torsdag 23. juli 2020

Så får heller noen dø da, så lenge jeg får mitt.



I dag er det sol, yeiii. 

Sol gjør godt. Visstnok for både kropp og sjel. Akkurat det med kroppen merket jeg ikke umiddelbart i møte med dagens første solglimt, men sjelen sa klart i fra, kjapt som en prematur utløsning. I det jeg sto opp i gryninga ca. halv elleve og tittet ut av vinduet, falt noen tannhjul på plass med tydelige klikk og klakk, som videre ledet til et snev av spontant velvære og glidemiddel. Sånt liker vi. 

Det er godt å like noe. Selv liker jeg masse. For eksempel melkesjokolade og chips med sourcream and onion -  sammen - mmmm. Dessverre er det mye jeg ikke liker også.



Min vane tro begynner denne dagen med kaffe og nyheter på nett. Og i avisene kan en lese både det ene og det andre. For eksempel kan du få løsningen på hva som er de beste sexstillingene om du har for stor penis. Eller hva en skal gjøre om den er liten. Fritt valg, etter hva som måtte bekymre deg, alternativt pirre deg. Svaret på disse tingene ligger bak betalingsmur. Du kan også få råd om hvordan få fantastiske orgasmer, eller hva slags seksuelle fantasier kvinner har. Alt bak betalingsmurer, selvfølgelig. 

Noen må være villige til å betale for dette oppgulpet. Hvis ikke ville tilgangen og kravet om betaling vært der. Såpass forstår jeg. Vi lever tross alt i et kapitalistisk samfunn. HVA som får noen til å betale for slike ting, forstår jeg derimot ikke. Så lenge vi snakker betalingsmur, sitter de jo tross alt allerede ved dataen. De sitter ikke med en papiravis. Og på nettet kan du jo finne alt du måtte ønske, gratis. Så sånne «pirrende» lokkeartikler irriterer meg. De spiller på folks usikkerhet og sårbarhet og kikkertendenser. Det eneste jeg kan tenke meg som styrer folks betalingsvillighet, er at det handler om trangen til umiddelbar tilfredsstillelse. Jeg ser det, der er det, jeg må ha det, og jeg må ha det nå… klikk, klikk, klikk….

Det er mange som må ha ting. Nå. Umiddelbart. Samme faen. Konsekvenstenkning får en utsette til en annen gang. Jeg skal fram, og jeg skal fram fort. Flytt deg, her kommer jeg!

Dessuten må jeg ha ferie. NÅ!



Mye av det som skjer rundt corona og ferietid, ikke bare irriterer meg, det skremmer meg i tillegg. Evnen til empati og konsekvenstenkning er visst en saga blott. Først var det hyttefolket som måtte ting sterkt. Og det siste nå, er at Spaniafarerne har begynt å syte og skrike opp om at de må gjennom karantene når de kommer hjem, selv om de selv mener de har vært i et område hvor det er lite smitte. Hallo, doh, de burde heller applaudere at samfunnet forsøker å stoppe smitten, så folk ikke dauer som fluer rundt dem. For folk smittes, faktisk, akkurat nå, og folk dør, akkurat nå, mens du leser dette. Det er en kjensgjerning. Om ikke akkurat i familien din, så i mange land rundt om kring oss. Så hva med å ha litt is i magen? Hva med å ta det litt rolig en bare en liten stund, og tenke litt langsiktig?



Nei da, først MÅ de ha ferien sin, og de må ha den NÅ, ikke til neste år, og så MÅ de slippe karantenen. Deretter må de ta med seg viruset de kanskje hentet i Spania og ganske sikkert gå og se en fotballkamp når de kommer hjem -om det åpnes opp for det - gå på puben, osv. Nå, med en gang. For det stoppet jo ikke ved påske og hytta, så det vil jo ikke stoppe ved ferieturene. Folk har behov, og de skal dekkes. Fort. Så får heller de som ikke tåler å bli smittet på sykehjem eller andre steder bare ha det så godt og daue uten å syte så mye, mens sykepleiere får jo betalt. I hvert fall litt. I mitt hode er mye av det folk står for nå for tiden så umusikalskt og egoistisk at det krymper seg i meg. De oppfører seg som bortskjemte unger.



