Så, hva skal en krok velge å skrive om i dag? Været? Det
ytre liv, sjelens irrganger eller eskalerende muggutbrudd opp langs sannheters
pidestaller?
Nope. I dag skal jeg begynne med å skrive om nerder. Og så
får vi se hva det ender opp med.
En nerd er en som gjerne har et spesifikt interessefelt, som
gjerne er litt smalt. Og bruker mye tid og energi på det. I det minste er det slik jeg oppfatter
begrepet. Som et tillegg har film og tv gitt oss visse kriterier i forhold til
utseendet som definerer en nerd, gjerne litt for store briller, en noe egen
sveis og klær ikke alle bruker. Dessverre blir det lett slik at har du briller
eller merkelig sveis og ei skjorte med ruter, blir du gjerne oppfattet som en
nerd selv om du ikke hengir deg til snevre interessefelt. Det vil si at det
ytre lett bestemmer over det indre når det kommer til vår iboende trang til å sette
mennesker i bås.
Selv har jeg ikke så veldig store briller. Sveisen er heller
ikke så merkelig. Men akvariehobbyen min liker jeg å se på som en litt nerdete
side ved meg selv, selv om den ikke tar opp alt fokus.
Når det kommer til det med å klassifisere mennesker etter det
ytre, eller etter enkelte sider i stedet for en helhet, er dette en ganske gjengs
hobby blant godtfolk som deg og meg og tusener av andre. Hvis ikke dette med båser hadde vært framme i vår bevissthet, hadde vi jo
ikke selv vært så fokusert på å skulle passe inn i en mal eller bli deppa om vi
opplever en dårlig hårdag, brukket negl, eller blir minnet på en begynnende
måne. Utseendet ruler. Både i forhold til opplevelsen av oss selv, og
opplevelsen av andre. Sånn er det bare. Og enkelte blir minst like opptatt av
at det ytre skal stemme som jeg blir av at ting skal fungere i akvariet mitt. Det
vil si at det jeg selv bruker som grunn til å klassifisere meg som en nerd, er
en egenskap hos veldig mange:
Et smalt interessefelt som tar opp mye tid og energi.
Likevel ser de ikke på seg selv som nerder, selv om fokuset er
klart, siktet låst på målet, og trivselen sterkt knyttet opp til en form for
avhengighet som identitetsbærer. Det være seg om det gjelder hår, hud,
blondegardiner, BMI, jobb, bil, pelskåpe, sko, mengde støv på møbler, blomster,
sminke, vakkert dekkede bord, dyr vin, skjegg eller omgangskrets. Så selv om de
samme egenskapene er til stede blant både nerder og de som sikter mot de høyere
sosiale sfærer, så blir de navnsatt forskjellig ut ifra både egenopplevelse og blikk
utenfra. Og i stedet for nerd blir en gjerne kaldt alt fra blond til chic til
streber til veltilpasset og populær i stedet. Alt etter hvor godt du lykkes i
det å passe inn. Og alle vil nå toppen. Være mest populær, mest politisk korrekt eller mest uangripelig. Målet er gjerne å passe så godt inn at en skiller seg ut i det miljøet en vil bli identifisert med. Hah!
Slå den!
Jeg tror at det finnes langt flere som er hengt opp i dette med å utstråle riktige signaler og egenskaper, enn vi tenker over. Og at
slike ønsker og behov styrer hverdagene våre langt sterkere enn vi ønsker å
vedkjenne oss. Denne trangen kommer kanskje sterkest til uttrykk om noe skjer i
livet vårt, slik at vi mister status eller sannheten om oss selv. Da er ikke veien lang til panikk. Men om det er nødvendig at det skal være slik
er jeg usikker på. Jeg tror vi forledes litt. Og lar oss styre av en avhengighet
minst like sterk som tobakken kan by oss på. En røyker tror livet blir tomt
uten røyk, men det er ikke tilfelle. Om en slutter å røye mister en langt
mindre enn en tilføres. Og slik er det med statusjaget vårt og trangen til å
være ”riktig” også. For livet kan være minst like godt om en ikke oppfyller alle
krav til utseende, status eller regler angående rammer. Det må ikke bli like godt om en gir litt slipp på ting, men det kan bli.
