God Jul.

Et år er snart over. Men før det skal vi feire jul. Her hos meg blir julemenyen som følger: Pinnekjøtt på julaften, deretter røkt svinekam, klippfisk, svineribbe med medisterkaker og pølser, og pinnekjøtt en gang til på nyttårsaften. Innimellom blir det vel litt rester, eller noe vi handler i romjulen. Det er nok å velge mellom, om en gidder å lage noe. Og det gjør jeg jo gjerne. Så det blir neppe Grandiosa.

Selv om jeg er østlending, bor jeg vestpå. Derav pinnekjøttet. Og det er greit. Når det gjelder nyttårsaften, kunne jeg likevel tenkt meg å løpe i gang en kalkun. Men det skjer aldri. Motstanden er for stor fra mine nære og kjøre (les: Beate.)  

Nå er det ikke slik at dette blir noen egentlig kamp. Det er heller ikke slik at kalkunen er veldig viktig for meg. Det blir litt som med Sølvguttene på julaften. Hvert år sloss jeg for å få ro til å høre på dem. Noe jeg sjelden får. Men får jeg det, blir det litt antiklimaks. Det er jo ikke SÅ spennende med den konserten, og jeg får dårlig samvittighet fordi de rundt meg forsøker å være stille når det bobler av forventninger i dem. Det jeg har forstått etter hvert, er at juletradisjonen med Sølvguttene er like mye en juletradisjon som handler om å stresse litt, og få følelsen av å bli sett og å få litt respekt for mine behov. Noe som ikke alltid har vært like lett, med unger som krever sitt.

Grunnen til at jeg nevner dette med kalkun og Sølvguttene, er for å minne på at julen ikke nødvendigvis må være en arena der det handler om å få viljen sin. Julen kommer uansett, og bør handle mer om generøsitet enn om å vinne kamper. Skulle det bli slik at svoren på ribba ikke blir som den burde, noen har laget kålrabistappa annerledes enn mor gjorde det, om du blir bedt om å ligge unna juledrammen eller om du har andre kjepphester du rir, så legg det bort. Jula er mer enn den ene tingen du ser mellom skylappene dine, selv om vi gjerne argumenterer med at dette er viktig for oss. Men kanskje noe annet også er viktig.

Velg dine kamper, heter det seg. Men jeg tenker at en bør velge tidspunktet for kampene en velger med omhu også. Selv vokste jeg opp med at det alltid ble bråk i jula. Det var alltid noe som kunne slås ned på, med rettferdig harme og null fleksibilitet. Så i mange år har jeg hatet jula. Først da jeg fikk barn selv, kunne jeg begynne å nyte deler av den. Nå, i dag, med voksne barn, er jeg ganske avslappet til hele greia. Det er ikke så viktig med alle detaljene en kaller tradisjoner, men som ofte ender opp med å bli en kamp om hvem som skal få viljen sin. Det er likevel så mye en kan ville. Så vil noe annet om du absolutt skal bruke viljen din. Noe som får dem rundt deg til å føle seg vel. Husk, det heter God Jul, ikke Min Jul.

Stort mer enn dette skal jeg ikke skrive i dag. Eldste datteren min er på vei over til meg med julegaver, og jeg har litt å ta tak i selv også. Julaften feirer jeg i år hos Svigermor. Verken Beate eller jeg har unger hos oss denne julen. Så vi blir bare fire rundt bordet. Men det er greit. Ungene har det fint der de er, og vi kan ha det fint der vi er. Det er ikke noe å blåse opp det der med savnet etter, eller retten på ungene sine i jula, om du har havnet i den fella. Alt havner som sagt ikke om deg.

Ha en fin dag, og ha en fin jul.

Dagens bilde er det yngste datteren min som har tatt.

Bjørn

Dagens link: