Tre gamle menn drikker kaffe.

For ukes tid siden sendte jeg en melding til en kollega jeg ikke hadde sett på Facebook på en stund. Er jo greit å høre etter i blant, om en fornemmer at noe har forandret seg, i tilfelle det er noen som ikke har det så greit. Men her var ting helt i orden. Vedkommende var bare gått lei av fjesboka. Og det kan en jo forstå. Men denne lille etterlysningen min resulterte i at vedkommende spurte om vi skulle møtes til en kopp kaffe i byen en dag. Og nå gjør ikke jeg så mye av den slags. Det stopper gjerne opp med slike planer fordi jeg er plaget med angst. Og det ble ikke bedre etter at pandemien kom til landet, det spøkelset henger også over meg, siden lungene mine ikke ville tålt en runde med korona så godt. Men denne gangen takket jeg likevel ja. Og det er jeg glad for at jeg gjorde. For i tillegg til oss to, hadde vedkommende også invitert en tredje kunstnerkollega.

Tre gamle menn fant seg hver sin kaffekopp og satte seg ved et bord på et bakeri i Bergen by. For jo, vi har blitt eldre. Ikke til å komme bort i fra det. Og det har gått noen år siden sist gang vi så hverandre. Men praten gikk lett mellom de gamle mennene, tiden fløy fort og vi ble enige om å gjenta det. På vei ut møtte vi på en tredje kollega, som da hun fikk høre om planene våre gjerne ville være med på kaffetreff hun også. Så dette tyder bra.  Det har jo vært minimalt med sosiale treffpunkt etter at jeg ble pensjonist, og det at pandemien dessverre ramlet nedover oss samtidig. Så nå kjenner jeg meg litt oppløftet, men det er jo ikke den verste følelsen en kan kjenne på. Og alt bare pga en liten melding på messenger. Jeg tror jeg må bli flinkere til selv å ta kontakt med folk. Det skal jo mye til at de plutselig står og ringer på døra mi. Så om du har det litt på samme måten, og til tider kanskje føler deg litt alene, så er dette et tips: gi et ord til noen og se hva som skjer. Kanskje skjer det ingenting, men kanskje kan det lede til noe bra også.

I Bergen er det kaldt for tiden, selv om det er litt mildere i dag enn i går. Men jeg har kjøpt meg ny vinterjakke og er veldig fornøyd med det. Mens inne har jeg det varmere i år enn i fjor. Jeg sparte kanskje noen kroner på å sitte og fryse i fjor vinder, men det var ikke spesielt trivelig. Så i år står ovnen på 21 grader i stedet for 17-18 og jeg har nok av lamper på om kvelden til å gjøre det litt trivelig rundt meg. I fjor var det også slik at når strømmen var på det dyreste, ville jeg ikke bruke komfyren, så da ble det kald mat de dagene. Men i år driter jeg i strømmen og lager meg det jeg har lyst på. Litt ansvar for egen trivsel og helse må en jo ta, hvis ikke kan dagene fort bli tunge og mørke. Noe mange nok opplever for tiden, om en skal tro det som står i avisen om fattigdom og matkøer. Eller andre ting folk sliter med. Mange er ensomme og sitter med sine egne tanker uten å ha noen å dele dem med. Da kan tanker og følelser fort vokse en over hodet. Selv klarer jeg meg jo egentlig bra selv om jeg ikke tar helt av med strømsparingen lenger, og jeg har både barn og en kjærest jeg kan prate med om det er noe som tynger meg. I tillegg har jeg en annen kunstnerkollega enn de nevnte, som jeg treffer over en kaffekopp ukentlig. Så egentlig er jeg vel blant de heldige. Jeg har utfordringer jeg som alle andre, men jeg har funnet en måte å leve på som passer for meg og som gjør at jeg takler det relativt greit nå. Løsningen er vel å leve livet etter de forutsetningene en har, og ikke etter de en skulle ønske at en hadde, eller føler at andre forventer av en. 

Keramikkurset jeg har holdt i det siste er nå over. Kun en glasurbrenning igjen, så får deltagerne komme og hente arbeidene sine og sole seg i hva de har fått til i løpet av disse ukene. For sole seg har de grunn til. Bilder kommer her eller/og på Facebook senere.

Dette med å holde keramikkurs har også vært et løft for meg. Selv om det faglige påfyllet ikke har vært i fokus for min del, siden jeg ikke har arbeidet med mine egne ting, har det mellommenneskelige vært som en vitamininnsprøytning for min mentale trivsel. 

Nå er vitaminer noe jeg har hatt et underskudd av i forhold til fysikken også, jfr legen min, men nå har jeg spist frukt og grønt hver dag i noen måneder, så det hjelper på den fysiske biten også. Jeg har fått mer energi. Og jeg føler angstnivået har sunket litt. Så der er enda et tips til deg som måtte kjenne på at ting er litt tunge fra tid til annen: fokuser litt på HVA du spiser, ikke kun AT du spiser. For mitt vedkommende har det ikke ledet til at sjokolade eller chips har blitt bannlyst, frukt og grønt har i stedet kommet i tillegg. Og det funker bra så langt.

Og da har jeg vel skrevet nok for denne gang.

Er du i Bergen og er på jakt etter julegaver, så stikk innom Galleri VOX sitt nye galleri i gågaten. Kanskje kan du finne noe der som ikke alle andre har.

Bildene i dag viser fullmåne over Bergen tatt i går, og fra arbeidet med en skulptur jeg laget for noen år siden. Det er mye vold en kan lese om på nyhetene i dag. Selv opplevde jeg min del av det i barndommen. Så skulpturen fikk tittelen "Argument".

Ha en fortsatt fin dag.

Bjørn

Dagens link, "Hjernen er alene":