Som ved så mye annet, handler det ikke kun om hva man har, men om hva man
gjør med det, sa brura.
Ofte bruker jeg meg selv som bakteppe for det jeg ønsker å
formidle her på Vannlandet, og slik blir det i dag også. For jeg har på mange
måter opplevd både å ha ting på plass og det å gå vekk fra det. En periode var
livet mitt omgitt av stort hus, lysthus i hagen, et par plommetrær og det meste
av det som et nabolag krever av deg for at du ikke skal bli samtaleemne rundt
middagsbordene. Mens i dag er alt dette borte. Jeg gikk fra å ha det meste på
stell utad, til å ha ingenting. Forlot alt, tok lite eller ingenting med meg. Jeg hadde ikke noe valg, for livet mitt var som et
hull jeg knulla uten annen opplevelse enn friksjon.
I dag er alle rammer helt annerledes. Jeg leier en liten
leilighet, jeg bor alene, jeg er uføretrygdet med angst og depresjonsproblemer.
Lungene mine er ødelagte og økonomien ikke mye å skryte av. Likevel er jeg nitti
prosent av tiden mer lykkelig nå enn jeg var tidligere. Ikke fordi jeg har mer, men fordi jeg opplever
sterkere å være meg, tror jeg. Jeg er
mer tro mot meg selv. Samtidig er det også slik at de jeg har rundt meg synes
at det jeg er er nok. Både privat og på atelieret hvor jeg arbeider.
Nå sier jeg ikke dette fordi jeg mener at livet blir bedre
for alle om en forlater alt og setter seg på en stein og gnager på et bein. For
slik er det ikke. Alt trenger ikke å forandres selv om det ser bra ut på avstand.
Noen ting som ser bra ut er også bra. Og alle forandringer har sin pris, alt
koster. Men noen ganger koster det ganske mye å tviholde på en livbøye som langsomt
synker under en også. Noen ganger koster det så det holder å skulle leve opp
til alt en tror alle andre krever av en. Fordi en ikke våger noe annet.
Jeg skal avslutte dagens blogg med tre råd. Vi kan alle
trenge en rådgiver og et råd eller tre i blant. For at vi skal klare å se hvor
vi er og hvor vi ønsker å gå, hvem vi framstår som og hvem vi ønsker vi torde å
være. Men mest i forhold til hvordan vi skal klare å leve og være tro mot de verdier vi har
et sted inne i oss selv. Tre råd er kanskje ikke så mye, men det er likevel
noe. Men rådene skal ikke komme fra meg. De skal komme fra deg. Og være til deg
selv. Det er der rådene som er viktige ligger, i deg. Ikke fargelagt blant alle ordene mine. Du kan skrive rådene dine her:
1.
2.
3.
Ha en fin dag.
Bjørn
Dagens link: Illusion/Dollface
Eg er så glad for at eg fann deg her i den virituelle verda Bjørn.Orda dine er så sterke og tankevekkande.
SvarSlett"Jeg er mer tro mot meg selv. Samtidig er det også slik at de jeg har rundt meg synes at det jeg er er nok." nydelig, flott og viktig!
Råda mine til meg må eg tenkje litt på. No nattas kvile.
Godnattklem frå meg, Marie
Jeg synes at det er bra at du fant meg også, Marie. Tilbakemeldingene dine gjør en forskjell. Jeg blir alltid glad av å lese dem.:)
SlettBjørn
Takk :)
SlettTankevekkende fin musikklink
SvarSlettHei Du.
SlettJepp, ikke dum den der. Du finner mer her:
http://www.youtube.com/watch?v=9hBrSI4fBsA
Ha en fin kveld.:)
Bjørn
Her er den originale Bjørk-videoen også, som det var hentet klipp fra i den forrige:
Sletthttp://www.youtube.com/watch?v=AjI2J2SQ528
Bjørn
Fra en nerd til en annen.
SvarSlettGod søndag.
Mormor