Det er saker i livet som er mye bedre enn Grandiosa.

Det er lørdag. Frokosten er unnagjort. Dagens videre planer inkluderer som vanlig en tur på butikken, pluss litt eting og tv, slik det er så å si hver lørdag. Men den startet med å lese nyheter på nett. I hvert fall det som ikke lå bak en betalingsmur. For nei, jeg betaler ikke. Økonomien min krever at jeg viser måtehold på ganske mange områder. Slik det gjør for mange, eller i hvert fall burde. Og verre skal det bli, kan jeg lese i en åpen artikkel i dag. Med vinteren som er på vei og økende strømpriser, bensinpriser som også vokser, pluss at renta nå begynner å stige. Så det er bare å holde igjen der en kan, for ikke alt blir slik en helst ønsket, bestandig.

For noen dager siden satte jeg en keramikkovn. Det vil si jeg fylte den opp med diverse tester og ting og tang som skulle glasurbrennes. Men da den ble åpnet igjen to dager senere, viste det seg at den hadde slått seg av før glasuren begynte å smelte. Så da ble det elektriker og feilsøking, og i går satte jeg ovnen i gang på nytt. Så nå håper jeg det går bra denne gangen. Noe som ikke alltid er en selvfølge. Det er mye som kan gå galt når det kommer til keramikk. Slik sett er det enklere å male bilder, opplever jeg. Likevel kjenner jeg at det er litt gøy å arbeide med leire og dreiing igjen, etter atten års tørke. Samtidig opplever jeg at pausen har gjort meg godt, og at jeg har videreutviklet en forståelse for faget i tiden som har gått, selv om den mye er på et teoretisk plan. Oppgaven nå blir å føre teorier og ideer over i et praktisk leie, fra hodet og over i hendene. Men det skulle gå greit. Det handler mye om prøving og feiling og trening. Det vil si stå i motstand og holde ut. Slik mye i livet baserer seg på. 

Det er lett å tenke at noe blir umulig når en møter sine egne begrensninger, eller om en tidligere har opplevd noe en ikke fikk til. Det skjer i kunstverden, men også i det private. Mislykkes du stadig med en spesiell kake, forsøker du gjerne en ny sort etter hvert. Kanskje til og med etter første forsøk. Vi hater jo å ikke få til ting. Så vi går for den kaka vi får til, eller en boks med is. Selv hører jeg også i blant folk som har opplevd samlivsbrudd si ting som at de aldri vil forsøke igjen, nå vil de leve alene resten av livet. Men jeg tenker at alle erfaringer kan hjelpe deg til å gjøre noe bedre ved et nytt forsøk. Enten det er kaker eller folk det er snakk om. For selv når du har opplevd en partner og et forhold som ikke gjorde deg godt, handler det mye om ens egne evner og vilje til å utvikle seg. Alt handler ikke om andre, mye er opp til oss selv. Kanskje har vi egenskaper i oss som burde vært gjort noe med. Når dét er sagt, så er det ikke slik at en MÅ være i et forhold. Absolutt ikke. Mange trives veldig godt alene. Selv opplever jeg at det er fint å ha et forhold, men også å være ganske mye alene, så jeg har funnet ut at det fungerer godt å ha en kjærest uten at vi bor sammen. Slik har kjæresten og jeg hatt det i 12-13 år nå, og slik vil vi vel fortsette å ha det framover, ser det ut til. Det funker for oss begge.

Og da har jeg vel fått sagt det jeg vil i dag, dvs litt om det å stå i motstand, og å finne sine egne løsninger. For de som i tillegg liker å lese om mat andre lager og spiser (noen gjør jo det), så er retten jeg skal lage for kjæresten og meg selv i dag, Thai curry med peanøtter og kokos. Blir nok godt. I hvert fall langt bedre enn Grandiosa. Det er ganske mye i livet som er bedre enn Grandiosa, og samtidig er innenfor din og min rekkevidde, tror jeg. Samtidig er det mye som er mye vakrere, enn vår verdens grandiosaer også på andre arenaer. Men det er nå en gang slik, at hverdagens evigmalende kvern langsomt fragmenterer og rører sammen mye av det som kunne vært godt for oss, slik at vi mister av syne de små øyene av noe vakkert som faktisk er tilgjengelige, om vi stedet hadde satt av tid og rom til å søke opp og å gå i land på dem. Øyene kan være små landskap av kunst, musikk, nære samtaler og samvær, eller annet.  Ikke minst estetikk. Videoen under dagens link er valgt ut pga estetikk. For jo, estetiske uttrykk kan ta mange former. De trenger ikke å begrense seg til vakre blomster.

I forrige blogginnlegg viste jeg et fat med japanske skrifttegn, som oversatt betyr noe sånt som "En grunn til å leve". Her er en annen versjon med de samme tegnene preget inn.

For meg ble dette med japanske ord og tegn kanskje starten på noe jeg kan ta videre. Så her er en liste over flere vakre japanske ord jeg nå har funnet. Les, kjenn etter og nyt: 

Wabi-sabi 侘寂 (the acceptance of transience and imperfection)

Shibui 渋い (the muted coolness of simplicity and minimalism)

Yugen 幽玄 (the sense of beauty that comes fram a subtle awareness of the unseen)

Mono no Aware 物の哀れ (the beauty that comes from a sensitivity to and awareness of the impermanence of things)

Komorebi 木漏れ日 (the dappled appearance of sunlight as filters through tre trees)

Omotenashi お持て成し (a thoughtful sense of consideration that anticipates the needs of others)

Oubaitori 根回し (the idea that people, like flowers, bloom in their own time and their own individual ways)

Furusato 故郷 (The home that one longs for)

Setsunai 切ない (a complicated sadness that painfully creeps through the heart)

Boketto ボケット (Gazing vacantly into the distance, without thinking) 

Ichi-go ichi-e 一期一会 (Treasure every encounter, for it will never recur)

Koi no Yokan 恋の予感 (This is sort of like love at first sight but not really. There’s more. It’s not a sappy, head-over-heels, heart-pounding, butterflies-in-stomach “love.” It’s a sense you get when first meeting a person – that it’s INEVITABLE that you are going to be in love in the future. Even if you feel no love right now)

Kawaakari 川明かり (Glow of a river in darkness)

***

Ha en fin dag.

Bjørn

Dagens link: