Vinger

Dagen startet sent, men det er ikke noe å henge seg opp i. Poenget er at den startet.  Og kaffen kom i koppen, ræva ble plassert på stolen og pc-skjermen begynte å lyse og møtte blikket mitt. Ingenting her som gjør dagens noe trege igangsetting uvanlig. Med andre ord, rutinene er på plass. Dette settet av handlinger som holder meg også på plass. Veven i tilværelsen min. Balansen. Forutsigbarheten og tryggheten hånd i hånd. Skal en først leie noe annet enn en kjærest eller et barn, så ligger trygghet og forutsigbarhet godt i hånden, kjenner jeg. Lite kloring eller kniping eller brenneslefølelser fra den kanten. Og siden ungene mine for lengst har flyttet ut, og barnehendene har blitt store og neppe vil leies av en pappahånd lenger, får rutinenes misjon være om ikke noe å klamre seg til, så i det minste saltet i min hverdags rett. Eventuelt hint av chili får komme senere utover dagen. Enten det nå er jeg selv eller andre som tilsetter den. For alt er ikke forutsigbart, uansett hvor tett en vever sitt nett av rutiner. I blant skjer det ting en ikke hadde forutsett. Stort eller lite. Godt eller vondt.

I dag er jeg ikke på atelieret. Om så var, hadde jeg ikke sittet her nå og hakket på tastaturet. Jeg hadde i stedet svingt min kårde, min pensel, og satt spor etter meg på et lerret. Men det får være til en annen dag. Denne dagen skal fylles med mer huslige gjøremål. Fram til i kveld, hvor jeg skal overvære en liten teaterforestilling. En amatøroppsetning hvor kjærestens datter er med. En ung jente som har mange jern i ilden. Teater, speider, kor, klatring og skole, ved siden av alt dette som har med venner å gjøre. Sjøl har jeg i blant nok med rutinene mine. Det er ikke sikkert jeg klarer å fullbyrde dem en gang. Så der har du den. Det er forskjell på ung og gammel. Selv om kjæresten sier jeg kan slutte å bruke ordet gammel for å beskrive meg selv. Og det har hun vel rett i. For skal jeg beskrive meg selv finnes det jo mye annet jeg kan ta i bruk av ord og vendinger. Og det er jo ikke akkurat slik at jeg er tom for ord.

Selv om jeg ikke har like mange jern i ilden som ungdommer gjerne har, så er jeg ikke helt tapt bak en vogn. Dagen er full av potensielle gjøremål som bare venter på at mine lett aldrende hender skal settes i arbeid. Eller jeg kan velge en av mine mange skjermer og sitte eller ligge og stirre på dem. Det er mye å velge mellom. Ett alternativ som ikke er så veldig krevende med tanke på aktivering av hjerneceller finner du her. Men hjerne er ikke alt. I blant er det helt greit med sparebluss og et tomt blikk. Så klikk deg inn på det røde "her" du nettopp leste forbi og heng deg på, timene går som en vind. Og kanskje kommer det en rev. Sitre, sitre, livet er spennende.

Teoretisk oppgave for mennesker som ikke har annet å gjøre en mandag i juni: Om du tømmer hodet fullstendig for tanker, hvor kommer da tanken fra som begynner å fylle den opp igjen?

Litt å tenke på for yogaentusiaster det der. Selv er jeg ikke en av dem. Min kropp har nok å gjøre med å forfalle. Det eneste som kan minne om yo-ga i mitt liv er yog-hurt, men det ble vel egentlig et noe dårlig ordspill. Litt på linje med nødrim, bare mye, mye verre.

Eksempel på god yoghurt: Eksempel.

Kaffekoppen min er tom, og gruten i bosset. På tide å avrunde disse om ikke bevingede ord, så i det minste noe vingestekkede tanker.  Om du lurer på hva vingestekking er, så er det å fjerne håndleddet og samtidig de ytre fjærene på en fugls vinge, slik at den ikke kan fly mer. Noe som er brukt på tamfugl, som for eksempel endene en finner i enkelte parker.  Vi mennesker er oppfinnsomme når vi vil. Og vi vil. Vi finner på ting hele tiden. Og har vi ikke noe annet å finne på så finner vi på noe faenskap. Det er derfor det sies at lediggang er roten til alt ondt. Men det sies så mye. Verden er full av forståsegpåere.

Ha en fin dag.

Bjørn

Dagens link: Fly away.