Det er søndag, og jeg har som vanlig startet dagen med en kopp kaffe og gjennomgang av aviser via dataskjermen. Dvs de nyhetene som ikke er merket med et + og stengt for alle som ikke vil betale. Og dem er det jo mange av. Spesielt «nyheter» som omhandler helse, underliv, seksualitet eller noe som skal minne om å være morsomt. Blant de nyhetene som er åpne for alle å lese, er det mye som handler om krig for tiden. Og jeg skjønner egentlig ikke hvorfor jeg velger å lese om krig, alternativt se videoer fra dem, så tidlig på dagen. Det er jo vondt å se på, selv om jeg velger bort det verste. Å være litt oppdatert rundt det som skjer i verden tror jeg er greit, men hvor mange lik av voksne og barn pakket inn i hvite laken trenger jeg egentlig å se for å forstå at ting er ille og at noe bør gjøres?
Nå har jeg uansett gjort meg ferdig med nyhetene for nå, og har begynt å skrive dette. Nærmest som en motreaksjon, for å snevre inn virkeligheten litt. En trenger det i blant. Og noe skal en jo gjøre. I går gjorde jeg rent i leiligheten og fikk gjort unna noen klesvasker. Jeg fikk impregnert en allværsjakke som aldri helt holdt det reklamen sa den tålte av regn og jeg fikk skiftet sengetøy. Det gjør godt å få unna litt oppgaver i blant, selv om jeg nesten får dårlig samvittighet over å føle på ting som er bra når folk andre steder i verden lever under forferdelige forhold og kan bli skutt eller sprengt i fillebiter hvert øyeblikk. Men sånn er vi heldigvis innstilt, at vi klarer å sjalte ut det verste innimellom, så det blir rom for litt positive ting også. Så får vi heller deale med den lille dårlige samvittigheten en kan føle på fordi en har det relativt bra mens andre lider. Selv om jeg føler at akkurat dette siste utsagnet framsto som en smule kynisk.
Kynisme eller overlevelsesstrategi, virkeligheten er som den er selv om den til tider er subjektiv, og en trenger kanskje å avlede litt tanker og følelser i blant.
I dag blir det ingen rengjøring av kåken. I stedet skal jeg lage middag til kjæresten og meg selv. Litt enkelt denne gangen. Saritas mango curry på glass, tilsatt kylling. Jeg fortrekker å lage ting fra bunnen av, men innimellom er det greit å ty til noe som er enkelt å få til og går kjapt. Og denne retten er faktisk ganske god til å være ferdigmat, sammen med ris, litt mango chutney og en enkel tomatsalat med rødløk og fetaost. I tillegg har jeg satt på mer varme i huset. Til vanlig ligger temperaturen på 20 grader nå for tiden, men i dag har jeg satt termostaten på 22. Litt stas må en gjøre på folk en får til middag. Selv om det blir litt ferdigmat, så trenger en ikke å la folk fryse samtidig.
Forrige vinter var det andre tilstander her. Da sparte jeg mye mer på strømmen, og temperaturen inne lå på 17 -18 grader, og jeg hadde få lyskilder på. Det var lite koselig. Så i år har jeg bestemt meg for at denne vinteren vil jeg ikke fryse eller sitte i halvmørke, selv om strømmen er dyr.
Nå vil noen kanskje si at 20 grader inne er synonymt med å fryse, men med litt ull innerst mot kroppen går det fint, føler jeg. En må jo ikke nødvendigvis gå rundt barbeint kun iført T-skjorte hele året.
Det går mot jul. Noe mange gleder seg til, mens andre gruer seg til. Selv er jeg sånn midt på treet, og gjør ikke så mye ut av det lenger. Kjæresten, derimot, har fått opp lyslenke på verandaen allerede. Og fryder seg over lyset som skinner inn i stuen hennes. Og det er jo kjekt. Jeg leste et utsagn fra en psykolog som hevdet at å starte julen tidlig, for enkelte vil gi en lykkefølelse og kan motvirke vinterdepresjon. Mens for andre blir det et irritasjonsmoment. Noen føler seg jo ikke helt vel om de ikke har noe å irritere seg over. Helst noe som naboen gjør. Noe annerledes enn det de selv villa valgt. Selv kan jeg i blant irritere meg litt når butikkene starter julen for tidlig, men det er en irritasjon som mye er trigget av andres utsagn, har jeg begynt å forstå. Det er veldig lett å hive seg på irritasjon andre føler. La seg rive litt med. Som når en er ute i trafikken og noen ikke bruker blinklyset i en rundkjøring, så en blir nødt til vente 3 unødvendige sekunder før en trygt kan kjøre videre. Det har jeg forstått mange irriterer seg over. Så det gjør jeg også. Det handler tross alt om tre sekunder jeg aldri får igjen.
Og apropos kjøre videre, så får jeg vel avslutte dette og skifte gir nå. Jeg skal tross alt ha en middagsgjest i dag, og ting gjør seg ikke selv.
Det ble kanskje ikke et veldig spennende blogginnlegg dette, men det var heller ikke intensjonen. Jeg bare liker å sette meg ned å skrive litt om smått og stort i blant. Livet i seg selv er jo heller ikke så veldig spennende hele tiden. Det meste handler om rutiner, plikter og unnvikelser, med små øyer av velvære eller forventning. For meg er skrivingen min en sånn liten øy.
Må du ha en fin dag der du er, alene eller sammen med noen.
I mangel av ny keramikk eller ferske matbilder, ble det bilder av meg selv tatt opp igjennom årene som ledsager ordene denne gangen. Ingenting er som det var, så en får leve med det som er.
Bjørn
Dagens link:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar