke har bedt om. Selv kan jeg forstå at unge gutter i puberteten i blant kan trå litt over der de burde gått mer forsiktig fram, for alt skal jo læres, og lærer gjør en ofte gjennom tydelige tilbakemeldinger, som for eksempel et nei. Men voksne menn burde ha lært litt mer enn det ser ut til at enkelte har, og burde vel visst litt om hvor grensene går før de ender opp med å trå over dem. Og det vet de nok, men de skiter i det. Så da står vi vel i hvert fall igjen med respektløshet som beskrivende kvinnesyn og menneskesyn, selv om noen mer frodige beskrivelser også kanskje kunne vært på sin plass når en er innom temaet.

Det er selvfølgelig ikke slik at testosteron er et forbudt stoff, men det er heller ikke slik at testosteron kan brukes som en unnskyldning når en velger å presse seg på andre mennesker. Vi burde nå være forbi tiden da menn forklarte bort sitt kvinnesyn med å kalle sine valg et behov, eller med at menn må, mens kvinner kan. Vi har alle rett til å si ja, men vi har alle også rett til å si nei. Og vi kan alle starte en tilnærming hvor vi spør personen vi liker om hen for eksempel vil ta en kaffe, istedet for å spørre om vi skal pule. Vil ikke den spurte drikke kaffe med oss, bør vi godta det, og kanskje erkjenne at det ikke blir noe sengekos heller. Og så stille trekke oss tilbake uten aggresjon.  

Ved diverse idrettsevenementer er det vanlig å bruke lettkledde kvinner. Enten det gjelder kampsport eller Formel 1, bare for å nevne de jeg kommer på i farten. Hvorfor kvinner skal kle delvis av seg og gjøre seg innbydende i slike settinger er vel ikke så lett å begrunne på et intelligent vis. Men det blir gjort igjen og igjen likevel. Nå har bilmessen i Shanghai innført forbud mot panserpiker, men om det i praksis førte til så mye forandring er vel litt usikkert. Jentene er der fremdeles, og det settes krav til utseende fremdeles. Et krav som nok ikke kreves overfor mannlige selgere under samme messe. 

Nå er det ikke slik at det bare er litt enkle menn med uregjerlig pikk og lite hjerne som oppfører seg som neandertalere i møte med kvinner. New Zealands stasminister fikk etter hvert en tydelig tilbakemelding etter å ha plukket på en servitrise på en kafé. Mens amerikansk politi nå etterforskes i forbindelse med sexfester med prostituerte. Så samfunnslag og stilling er nok ikke det styrende når det kommer til de valg enkelte menn tar. Så da handler det gjerne mest om kvinnesyn da. Det blir vanskelig å forklare det på annen måte. Og det igjen får meg til å lure på hva som skjer når enkelte menn reagerer negativt på slike spontane uttrykk som det ”#jeg har opplevd” jo er. Burde det ikke vært mer på sin plass å lytte og ta til oss historiene og hvordan de har blitt opplevd, i stedet for å henge oss opp i og forfekte at det må da være lov til å plystre etter en vakker dame.

Men det var nå det. Nå vil jeg snakke om fisk i stedet. Akvariefisk er en mer aktiv del av hverdagen min enn nedverdigelser av kvinner, og tar derfor også større plass.

I går skrev jeg at planen var å stokke litt om på innbyggerne i akvariene mine i løpet av dagen, og det fikk jeg gjort – yeii! Ett kar ble tømt, min samling av fisk fra Malawisjøen har blitt gitt bort, og fiskene fra Tanganyika har fått større tumleplass og antagelig mer glede inn i hverdagen. Noe de tydelig viste. Testosteronnivået i det nye karet må ha nådd uvanlige høyder, for det ble mye lek og pardannelser. Noe som er veldig moro for meg å få se. At fiskene trives er viktig for meg.

Etter at jeg stokket om på karene, sitter jeg nå med et akvarium jeg ikke lenger har bruk for. Jeg kan jo selvfølgelig legge det ut for salg på Finn eller en nettside for akvarister, men i stedet har jeg lyst til å gi det bort. Så er det noen i Bergen som leser dette og har lyst til å begynne med akvarier som hobby eller trenger et kar til, så kan de altså få en 110 liter av meg. Det følger med originalt bord. Pumpe følger dessverre ikke med. Jeg har også en 64 liter som noen kan få, om de vil. Her føler det ikke med originalt bord, men jeg har et lite Ikeaskap (høyde som tv-benk) som kan følge med. Dette karet har pumpe som virket helt fint da jeg tømte det for en måned tid siden. Begge karene er av merket Juwel, og pumpen i det minste er også original Juwel. Om noen er interesserte, kan de også få med bakterier til pumpen så karet kan kickstartes, i stedet for at de må vente i flere uker før det kan settes inn fisk. 

Og da har jeg vel skrevet nok for i dag, så da er det kanskje på tide å runde av, etter bare litt nerdeprat først:

Bildet under her viser et par av Tanganyikafiskene mine - Neolamprologus multifasciatus – verdens minste ciklide. 

Gruppen med multier jeg har nå, er vel på rundt tretti, tror jeg, det er litt vanskelig å telle. Disse fiskene er sneglehuslekere. Det vil si at de bruker tomme sneglehus til å legge egg i. De er også en veldig artig fiskesort å følge med på, det skjer alltid noe. Enten krangler de litt, leker – som betyr å ha sex - eller de graver i sanden for å oppnå det de mener er det perfekte stedet for sneglehuset de har valgt seg ut. Dette er ikke en fisk som står stille og bare ser på deg fra andre siden av glasset, det er full rulle hele tiden. I tillegg er de tøffe, og angriper langt større fisk enn de selv er, om noen kommer for nærme.

Den andre fisketypen fra Tanganyika jeg har nå, er Paracyprichromis nigripinnis.

Dette er en fisk som liker seg best i gruppe, akkurat som multiene. Jeg har tre voksne individer, og fire yngel på et par, tre måneder, men håper på mer yngel etter hvert. I stedet for å legge egg i sneglehus, er nigripinnisene munnrugere. Det vil si at hunnen bærer de befruktede eggene i munnen og lar dem klekke der. Og så bærer hun ynglet også i munnen en stund. På den måten får avkommet en fordel i forhold til andre typer yngel, siden de er litt større når de slippes enn de ville vært om de ikke ble båret fram av moren. I tillegg til at de ikke blir utsatt for eggrøvere.

Ah, jeg elsker å snakke om akvariefisk.

De to øverste bildene er fra en utstilling jeg hadde for en tid tilbake, som jeg kalte synlig/usynlig. Du kan om du vil se video fra utstillingen her.

Ha en fin dag.

Bjørn

Dagens link: Slik ble det nye akvariet seende ut.