Det er mye som har åpnet opp, i det siste. Litt her, og litt der. Og det forstår jeg nødvendigheten av. Det finnes grenser, både den ene og den andre veien. Selv har jeg begynt å drikke kaffe hos kjæresten nå. Det startet for ca fjorten dager siden. Men jeg har en egen plass i stua hennes, hvor ingen andre sitter, og vi holder fremdeles avstand. Ingen klemming. To små møter med døtrene mine har jeg også hatt, hvor vi satt noen timer i samme rom. Med avstand, og uten barnebarna. Noe mer enn dette har jeg ikke åpnet opp for. Hvorfor? Fordi jeg neppe ville tålt å bli smittet. Likevel, NOE tåler jeg likevel. Jeg tåler å ikke dra på ferie, jeg tåler å ikke gå ut og drikke øl, jeg tåler å ikke gå på butikken bare fordi jeg får spontant lyst på noe, eller være sammen med flere enn de aller nærmeste. Jeg overlever litt forsiktighet en periode, til det eventuelt kommer en vaksine. 



I dag lager kjæresten hjemmelaget ertesuppe, kokt på røkte svineknoker. Så da får jeg i tillegg til den nå daglige kaffekoppen, en tallerken suppe også, når jeg tar turen bort senere i dag. Og det blir godt. Dette er første gang vi spiser et måltid sammen siden begynnelsen av mars, om en ser bort fra litt sushi da døtrene mine var innom. Så det føles nesten som en merkedag. I hvert fall føles det kjekt. Uten at jeg kaster all forsiktighet over bord av den grunn. Fremdeles er det håndvask og avstand som betyr mest.



Det har gått noen måneder siden viruset satte livet mitt på vent. Litt kjedelig har det vært til tider med så mye alenetid, men dagene går, og jeg har det i grunnen ganske greit. Litt kjedsomhet er ikke farlig. Behovene mine er heller ikke så store, og en kan venne seg til det meste. Jeg lager meg litt mat, ser tv, sitter ved dataen, går en tur eller drikker kaffe med kjæresten, vasker klær, badet, stua og resten av kåken…innimellom, og har etablert en del rutiner. Rutiner er bra. Når en rutine er etablert, slipper en mye ambivalenser. Valget er jo tatt allerede. 



Dett var dett. Jeg har ingen nye bilder av kunst jeg har laget, som vedlegg til disse ordene, siden jeg ikke lager kunst lenger. Så jeg tenkte jeg kunne legge ved noen bilder av hverdagslivet mitt i stedet, men der var det lite interresant å finne. Derfor blir det litt bilder av mat jeg har laget i denne perioden. Det meste har blitt ganske enkelt. Men det kan jo smake likevel. Alt er i hvert fall hjemmelaget.

Fra toppen og nedover:

Spagetti Bolognese, Medisterkaker, Sosekjøtt, Tomatsuppe, Mac & Cheese, Pizza, Kjøttkaker, Brennende kjærlighet.

Ha en fin dag.

Bjørn

Dagens link:


2 kommentarer:

  1. Slik har det blitt å mange fronter: "Vi tåler så inderlig vel, det som ikke rammer oss selv.
    Når ferien er over og smitten man eventuelt dro med seg hjem, slår til, så skal det atter sutres over at "man visste ikke". Som min dattersønn sier (han har nettopp lært det og bruker frasen i tide og utide); Tottaly bull.
    I grunnen enig med ham i mange tilfeller.
    God kveld og kos deg med din nyvunnede åpning 😊
    Klem❤

    SvarSlett
  2. Det er mye bull der ute, det har barnebarnet ditt rett i. Vi tilpasser sannhetene etter de behov vi har, det vi ønsker, frykter eller begjærer. Helt menneskelig det, selv om mange er flinkere enn andre på den fronten. Men heldigvis har de fleste også litt motvekt i seg, for eksempel evnen til å lytte til andre, empati og vilje til å ta ansvar.

    Ha en fin helg. Ertesuppa var nydelig.:)

    Klem.:)

    SvarSlett