Politikere, alkoholen og Sarah Bernard.

Frp. vil ikke stoppe å skjenke alkohol på arrangementer holdt i egen regi. Heller ikke Høyre ser ut til å være villig til å sette ned foten. Noe jeg finner ganske merkelig, sett i lys av hva som har kommet fram i forbindelse med #metoo kampanjen. Hva er viktigst, liksom? Stoppe idiotoppførsel og overtramp eller det å beholde rusen? Men så er det vel en menneskerett å supe da, når en vil og hvor en vil. Enten en heter Trond Giske eller Kristian Tonning Riise. Sistnevnte blir nå beskyldt for å ha skjenket en sekstenårig jente, for så å ha sex med henne. Men det er klart at de ikke kan slutte med alkohol i jobbsammenheng. Hvordan skulle nå det gå? Vin, for eksempel, er jo Kultur. Jeg tenker at her har vi et rimelig tydelig eksempel på hvordan enkelte rygger skrikende inn i framtiden, mens de klorer seg fast til gamle forestillinger og "rettigheter" så godt de kan. Akkurat slik de gjorde da sikkerhetselene i bil og røykeloven kom.

Hvorfor det skal være alkoholservering ved politiske arrangementer og møter, forstår jeg ikke.  Like lite som jeg forstår hvorfor en skal servere alkohol på fly. En kan liksom ikke komme i etterkant og spille overrasket over at ting skjer, når en selv er den som legger til rette for at folk skal ruse seg. For det vil alltid være noen som ikke kjenner til begrepet måtehold, og folk reagerer forskjellig på stoffet. Utypiske reaksjoner kan handle om medisiner en bruker, eller livserfaringer en har gjort seg.

Nå er det ikke slik at jeg er imot alkohol over alt. Jeg liker godt å ta en liten whiskey, cognac eller en likør til kaffen i blant. Men jeg gjør det ikke der barn er involvert, og jeg ser ikke poenget ved å gjøre det i jobbsammenheng. Dessuten er det jo slik at jeg har vært ung en gang, og har erfart mer enn en gang å drite meg ut etter å ha tatt for mye. Noe jeg nok ikke har vært alene om, skal en tro avisene i disse dager. Men det var dette med lærdom da. For meg tok det ganske mange år å lære begrensningens kunst, men det handlet mye om at jeg brukte alkoholen mer til å dempe angst og depresjon, enn til å nyte det gode ved tilværelsen. Det vil si at jeg brukte dråpene til selvmedisinering.  Jo mer angst, jo større ble inntaket. Jo mer sorg og svarte tanker, jo dypere dykk ned i løftet om et friminutt. Til det ble for mye, og jeg kunne skape drama, fordi så mange uhåndterlige følelser ble blåst opp av alkoholen. Men det var da, og nå er nå, og det er forskjell på en ungdom som ble føkka opp av en skrudd og voldelig barndom så ettertrykkelig at livet ble til et langt skrik, og til en politiker som skal lede landet vårt. I hvert fall bør det være en forskjell. Men det ser ut til at både Siv og Erna vet bedre. Så får vi vel heller leve med våre egne versjoner av Yeltsin, da.

Et lite tilbakeblikk her.

Det var det.

I dag skal jeg bake kaker. Sarah Bernard. I helgen skal vi feire bursdagen til bonussønnen min, og da må vi jo ha litt godt for smaksløkene. Mitt bidrag blir altså de nevnte småkakene. Og selv om jeg aldri har verken bakt eller smakt sorten før, tror jeg de blir deilige. Oppskriften jeg har valgt, er av den litt enkle sorten, der en i stedet for å male opp mandler og lage alt fra bunnen, bruker ferdig kransekakedeig. Og det er ikke fordi jeg ville slitt med noe annet, men handler mest om at jeg er lat. Rett skal være rett.

Det blir selvfølgelig ikke servert alkohol i bursdagen. For hvorfor skulle det nå det. Selv om poden blir 17 år og nærmer seg voksenalder, trenger vi ikke å ruse oss av den grunn. Dessuten vil det være småttinger i bleie tilstede også. 

Jeg er i utgangspunktet ikke så begeistret over å drikke sammen med avkommene, for jeg føler det viskes ut noen grenser i forhold til roller da. Selvfølgelig kan jeg en varm sommerdag ta en øl sammen med mine egne barn som nå nærmer seg tretti, men vi fester ikke sammen. De har sine egne venner, så det er jo ikke slik at de trenger meg som svirebror eller kompis. De trenger meg som pappa, and that's it. Så jeg tenker det er greit at rollen min begrenser seg til å være akkurat det. Roller er viktige. Se bare på hva som skjer når de nevnte politikere blander dem. Det blir ikke nødvendigvis så pent.

Dagen er i gang. Helgen er i gang. Jeg er i gang. Hva du er, vet best du selv. Uansett får du ha en fin dag.

Bjørn

Dagens link: