Som jeg har nevnt tidligere, så holder jeg meg borte fra
atelieret mens sykkel VM foregår i Bergen, siden atelieret hvor jeg jobber
holder til i sentrum, og der er det stort sett steng for biler nå. Det betyr
likevel ikke at jeg bare sitter på ræva og lar tiden gå mens jeg venter. I
stedet har det blitt noen små gåturer, litt tråkking på spinningsykkel og
diverse øvelser jeg kan gjøre her jeg bor. Det er ikke all verden, men regulert
i forhold til alder og helse. Alt er uansett bedre enn ingenting, tenker jeg. Men
i går fikk jeg en kink i ryggen, så i dag skal jeg ta det rolig, i stedet for å
bevege meg mest mulig. Uten at rævsliting likevel blir det eneste jeg foretar
meg. I stedet skal jeg lage opp litt mat for frysen. Denne gangen noe lettvint
og kjapt, og ikke så verst billig. Fire pakker stekt kjøttdeig, tre stekte
løk, litt hvitløk, to bokser hakka tomater med chili, en boks kikerter, to terninger kyllingbuljong, salt og pepper, en liten boks tomatpuré om du hvil ha mer tomatsmak, pluss litt maizena om du vil ha litt tykkelse på maten. Alternativt kan du koke det litt inn. Så fryser jeg gørra i porsjonspakker, og spiser senere sammen med et par
speilegg, og kanskje litt godt brød. Ingen stor kulinarisk opplevelse på trappene her i gården denne gangen, med andre ord, men
likevel innafor både smaksmessig og med tanke på næringsinnhold. Alt må jo ikke være kostbart og luksuriøst. Kjapt
og gæli må også til i blant. Uten at en likevel tyr til sjokolade, brus og
chips.
I dag kunne en lese en historie på nettet om vekt og sjokolade og regnestykker. Noen
skoleelever hadde fått en regneoppgave hvor de skulle finne ut hvor mye en kvinne måtte hoppe for å forbrenne en sjokolade. Noe som falt enkelte tungt for
brystet. Dette er kroppspress, ble det hevdet. Selv synes jeg det faller inn under
opplysning, og attpå til en opplysning det er lurt å ha i bakhodet. Ikke minst
for ungdom. Livet består av sammenhenger. Årsak og konsekvens. En blir neppe
anorektiker av å vite at sjokolade har mange kalorier, det ligger andre årsaker bak enn det. Men nå for tiden er det
alltid noen som hyler opp om det meste. Denne synes jeg likevel topper med god
margin. Snart er det bare været en kan snakke om uten at noen reagerer.
Selv snakker jeg om det meste. Skravla går lett og kjapt, om
jeg ikke er deprimert. Og det er det en stund siden jeg var nå. Lettest kommer
tanker og følelser til uttrykk i trygge omgivelser, så som sammen med
kjæresten. Men også i andre sammenhenger har jeg som regel meninger som presser
på og må ut og fram. Noe som har gitt meg en smekk eller to i retur fra tid til
annen. Stikker en fram nakken, kommer det alltid noen som vil kappe den av. Men
det får en leve med. Siden alternativet gjerne er å være usynlig. Og det er jo
ikke så moro. Trygt, kanskje - på et vis - men neppe gøy.
***
NN’s lysende rom
***
I dag kan en også lese at politikerne i Bergen skal kutte stoppeklokkeregimet innen hjemmesykepleien. Selv har jeg folk i min nærhet som
er avhengig av slik hjelp, og før eller siden blir jeg det kanskje jeg også, så
dette er gode nyheter. I hvert fall på papiret. Så får en nå se. Jeg tror det
ikke før jeg får se det, er et uttrykk som poppet opp et sted bak i hjernen da
jeg leste om saken. Så jeg bør nok ikke slutte helt med forsøket på det å holde
formen ved like enda, eller legge om kosten til kun søtsaker og fett sånn uten
videre. Det blir nok uansett ikke slik at noen vil stå på døra mi og vente på
at et eller annet behov i meg trenger å imøtekommes. Eller at vi går tilbake
til det som før i tiden het gamlehjem. Den gang da, kunne en besøke sine gamle
på et slikt hjem, og de hadde egne rom og var fremdeles i stand til å bevege
seg og treffe de andre beboerne på stua, de ansatte hadde tid til en prat og de
færreste trengte å legge seg klokka seks. I hvert fall slik jeg husker det. Men
det var da, og nå er nå, og nå får jeg hive meg litt rundt her.
Dagens bilde viser forrige porsjon av den nevnte grapsen.
Ha en fin dag.
Bjørn
Dagens link:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar