Bevegelsen Deg

I dag startet jeg dagen som dager flest, med ei skive brød med jordbærsyltetøy og en kopp kaffe, og så litt surfing på gammelkjente nettsteder, som for eksempel forum for akvarieinteresserte. Noe som igjen ledet meg til nesten glemte foto av akvarier jeg selv har og har hatt. Å ta seg en liten tur ned memorylane kan være koselig i blant. Selv om ikke alt vi har lagt bak oss er ting vi ønsker å huske på hver dag, så finnes det alltid noe.

Bildet som følger dagens blogg er av datteren min sitt akvarium. Det var den aller første balja vi fikk i hus, og jeg ser at fotoet er datert begynnelsen av 2009. Så noen år har gått siden da, og det har pakket på seg med mange liter vann og et stadig skiftende utvalg av beboere bak glassvegger. Når jeg ser tilbake ser jeg både gleder og skuffelser knyttet til akvariehobbyen. Noen ganger gjorde jeg ting feil, andre ganger valgte jeg riktig. Og noen ganger ble jeg overlatt til tilfeldighetenes spill.

Om du tar deg en tur tilbake langs din egen vei av minner, så vil du ganske sikkert oppleve noe av det samme. Neppe i forhold til økende vannmengder, men ganske sikkert i forhold til tilfeldigheter og gode og dårlige valg. Noe av det som har skjedd i livet ditt bærer du ansvaret for selv, annet ble påtvunget deg. Men vi bærer alle på minner vi forsøker og ikke la oss knekke under, eller som hindrer oss i å forledes til å fly overmodige som Ikaros mot solen, gang på gang, med det etterfølgende splættet i møte med jord og våre egne begrensninger. Balanse er og blir en god tilstand å stå i, spør du meg.

Det at jeg valgte å drive akvariehobbyen videre da datteren min flyttet ut, og lot det hele eskalere ganske mye fra det ene karet vi da hadde, betyr at jeg ikke ga opp. Det at jeg i dag sitter her med åtte akvarier, pluss tre hos kjæresten min, betyr at jeg fikk til noe, tross mange tilbakeslag og utfordringer jeg fikk møte. Det at du sitter og leser dette nå, betyr at du heller ikke ga opp da noe ble vanskelig i ditt liv. For vanskelig ble det til tider for deg, det vet jeg. Kanskje ble du ved et punkt forlatt eller sveket av en kjærest eller ektemake, eller kanskje av din mor eller far. Kanskje døde noen i din nærhet alt for tidlig. Eller du mistet jobben, helsen eller økonomien. Kanskje mistet du hjemmet ditt. Men du gikk videre. Ikke nødvendigvis i samme retning som tidligere. Men uansett videre. Umiddelbart eller over tid. Raskt eller langsomt er ikke det viktigste.

Ser du på solen ser du ikke jorden bevege seg. Ser du kun ned på hvor du står, ser du ikke hvor du var, hvor langt du faktisk har gått, eller hvor du skal. Likevel er du i en bevegelse. Til om med sneglen er i bevegelse, og når tiden har gått litt kan en se at den har forflyttet seg. Slik er det med deg og meg også. Vi er i en bevegelse. Bort fra en tid og mot en ny. Noe av det vi beveger oss mot aner vi ingenting om, annet skimter vi omrisset av, noe tror vi til og med er sikkert. Men det eneste sikre er ofte bevegelsen i seg selv. Og kanskje kan det i blant få være nok. Låser en blikket på målet, overser en gjerne noen utfordringer en må forbi, og låser en blikket kun på utfordringene mister en gjerne troen på at en kan nå målet. Og kanskje deretter troen på alt annet. Da blir livet gjerne en vegg. Ikke en dør. Men slik må det ikke være. Noe som en gang fikk meg til å tatovere ordene ”Every wall is a door” på armen min, så jeg ikke skulle glemme det.  

Kanskje vi burde la blikket få sveipe litt rundt, i stedet for å låse det på det som var, er, eller det vi tror kan, må, eller aldri vil skje. At det går an å flyte litt med, i stedet for å stå og stange mot noe som kan virke altfor solid til å kunne gjøres noe med. Enten det vi stanger mot er det som var eller det vi føler må til. Kanskje finnes det alternativer i forhold til det meste. Også i forhold til hvor vi fester blikket. At dagene som kommer består av muligheter du enda ikke har sett. Men at de likevel ligger der og venter i Bevegelsen Deg.

Ha en fin dag.

Bjørn

Dagens link: Adjö, Angelina