tirsdag 19. september 2017

Barn herdes ikke av smerte.




I Bergen er det stort sett VM på sykkel som gjelder for tiden. Selv er jeg sånn passe engasjert. Det vil si at jeg har tittet så videt innom tv for å se hvordan byen tar seg ut på skjermen, men der stopper det. Fem minutter holdt. Det betyr likevel ikke at jeg ikke påvirkes. For framkommeligheten for bil er dårlig i byen mens det står på, så jeg har tatt meg ei uke hjemme, i stedet for å være på atelieret.




Mens jeg er hjemme forsøker jeg å trimme litt. Noe må en jo finne på. Så jeg tråkker i vei på min nye spinningsykkel, uten sammenligning forøvrig med gutta i kondomdress. Også eter jeg. Stort sett sunt nå for tiden. Fredag laget jeg ovnstekte koteletter med soppsaus. Mye saus. Så det ble igjen til framtidige middager. Og det var bra, for den smakte godt. Om du skulle vurdere oppskriften på sausen selv, vil jeg likevel anbefale å steke kotelettene kun i panna og ikke i ovnen, om det er koteletter du satser på. Men det kommer selvfølgelig an på hva en liker. Selv liker jeg dem best når de er litt hardstekte og med rikelig med pepper på.



I helgen lagde kjæresten også mat. Hun lagde sunne lunsjmuffins. Og hun lagde ikke kun en eller to, hun lagde hundre. Og det må en jo si er en del. Grunnen er at hun og sønnen gjerne vil ha noe annet enn brødskiver til skole og lunsj, men jeg fikk smake jeg også, og de smakte fortreffelig. Her finner du noen oppskrifter du kan teste ut selv, om du gidder. De kjæresten lagde var fylt med bogskinke, pepperoni og ost.



Barn trenger mat. Voksne også, for den saks skyld, men nå skal jeg snakke om barn. For jeg leste nettopp på nett at 60 barn kan ha blitt drept i Norge siden 2000, uten at noen er straffet for det. Og det føles jo helt absurd. I tillegg har en jo alle sakene hvor barn utsettes for vold av varierende grad, men ikke dør av det. Små barn og større barn. Dunk, dunk. Og ingen ser ut til å ta det på alvor. Da jeg var gutt, møtte jeg til tider på skolen med kropp og ansikt fulle av bloduttredelser og hevelser, men ingen spurte hva det skyldtes. Jeg elsket livet mitt og skolen.



Samtidig har det rullet en sak på nyhetene om en liten gutt som fikk satt ei sprøyte med feil dose rett i hodet, og døde av det. Uten at det ser ut til at verken legen som satte sprøyta eller sykehuset blir stilt til ansvar for det, så langt jeg har oppfattet det til nå. For - «Det er ingen praksis for å gi erstatning for tort og svie i Norge», forteller pasientombudet i Hordaland.  Tort og svie? Her er det snakk om død! Kjører du i hjel en voksen, er det ingen som snakker om tort og svie, da mister du i hvert fall lappen, og kanskje blir du dømt for uaktsomt drap, mens erstatningskravene gjerne hiver seg ut av startgropa. Noe som er både rett og rimelig. Men når det kommer til barn er det visst en helt annet sak, i hvert fall om det er hvitkledde inne i bildet. Ikke for det, det samme ser ut til å kunne skje når det er de svartkledde som står for en fatal fadese eller et svik. Vi husker alle Monica saken. Ingen erstatning etter politiets håndtering der. Surprise, surprise.



Så hva er det som gjør at barn ikke har samme rettigheter som voksne? Fram til 70-80 tallet var det til og med vanlig å operere spedbarn uten bedøvelse. Jeg kjenner det krøller seg inni meg av sinne bare ved tanken. Barn herdes ikke av smerteBarn herdes heller ikke av frykt. Tro meg.



Det er mye en kan få med seg når en blir gående hjemme ei uke. Både fra nyheter på nett og på tv. For eksempel har vi Trude Drevland med oss i «Skal vi danse» Og nå har hun vært i avisen fordi hun kysser en av de andre kvinnene som er med. For homosaken. Ikke skjønner jeg at det kysset vil gjøre den stor forskjellen, men media elsker jo sånt. Og nå er visst den godeste Drevland på vei tilbake i rampelyset igjen med fulle seil. Så det er nok ikke det siste stuntet vi ser fra dama.



Og da har vel jeg fått hostet opp det jeg trenger, så nå runder jeg av. Har du tid, så les gjerne forrige blogginnlegg også, hvor jeg skriver om min kommende utstilling. Der var det av en eller annen grunn ikke så mange som tittet innom, kan jeg lese av statistikken på siden min. Kanskje var det ordet død i overskriften som stoppet noen, hva vet jeg. Kanskje det var en tilfeldighet. Eller kanskje det også skyldes sykkel VM.



Dagens bilder er alle laget for å bearbeide barndomstraumer. Minus muffinsene. De er med fordi de var gode.

Ha en fin dag.

Bjørn

Dagens link:







4 kommentarer:

  1. Liker den knyttede neven, den kunne jeg tenke meg å ha. Vet ikke hvorfor.
    Barn er fortsatt sett på som eiendom, ikke selvstendige individer. på mange områder. Kanskje derfor det ikke er så "farlig" med dem?
    Klem

    SvarSlett
    Svar
    1. Vi får trøste oss med at ting går framover, og at barn tross alt kanskje har det bedre i dag enn før om årene, i hvert fall på mange områder.

      Artig at du liker skulpturen av den knyttede neven. Liker den jeg også. Og jeg kan glede deg med at den kan bli din for den lille sum av 30 000. Et røverkjøp.;)

      Klem.:)

      Slett
    2. Der gikk den drømmen fløyten. Må først vinne i lotto, tror jeg 😊
      Klem ❤

      Slett
    3. Har noen drømmer som er avhengig av lottogevinst jeg også, Annemor.:)

      Klem.

      Slett