mandag 25. september 2017

Tiden trekker i fra og legger til som den lyster.



En ny uke har forlatt beddingen, og den starter med sol. Samtidig er VM på sykkel over her i Bergen, så da blir det mulig å komme seg på atelieret denne uken. Ikke verst. Jeg har våknet med verre utsikter enn denne.



Nå det gjelder været, så har det slett ikke vært ille de siste dagene heller. Litt regn innimellom har vi hatt, men ikke nok til at jeg har grodd gjeller eller ventet på Noa. I stedet har det vært dager med sol, som jeg blant annet har benyttet til å gå noen små turer rundt vannet hvor jeg bruker å bedrive slike sysler. Naturbildene som følger dagens blogg, ble tatt en tidlig kveld i uken som gikk. Det merkes at høsten er i anmarsj, men akkurat denne kvelden var den i et godt lune.



Når det gjelder bildet av meg selv og mitt nye barnebarn, så ble det tatt i går, da jeg var en tur og tok en kaffe hos datteren min. Det er utrolig hvor mye varme det er i en slik liten pode, når han ligger og sutter på flaska (som inneholdt morsmelk og ikke erstatning, om noen lurer).


  
Det er godt å holde en liten barnekropp igjen. Og mange minner fra da mine egne barn var små dukker opp, som det er moro å formidle videre til datteren min. Mye av det jeg husker, var jo hun og søsteren en periode for små til å huske i dag. Og så finnes det en kategori, hvor det surrer og lever ting som de ikke helt vet om de husker, eller bare har blitt fortalt. Slik er det med oss alle. Tiden trekker i fra og legger til som den lyster, når det kommer til minner. Men essensen ligger nå gjerne ganske stødig, heldigvis. Og selv om de gode minnene og en liten, varm kropp kan gi litt murring i et gammelt farshjerte og trang til selv å bli pappa igjen, går det heldigvis fort over igjen. Gjort er gjort, og nå er det mest andre ting som står på ønskelisten.



Nostalgien sitter i blant tungt i oss. Og i det siste har jeg kjent at jeg ønsker meg en tivolilampe, du vet slike stålamper med tre armer og sterke farger på skjermene som de brukte i tidligere år. Men de er vanskelige å komme over, og finner du en som er til salgs, er de ganske dyre om de er fine. På Finn ligger det et par stykker til ca. 2500, og det er litt mye, synes jeg. Men i går fortalte datteren min at mormoren hennes har en stående, og etter å ha spurt, får jeg jeg visst lov til å overta den. Til og med gratis. Ikke verst. Noe oppussing vil nok måtte iverksettes, men jeg håper den blir bra etter hvert. Om noen vet om noen som reparerer/lager lampeskjermer, så gi et ord.  Etter et raskt googlesøk, ser det ikke ut til at slike håndverkere vokser på trær.



Det var litt om lampe. Lys må til for at en skal se sin egen nese. I dag får jeg også mine nye briller, som jeg bestilte for fjorten dager siden, og det gleder jeg meg til. Kanskje jeg blir i stand til å se at jeg har fingeravtrykk igjen. Ikke at det er så viktig å se akkurat det, men det finnes i blant liten skrift på ting og tang, som kan være greit å få med seg.



Og det var vel det for denne gangen. Det ble ingenting om tenners gnissel, fysiske eller psykiske utfordringer eller livets mørkere sider i dag. Nå er det en kjapp dusj som står øverst på listen over dagens gjøremål, og så går det slag i slag. Huiii, hvor det går, sa brura.

Lørdag så jeg på Stjernekamp. Et program jeg liker. Men i år synes jeg ikke at de som er med helt har klart å leve opp til hva som ble presentert i tidligere sesonger. Likevel, det var et innslag som ikke var så verst. Derfor blir det dagens link

Ha en fin dag.

Bjørn

Dagens link:






3 kommentarer:

  1. Kopiere lampeskjermene går kanskje?
    Klem :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Kopimaskina mi er for liten.:)

      Tror nok det lar seg gjøre å sette på nye remser, men hadde vært fint å få det proft gjort.

      http://fragmenter-elin.blogspot.no/2012/02/remake-av-lampeskjermer-diy.html

      Klem.:)

      Slett
    2. Øvelse gjør mester :) Den siste blir sikkert fjong og profesjonell :)
      Klem ❤

      Slett