Men hallo, det går jo mot vår.

Det er søndag. Og da jeg tittet ut av vinduet da jeg sto opp, så jeg at ute har det lagt seg et lite lag med snø igjen. Snø gjør dagen litt lysere, enn når det er kun regn og tunge skyer. Likevel håper jeg ikke på mer snø, for jeg bor i toppen av en bakke, som lett blir glatt for bilen min å komme opp. Det må bety at jeg foretrekker framkommelighet framfor lys. Noe som høres stusselig ut. Men sånn blir det i blant. Når en setter ting opp imot hverandre kan en ende opp med noen overraskelser.

Den siste halvannen uken har jeg vært syk, men nå føler jeg meg bedre. Antagelig var det et virus, som ga meg feber og lungeproblemer. Men nå har altså kroppen bekjempet det verste. Det er godt en har en kropp som kjemper litt imot annet enn arbeidslyst i blant.

Det å være litt fysisk syk, klarer de fleste å komme seg igjennom uten mén. For meg som lever med en del angst, er det til og med i blant nesten litt ok. For når fysikken sliter, minker ofte angsten. Så siste uka har det vært lite av den sorten. Kanskje det er slik at summen av utfordringer vi blir gitt er stabil, fra tid til annen...

eller kanskje ikke...

uansett, 

selv om jeg har slitt litt med kroppen den siste tiden, har jeg i løpet av uken som gikk fått bestilt meg en fryseboks. Den er på nærmere 300 liter, og kommer i morgen, om det ikke blir for mye snø i bakken opp til meg.

Det blir kjekt med en fryseboks. Til nå har jeg bare hatt et kombiskap, og frysedelen der rommer ikke all verden, så den blir kjapt fylt opp.  I blant blir det med plass et problem, for jeg liker å lage opp middager og å fryse dem i porsjonsbokser. Aller best liker jeg å gjøre dette når jeg finner noe billig mat å lage av. Så jeg kjøper inn litt med dårlig dato, når anledningen byr seg, og om jeg altså har plass i frysen. Butikkene har etter hvert blitt flinkere til å gi kundene sine denne muligheten, og ofte får du da saker til femti prosent avslag.

I dag skal jeg lage opp litt mat igjen – fiskepuddinggryte - men denne gangen måtte jeg ty til fullpris. Likevel blir det ikke så verst prismessig. Fiskepuddinggryten min består av 2 stk Remas små, billige fiskepuddinger, 1 blomkål, 5-6 gulrøtter, 1 purreløk og en pose frosne erter. Blandes i ca 2 liter hvit saus med litt ost, salt, pepper, hvitløkspulver, ingefærkrydder, 2 stk grønnskasbuljong og 2 stk fiskebuljong. Har jeg noen potetrester, slenger jeg oppi det også. Fiskeboller eller kokt fisk i stedet for fiskepudding går selvfølgelig også helt greit.

Dette høres kanskje ikke all verden ut, men er greit innafor, lett å varme opp, og sikkert langt sunnere enn McDonalds eller frossenpizza. Ikke tar det lang tid å lage heller. I løpet av en liten time er mye gjort. Uten at dette med tid nødvendigvis er noe som hindrer meg. Det er ganske koselig å lage mat, synes jeg. Spesielt om en er flere tilstede under prosessen. Noe det sjelden er hjemme hos meg, siden jeg så å si aldri får besøk, men i blant lager jeg jo noe hos kjæresten også. Det siste jeg lagde hos henne var pinnekjøtt på nyttårsaften, og før det var det røkt svinekam.

Røkt svinekam med fløtesaus er konge, spør du meg. Langstidsteker du den litt, blir den så mør at den nesten smelter i munnen. Et par ganger i året får du dem til en veldig billig penge på Rema. Det samme gjelder røkte svineknoker, som en kan lage for eksempel lapskaus eller ertesuppe av. Så nå når jeg får ny frys, får jeg handle inn når tilbudene popper opp.

Nok om mat.

Over helgen er planen å komme i gang på atelieret igjen. Det ble en litt lenger juleferie på meg enn jeg hadde planlagt, og dagene har vært litt slappe siste tiden, så jeg har kjedet meg en del. Når jeg kjeder meg mister jeg tiltakslyst, ender opp foran tv og får enda mindre gjort, og bruker i stedet tankekraft på å analysere ting som avføringen eller pipelyder i nesa. Men i dag tenkte jeg i tillegg til å lage opp middager, å få ryddet bort julen. Noe som burde gå kjapt. Det er begrenset med julepynt i denne heimen. Samtidig må jeg rydde litt på kottet mitt, så jeg får skvist inn den nye fryseboksen.

Det gjør godt å få ryddet litt opp i ting, føler jeg. Om Giske er like ening i det, er vel tvilsomt akkurat nå. Siden jeg har kjedet meg i det siste, har det blitt til at jeg har fulgt en del med på den saken. Og selv om jeg synes det er bra at ting tas tak i, selv om jeg fråtser i det media frodig formidler med sin brede pensel, klarer jeg ikke helt å viske ut av bevisstheten at dette handler om mennesker med følelser og et liv. Det er ikke underholdning. Det er tøft for Giske og for varslerne. Men i tillegg så har en familiene deres. Det kan ikke være lett for dem heller å få med seg alt som skrives i aviser og i kommentarfelt. Så dette er vel kanskje noe en kunne tenke over, før en legger sten til byrden i artikler og kommentarfeltene, og selv om jeg og mange andre er villig til å bruke tid og energi på å lese om det.

Om noen er villige til å bruke tid på det jeg har skrevet i dag, gjenstår å se. Noen blir det vel, selv om Giske nok får mer oppmerksomhet enn fiskepuddinggryta mi. Sånn er det bare, og det får jeg vel leve med, tenker jeg. Det er jo så mye en må leve med. Og nå går det jo mot vår. Ikke verst bare det. Det kunne jo gått mot vinter.

Dagens øverste bildet ble tatt ut av kontorvinduet mitt akkurat nå. Det ser ut som om snøen må gi tapt for regnet. Deprimerende er det uansett. Det andre bildet viser kottet mitt. Ikke stort mer oppløftende det. Men jeg liker som du forstår å legge ut spennende bilder.

Ha en fin dag.

Bjørn

Dagens link: