Let Me Entertain You.

Joda, hodet er litt fullt av utstillingen jeg åpner den 2.november, men livet er jo likevel mer enn det. Blant annet må magen fylles også. Det betyr at jeg må lage meg litt mat fra tid til annen, for nå er frysen straks tom. Så her om dagen lagde jeg en tacograteng som ikke var så dum. Det er den du ser på bildet over her. Om det frister, finner du oppskriften her. Selv doblet jeg mengden ost, brukte medium sterk tacosaus (har du unger ville jeg valgt mild, om det finnes), men ellers fulgte jeg oppskriften.

Mat er godt. Mat er sunt, i blant. Hva en stapper i seg, og hvor mye, er jo litt opp til den enkelte. Selv har jeg blitt flinkere på denne fronten de siste årene, men jeg skeier gjerne litt ut i helgen. Oftest på fredagskvelden. Før gikk det i melkesjokolade, men nå er det smågodt som gjelder. Og hver helg spiser jeg for mye, og blir kvalm. I tillegg blir jeg i dårlig form dagen derpå. Så hvorfor gjør jeg da dette likevel? 

Jeg tror det handler om de første minuttene på starten av inntaket. Da smaker det konge, og jeg kjenner meg nesten lykkelig. Men så blir det litt for mye lykke etter hvert da. Så nå er jeg i tenkeboksen for å finne en løsning på dette. Noe som får meg til å begrense innkjøpet. For det er der det må gjøres grep, tror jeg, i butikken. Om jeg ikke skal gå for å kutte ut alt som heter søtt, må jeg lære begrensningens kunst. For å kutte ut alt snop i helgen har jeg ikke så veldig lyst til, kjenner jeg. Søtbehovet er sterkt. Så det får holde at jeg ikke lenger spiser skiten i ukedagene.

I dag er det søndag. Og jeg har husket å stille klokken tilbake en time. Andre oppgaver i dag er å få vasket bilen, og i morgen håper jeg på å få lagt om til vinterhjul. Det er alltid greit om felgene er litt rene før en stapper dem bort for vinteren.

I det hele tatt er det mye en kan gjøre for å dempe mulige framtidige konsekvenser en kanskje ikke vil like. Feltet vi snakker om her er langt større enn det smågodt og skitne felger kan dekke. Selv vasker jeg for eksempel alltid opp med en gang jeg har laget eller bare spist middag. Det begynte jeg med for et par år siden, og det holder nå benken min ganske ryddig. Og når det er ryddig rundt meg, blir det lettere å holde det ryddig inni meg også, opplever jeg. Dessuten koster det lite å vaske opp en kjele eller to pluss en tallerken. Tre minutter så er det gjerne unnagjort. Mens samler du opp, tar det lengre tid. Tid en kunne brukt til å ligge på sofaen og spise sjokolade. Eller gå seg en tur. Eller hva en nå måtte ønske eller mener en har behov for.

Vi kjenner alle på behov av en eller annen karakter. Men de færreste kjenner vel på et sterkt behov for å stå lenge med en oppvask. Eller annen vask. For det er jo mer som gjerne må vaskes fra tid til annen enn kjørler. For eksempel klær. Klarer en å ta unna slik at skittentøykurven ikke flyter over, og en kanskje til og med får øye på bunnen av den når en trår til med en vaskedag, er mye gjort, og livet blir triveligere. Det skal ikke alltid så mye til, om en ikke er en patologisk samler, en horder. Da blir det straks verre. Og en må kanskje ty til hjelp for å løse problemet. Ikke bare hjelp til å rydde kåken, men kanskje aller mest til å rydde i tanker og følelser. For det er jo der roten til problemet ligger. Akkurat som søtbehovet mitt. Men jeg satser på at det går å løse akkurat det der med smågodtproblemet uten hjelp av psykolog eller en intervensjon. Noe må en jo satse på. Så hvorfor ikke seg selv.

Nå har jeg fått skrevet det jeg trenger for i dag, kjenner jeg, så jeg får vel runde av. Kjenner du også på noe, for eksempel på en ubendig trang til å være med på åpningen av utstillingen min den 2. november, så gå den i møte - let me entertain you - velkommen skal du være. Aktuelle opplysninger finner du på bildet av plakaten. Bare klikk på det, så vokser størrelsen og det blir lettere å lese.

Ha en fin dag.

Bjørn

Dagens link: