Alegría

Det går mot helg. Og for mange er helgen noe å se fram mot. Helg er fri fra jobb, og skole.  Selv tok jeg meg ferie denne uka, så dagene har gått i ett. Og siden butikkene er åpne også i helgene, blir det ikke mye som skiller hviledager fra andre dager akkurat nå.

Planer for prehelgen:

1.Skrive blogg

2.Vaske opp

3.Skifte vann på akvariene mine ( Og kanskje begynne med å sette opp to nye på ca 20 liter hver, for  røde biereker. Da er jeg oppe i åtte baljer totalt. Mer blir det neppe plass til hos meg)

4.Trimme litt (Har beveget hylstret den siste uka, og liker å kjenne på stølheten dagen derpå. Den minner meg på at jeg er noe fysisk, og at jeg er i stand til å ta kontroll over meg selv. Samtidig får jeg utløp for overskuddsenergi uten retning som henger igjen etter en intens arbeidsperiode, og får ny energi som har en tydeligere retning.)

5.Lage tv-middag, hjemmelagede hamburgere med pommes frites for kjæresten og hennes barn, pluss noen av barnas venner som skal ligge over. Det er jo helg, og unger liker liggebesøk og hamburgere.)

Lister er gøy. Også gir de deg oversikt. Og oversikt kan i blant gå hånd i hånd med opplevelsen av kontroll, og mål og mening. Og mening gir ofte glede. Denne listen var kanskje ikke så lang, men det er ikke bare lengden som er viktig, sa brura. I dette tilfellet er også innholdet viktig. Jeg kunne selvfølgelig skrevet ned ting som å pusse tenner, dusje, gå på dritern, gi fiskene mine mat, se på tv, surfe på nett, kjøre bil, parkere bil, osv, osv. Men jeg nøyde meg med det viktigste. Det som peker seg litt ut. Og det er kanskje ikke store ting for andre, men det er viktige ting i livet mitt. For det er slike ting livet mitt består av, i tillegg til at jeg er på atelieret og maler bilder.

Livet vårt består ofte av små ting. Det er få som kan skilte med spektakulære opplevelser som daglige foreteelser. Likevel minimerer vi våre rutiner og små gjøremål og fratar dem verdi. Og lar i blant det uoppfylte, store og fargerike ta uforholdsmessig stor plass i livene våre, fordi vi drømmer om dem. Og drømmer er bra, jeg er en ihuga drømmer selv. Men noen drømmer på en måte som gjør at de samtidig lengter. Og i blant kan slik drømmelengsel ta så stor plass at den fortrenger det som faktisk finnes her og nå. Kanskje fordi drømmene bærer med seg håp. Et håp om å gå inn i noe, eller å gå ut av noe. Få noe eller gi noe. Slippe fri fra noe eller å binde seg til noe. Man drømmer om kjærlighet og vinger og synlighet og flotte ferier og biler og båter og sex som fungerer bedre eller i det minste oftere og kanskje med noen andre og lydige barn og større hus og ny sofa og bare vi får dette eller i det minste noe av det for vi fortjener det jo, vil livet vårt endelig bli bra. Og så glemmer man gjerne verdien i de små tingene. Som for eksempel gleden over en helt ren oppvaskbenk. Et måltid som smaker godt. Barn som ler. En liten tur på apostlenes hester. Stølheten i en muskel du hadde glemt du hadde. Solens varme i ryggen.

En trenger ikke å reise utenlands for å oppleve små gleder. En trenger ikke å stå på en pyramide for å komme nærmere himmelen, eller dykke blant koraller for å kunne oppleve farger. En trenger ikke et større hus for å spise en hamburger foran tv. En trenger ikke de gigasvære opplevelsene for å kjenne at livet har innhold. En trenger fokus, that’s it. Evnene til å skille mellom ting. Hente fram de små edelstenene fra den digre grå sekken som er hverdagen vår, og glede seg over dem. Hverdagene er vårt eget lille sirkus, hvor vi selv er hovedaktøren. Og hvert lille valg vi tar betyr noe. 

Og nå mener jeg ikke at det nødvendigvis snur alt på hodet og at alle blir lykkelige om en vasker opp, en blir ikke øyeblikkelig frisk av det om en syk, regninger blir ikke betalt av det, men i det store og hele finnes det gjerne små ting i livene våre som kanskje kunne få mer oppmerksomhet. Ting vi kan glede oss over. Løfte opp og gi litt mer verdi, litt mer luft, fotfeste og himmel. Slik vi også kan gjøre med de menneskene vi har rundt oss. Løfte i stedet for å kreve. Våge i stedet for å unnvike. Bli synlige for dem i stedet for å leve i skyggen av vårt eget potensiale. Hente fram det vi bærer inni oss og dele det med noen, i stedet for å ruge på det. Ikke alt vi ruger på blir nødvendigvis til fargerike fasaner eller påfugler. Noe tørker bare inn, og blir til aske. Eller bitterhet.

Jeg tror ikke det å ta oppvasken vil forandre alt. Eller det å kjøpe seg en blomst. Tørke litt støv. Skrive et brev til noen som ville blitt glad for det. Livet er ikke så enkelt.  Jeg tro heller ikke en ferietur forandrer alt. En reise til sol og varme, historiske bygninger eller vakre landskap. Det kan gi oss et avbrekk og litt ny energi, og det er selvfølgelig både fint og kjekt. Som et lyspunkt. Alegría. Påfyll. Og påfyll er vi avhengige av alle sammen. Men hverdagen møter oss etterpå likevel. Og det er i hverdagen livet foregår.

Mens livet foregår, kan en om en vil lage seg en liten liste over hva som betyr noe. Slik at det blir synligere. Eller over hva en vil gjøre. Det går å lage lister over nesten hva som helst. En liten liste vil ikke forandre på alt, slik at livene våre får preg av prinser og prinsesser, ballsaler eller Las Vegas over natten. Men den kan kanskje hjelpe oss til å se ting klarere. Skille gull fra møkk. Og det er jo ikke så verst bare det.

Den lille teksten i kursiv er noe jeg skrev for en del år siden, i en periode da livet mitt for det meste besto av håpløshet, og jeg trodde løsningen fantes utenfor meg, og ikke inni meg. At livet mitt ikke lenger er slik, betyr at det ikke må være slik. Det gjelder for meg, og også for deg. Jeg er, og jeg kan.  Du er, og du kan.

Hav

Livet mitt består mest av hav og vind nå, bølger og himmel og små øyer. Èn øy kan være svartsinn, en annen minner, en tredje drømmer. Noen kan dukke opp gjennom tåke eller natt i form av et ord. I går skimtet jeg ordet sensuell i det en revne i skyene slapp til en solstråle. Og jeg kjente morild strømme som en bølge gjennom kroppen, fra tærne til hårrøttene til fingertuppene, før den roet seg og la seg til å lyse opp gamle bilder bak øynene. For så igjen å bli del av salt, svart hav. Like etter så jeg omrisset av ordet ånd. Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre med disse øyene, for de synker alle under meg om jeg forsøker å gå i land. Så jeg svømmer for det meste bort fra dem, mens jeg skuer mot horisonten etter seil.

Ha en fin dag.

Bjørn

Dagens link: Alegría = glede