Velferdsproduksjon og glattis.

I dag våknet jeg av at en bil sto og spant på isen utenfor huset. Og i avisen kan jeg lese at strøbiler har kjørt av veien flere steder. Så nå er det gøy i Bergen. Heldigvis loves det noen varmegrader og litt regn framover, men en skal kanskje ikke tro på alt som loves.

De som har levd noen år, husker en periode da de blå satt ved makten fra 1981 til 1986. Og på toppen av blåfjell tronet Kåre Willock. ”Nu går alt så meget bedre”, er en påstand som har blitt hengende ved hans navn. For Kåre kom fra et møblert hjem og snakket dannet. Nå for tiden blir påstanden tatt opp igjen av en ikke fullt like dannet høyrevridd politiker, i det Siv Jensen påstår at kommunene ”vil kunne” styrke velferdsproduksjonen. Til tross for at kommunenes interesseorganisasjon KS viser til at det vil bli kutt i skoletilbud og økte egenandeler for både gamle og unge.

Nå skal ikke jeg begi meg utpå og definere hva som ligger i begrepet ”velferdsproduksjon”, men jeg kan lese at kreftpasienter på Radiumhospitalet mister adgangen til terapibassenget som sykehuset fikk i gave for noen år siden. Så der forsvant det litt velferd ganske bråkvikt. Først ble bassenget stengt grunnet fare for salmonella, men det ble lovet nok en pengegave til sykehuset som skulle orde opp i det. Da ble det påstått at andre enn kreftpasienter brukte bassenget, og at det var godt nok argument for å stenge. Men i bunn og grunn handler det vel om at kroner veier mer enn velferd og uproduktive mennesker som kanskje til og med snart skal dø.

Så hvor det har blitt av de selverklærte forkjemperne for de små og syke i samfunnet som prydet seg med Frp-pinns for noen år siden, vet jeg ikke.  De forsvant visst som is for salt da makten veltalende ble tatt i mot av Sivherblirdetliv: Morna Jens!  Er det noe den damen er gjennomsyret av så er det finesse.

Og morna var det også til de varme ordene om å verne om de svake i samfunnet. Alenemødre skulle plutselig fratas økonomien. Uføre skal få omregnet trygden. Det vil si at det blir høyere bruttolønn, men at den blir regulert til dagens nettoutbetaling ved også å øke skatten, så det skal ikke påvirke den trygdede. Slik sies det, men jeg har ikke hørt noe konkret om hva som skjer med dem som har aller minst, og som kanskje risikerer å miste bostøtten, fordi den regnes ut i fra bruttolønn, ikke netto.  Der kan regjeringen spare mye som kan komme de rikeste til nytte når løftet om skattelette skal innfris, og grensen for å få bostøtte ikke reguleres opp tilsvarende økt bruttotrygd.

   

Nå er det politisk glattis over hele fjøla. Krona faller og brekker lårhalsen, maten blir dyrere. Det samme blir biler, som Frp skulle gjøre billigere. Bensinen og bompengene vet vi jo også alt om. Vi kan også lese om at eldre på sykehjem utsettes for brudd på menneskerettigheter, tvang, mishandling og omsorgssvikt, i dette rike samfunnet vårt hvor det viktigste er å gi skattelette til de som troner øverst på skattelistene. Dette med at privatisering innen helse og omsorg er en gave til oss alle henger vel heller ikke helt på greip, om en skal legge ordet velferd til ordet produksjon. Og selv om dette med privatisering startet før regjeringsskiftet, er det nok mye som kunne ha vært tatt tak i nå, etter at duoen Erna og Siv har sittet med mulighetene og makten en stund. En kan ikke alltid fraskrive seg ansvar, syte og bortforklare og skylde på de andre i sandkassa. Om jeg kjøper en bruktbil med slitte dekk, kan jeg jeg ikke unnskylde det med at det var den forrige eieren som la dem på, om jeg kommer i en kontroll. Og i hvert fall ikke om det er et år siden jeg tok over bilen. Det blir tross alt mitt ansvar, og det blir mine valg som jeg blir konfrontert med. 

Jeg klarer ikke med min beste vilje å finne alt det som ble sagt skulle blir så mye bedre. Hvor er det? Hvor er det flotte blåskimrende samfunnet de skulle bygge? Hvor er omsorgen, empatien, hvor er alle løftene som ble gitt da Erna og Siw var i opposisjon? Men det er lett å være populistisk, og det er lett å finne unnskyldninger for hvorfor en ikke kan oppfylle løftene en en gang ga når en kommer til makten, og si ting som at samfunnet har forandret seg fra da vi var i opposisjon. Men hvor mye forandret egentlig samfunnet seg fra de ga løftene sine og fram til de satte seg ved roret? 

Det er vel kanskje på tide at vi slutter å tro på nissen. Selv om den kommer fra Blåfjell og får lov til å kjøre segway. Og selv om politiet nå får bære pistol ved hofta og være nesten like tøffe som politiet i USA, og Cecilia Brækhus nå skal få love til å ha som jobb å banke folk på norsk jord, så er jeg litt usikker på om slike saker egentlig er det vi i framtiden vi vil se oss tilbake på med stolthet og kalle velferdsproduksjon.

Dagens maleri har jeg gitt tittelen Vekt.

Og her er en liten trailer fra et teaterstykke bonusdatteren min spiller i, som jeg skal se på fredag. Det gleder jeg meg til.

Ha en fin dag.

Bjørn

Dagens link: Silent Night