Mens jeg putler med mitt

Det går mot helg. Og i natt sov jeg dårlig, så jeg velger å bli hjemme i dag og arbeide litt her, i stedet for å gå på atelieret.  For slikt kan jeg gjøre, heldige meg. Kanskje kan jeg ta meg en strekk litt utpå dagen også, om behovet blir for sterkt.

I det siste har jeg hatt noen slike netter med lite søvn. Det er kanskje ikke så mange av dem, men likevel nok til at jeg legger merke til en økning i antall. Jeg har heller ikke like mye positiv energi som jeg hadde for en stund tilbake. Så det krever mer tiltak å få gjort ting nå, enn for eksempel for en måned siden. Det betyr ikke at jeg er deprimert eller på vei til å bli det, tror jeg, men mer at stemningsleiet har lagt seg et par hakk lenger ned på skalaen. Et sted må det jo tross alt ligge. Hvorfor det er slik akkurat nå, vet jeg ikke, men det er et mønster jeg har. En form for syklus. Ting som går opp må komme ned. Og så er det slik en stund, før jeg får en boost og blir full av energi igjen. Jeg liker periodene med energi best, men forsøker å få noe ut av de andre periodene også. I perioder hvor energien ikke roper hurra får jeg god hjelp av rutiner og struktur. Disse hjelperne er langt mer å stole på enn spontaniteten, når ikke alt er i hundre. For spontaniteten ber meg om å utsette ting. Og det blir det ikke mye matnyttig av.

Så selv om jeg akkurat nå ikke er så energisk som jeg vet jeg kan være, forsøker jeg å få noe til. Det vil si at jeg putler med mitt. Kunsten min og akvariene mine og livet mitt generelt. Og i går fikk jeg gode tilbakemeldinger på utstillingen jeg arbeider mot nå fra to av medarbeiderne mine. Det gjorde godt med en bekreftelse. For arbeidet jeg holder på med er nytt territorium for meg, og gjør meg til tider usikker på egen dømmekraft. Du kan lese litt om hva jeg holder på med et sted inne i det her, om du har tid og lyst. Hvis ikke kan du gjøre noe helt annet. Ta deg en kopp kaffe eller løpe en tur, for eksempel. Det skal ikke stå på mulighetene.

Samtidig som at prosjektet jeg holder på med er nytt landskap for meg, er det kanskje også litt nytt for folka rundt meg. Og nye ting kan være en utfordring i blant. Det finnes et anker og en vinsj i oss alle som forsøker å holde oss igjen og dra oss tilbake til trygge farvann, om vi velger å bevege oss utaskjærs. Og noen ganger holder vi igjen andre også. Kanskje fordi fornuften vår sier oss at det er riktig å gjøre det. Men fornuft er ikke et berg av en sannhet som er lik for alle. Og vi har alle vår agenda når det kommer til å forsvare vår sannhet, hvor motivene for å stige opp på barrikadene i blant er diffuse til og med for oss selv.  

Her kan du lage en liten liste på tre punkt, med helt nye valg du virkelig ønsker å ta eller har tatt, hvor valgets natur gjør at noe i deg holder/holdt igjen:

1

2

3

Og her kan du lage en liste på tre punkt, hvor andre holder deg igjen:

1

2

3

Og så kan du tenke etter om hvem som egentlig har ansvaret for ditt liv og dine valg.

Nå er det jo ikke slik at vi ikke skal ta i mot råd, selv når det til syvende og sist er vi selv som må velge ting. Råd og forslag er kjempebra og hjelper oss framover. Selv er jeg helt avhengig av andres øyne på ting. Enten det er en kollega sine øyne, eller kjærestens. Å ikke lytte til råd i det hele tatt er både feigt og dumt, spør du meg. Men kunsten er selvfølgelig å velge riktige rådgivere. En trenger ikke å ta i mot råd fra alle som påberoper seg å ha en mening. For på samme måte som ikke alle råd er gode, så er heller ikke alle rådgivere gode. Det gjelder å skille klinten fra hveten. Noe jeg føler at jeg har klart å gjøre. De rådgiverne jeg slipper til i livet mitt nå ønsker alle å tilføre meg noe. Ikke ta fra meg noe. Det betyr likevel ikke at jeg alltid må være enig med dem eller gjøre som de foreslår. Det betyr kun at jeg får muligheten til å lytte til gode innspill og får flere valgmuligheter.

Og det var det, ha en fin dag, tudelu.

Bjørn

Dagens link: Fatty Boom Boom