tirsdag 20. november 2012

"Alt faller. Før eller siden faller alt."






Det er mange myter vi omgir oss med. Vold mot kvinner er ikke en av dem. Vold mot kvinner er en realitet. Ikke en myte. Så jeg vil starte dagens blogg med å legge ut en link til  Sommerfugler over Askøy , som er et kunstprosjekt som tar utgangspunktet i arbeidet mot dette. Bildene skal selges på auksjon. Og inntektene fra auksjonen går uavkortet til Hieronimusstiftelsen, som holder kurs for kvinner som lever med vold, og til leker og utstyr til barn ved reetablering etter opphold i krisesenter.  
Selv er jeg ikke kvinne, med det betyr ikke at jeg lever på en annen planet enn de gjør. Jeg føler og jeg lever, akkurat som kvinner også gjør. Og jeg liker å tro at jeg er i kontakt med flere sider i meg selv enn den som er mest macho. Men selv om jeg ikke er kvinne og blir banket opp av aggressive menn, så var jeg en gang et barn. Og barn blir også utsatt for vold. Noe jeg også ble. Så jeg vet noe om hvordan det føles å bli gjort til ingenting.
I helgen hadde jeg besøk av to av søstrene mine. Og vi fikk presset mange opplevelser inn i de timene og dagene de var her. Det var middag på byen, familiemiddager, kunstopplevelser og regn. Jepp, jeg bor tross alt i Bergen. Så regnet hører med. I tillegg pratet vi mye. Noe som skapte en del følelser. Blant annet ble jeg minnet på barndommen, og ting jeg opplevde der. Jeg ble også minnet på ungdomstid og tidlig voksenalder. Og det ble viktig for meg å bruke energi på å opprettholde den identiteten jeg har i dag. Som er å være kunstner med en psykisk belastning, i tillegg til å være pappa og kjærest. For jeg ble på en måte brakt tilbake i tid på mange plan i denne helgen. Og jeg kjente på den gamle opplevelsen av å være ingenting.
I tillegg til å møte meg selv, ble jeg igjen utsatt for et møte med mine egne foreldre, og de valg de en gang gjorde. Selv om moren min er død, og jeg ikke tillater faren min å være fysisk tilstede i livet mitt, preger valgene de gjorde barneflokken de skapte den dag i dag.
Vi starter tidlig med å skape illusjoner rundt våre foreldre. En kort tid er de konger, guder, Jomfru Maria og Supermann på en gang. Men så begynner illusjonene for noen barn å falle. En etter en. "Alt faller. Før eller siden faller alt", sier Juha i boken En komikers oppvekst, av Jonas Gardell. Akkurat denne helgen falt antagelig den siste illusjonen jeg hadde om min mor, men det gjenstår vel egentlig å se. For illusjoner har en tendens til å bli mest synlige i det de forsvinner. Så kanskje bærer jeg fremdeles på noen.
Kvinner utsettes for vold. Også min mor fikk føle det på kroppen. Fysisk og psykisk. Det gjorde henne redd. Og jeg tror at mange av hennes valg ble styrt av den realiteten. Det gjør at jeg kan forstå noe av grunnen til unnvikelser og fortielser. Men det at jeg kan forstå hvorfor hun valgte som hun gjorde, er ikke det samme som at jeg unnskylder det.
Nå har det blitt tirsdag, og jeg føler at jeg begynner å lande litt etter helgen. Søstrene mine reiste søndag kveld, og natt til mandag sov jeg tolv timer. I går ble det lite gjort, jeg opplevde meg selv som ganske tom, men jeg pratet litt med kjæresten min. Hun er flink til å sette ting i perspektiv. Og hun er flink til å formidle ting som jeg ikke alltid får med meg. Blant annet hadde hun noen ord om hvordan jeg møter andre. At tydeligheten og direktheten min i blant kan oppfattes som langt heftigere enn jeg selv er oppmerksom på. Det samme med temaer, ting jeg velger å snakke om; det hender jeg går inn i temaer på en selvutleverende måte som ikke er like vanlig for alle. Etter hva kjæresten min sier. Og det er fine tilbakemeldinger å få. For uten tilbakemeldinger på hvordan en oppleves er det lett å låse seg i mønstre enn kunne ha forsøkt å jobbe med.
Selv om det ble mye følelser fra tid til annen denne helgen, ble det mest noen dager med mange fine opplevelser. Og jeg vil anbefale de som er innom eller bor i Bergen, til å ta seg en runde og se på den kinesiske kunsten som vises rundt i forskjellige gallerier for tiden. Noe av den kan oppleves som politisk, noe er vakkert, noe av den gjør vondt. Men har du først sett det som vises, vil du huske det en stund. Ikke alt vi for eksempel ser på tv, eller bruker tiden vår på, kan skilte med en slik effekt.

Ha en fin dag.
Bjørn
Dagens link: Angel standing by

 

 

4 kommentarer:

  1. Jeg kjenner meg igjen i deler av det du beskriver.Selv brente jeg alle broer, da jeg ikke orket å være "ingenting" lenger.
    Takk for ordene.
    Bibbi

    SvarSlett
  2. Brente broer ligger som svarte ruinhauger bak mange av oss, Bibbi.Og noen ganger er de helt nødvendige.

    Takk for at du tok deg til å dele tankene dine.

    Ha en fin dag.:)

    Bjørn

    SvarSlett
  3. Takk for ord.
    Tilstedeværelse, direktehet og tydelighet kan virke skremmende for noen og oppleves annerledes enn avsenderen tenkte seg. Omtrent som mye annen kommunikasjon.
    Søndagsskolen.

    SvarSlett
    Svar
    1. Selv takk, Annemor. Å se seg selv er ikke alltid lett, men det hjelper når en får tilbakemeldinger på det en gjør og framstår som. Både på godt og vondt. Så blir det opp til oss selv hva vi gjør med det vi får høre.

      Ha en flott søndag.:)

      Bjørn

      Slett