En stemme til Rødt, og hender på leira

Det går mot høst. Ute har bladenes fargespill så vidt begynt, og det var 18,2 grader på stua da jeg sto opp i dag. Snart må jeg begynne å ha på ovnen, med derpå økende strømregninger. Men i dag skinner sola, og den vil etter hvert skinne inn i stua mi og hjelpe på temperaturen. Før det, skal jeg en tur bort til kjæresten min og lage søndagsmiddag. I dag blir det ramen. For et par dager siden kokte jeg opp skikkelig kraft på kraftbein og grønnsaker jeg hadde fryst ned. Så dette blir nok godt. Bildet er av en porsjon jeg laget tidligere. Vil du følge med på mat jeg lager, så ta en titt på instagramkontoen min.

Det er lenge siden jeg har skrevet noe på Vannlandet nå. Om dette betyr at det tas opp igjen og blir som før, eller det blir med disse ordene i dag, gjenstår å se. Men jeg har lenge hatt lyst til å si noen her. Spesielt når det skjer ting. Som valg og aksjer og tillitsbrudd i politikken. Tillitsbrudd er vanskelig å forholde seg til. Selv fikk jeg oppleve det hyppig gjennom mange år, og jeg har aldri helt blitt den jeg en gang var igjen etter det. På den annen side, så førte det til et veivalg, som skulle vise seg å lede til mye godt også. Sånn er det med enkelte veivalg en tar. De må ikke ende utfor et stup.

Selv stemte jeg i kommunevalget dette året. Så jeg var en av de litt over 60%prosent av folket som så noe poeng i det. For de av dere som følger meg på Facebook, kommer det nok ikke som et sjokk at jeg stemte Rødt. Og grunnen til at jeg ga Rødt en stemme, er at da ga jeg en stemme til venstresiden. Høyresiden har aldri gjort noe for småfolk. Og småfolk er gruppen jeg tilhører. Det er lite aksjehandel å spore her hos meg, for å si det sånn. Pengene går med til å bo, ete, og holde liv i bilen jeg trenger for å komme meg ut. Tidligere fikk jeg hjelp til bil av NAV, men den døra ble lukket da Erna kom til makten.

En av grunnene til at jeg stemmer Rødt framfor Arbeiderpartiet, er at sistnevnte i mine øyne ikke lever opp til å være et folkeparti lenger. Jeg føler mye blått har blitt blandet inn, så partiet blir mer og mer lilla. Statens økonomi trumfer enkeltindividets levevilkår, og skatteletter til de rike trumfer sosiale goder for de som har lite. Derfor trenger vi små partier som Rødt til å være litt vaktbikkje. Arbeiderpartiet trenger jo støttespillere får å kunne få makt. Dessverre er det slik at makt korrumperer, så da synes jeg det er greit med partier som Rødt, som fronter saker som at den stadige økningen av lønnen til stortingspolitikere bør bremses, at regjeringsmedlemmer ikke bør få holde på med aksjer, og at syke og uføre bør få en inntekt det går an å leve som folk av, bare for å nevne noe.

Politikk opptar meg. Men livet er mer enn det. Etter at jeg ble pensjonist, er det kanskje ikke så veldig mye mer, men litt skjer det jo. Blant annet holder jeg for tiden et keramikkurs for nybegynnere, og det er veldig kjekt. To kvelder i uka setter jeg meg i min lille bil og kjører til Hieronimus i Bergen, hvor kurset finner sted. Og jeg koser meg når jeg går inn av dørene der. Før jeg kommer meg dit, er det litt annerledes. Uroen siger inn i mitt aldrende legeme.  Da tenker jeg at dette trenger jeg ikke å utsette meg selv for, det er bedre å holde seg hjemme. For etter stort sett å ha sittet inne i min lille leilighet siden pandemien kicket inn, har jeg blitt en smule folkesky, for den sosiale angsten har hatt gode levevilkår. Men jeg jobber med saken, og det går seg til, kjenner jeg. Så det å komme seg litt ut og treffe de flotte deltagerne på kurset har blitt en berikelse. Dermed er et nytt kurs på beddingen allerede. En videreføring av det vi har nå. Ikke verst, spør du meg, men det gjør du kanskje ikke. Det kommer an på hvem du er, hva du tenker, føler, har opplevd og kan se fram mot. Veldig mange har nok med å komme seg gjennom dagen i disse tider. Tankene går med til økonomiske bekymringer, frykten for krig, virus eller annet. Det skal ikke stå på ting en kan fylle hodet med og bekymre seg over. Det er bare å velge fra øverste hylle. Har du tidligere sett et poeng i å følge meg her på Vannlandet, er likevel ikke aksjer noe du bekymrer deg mest over, har jeg en følelse av. Men en skal aldri si aldri. Til og med folk i min nærhet har satt noen småkroner i et eller annet fond. Har du to kroner til overs en måned, får du jo lite rente på dem i banken. 

Bildene av keramikken, er av deltagernes arbeider i kurset vi holder på med. Fram til nå har det handlet mest om det tekniske. Det er viktig å få en forståelse for materialet, muligheter og utfordringer. I det neste kurset håper jeg på å gå mer inn på dette med form og dekor.

Sånn, dette får vel være nok ord for i dag. Ting kan fort bli for langt i disse TikTok-tider. Jeg merker det selv. Mangelen på konsentrasjon og stamina rir meg som en mare. Likevel har jeg som sagt følt litt på at jeg vil skive litt igjen, men en trenger jo ikke å ta helt av av den grunn. Har forresten forsøkt tidligere også, men husket ikke passordet. Så det var kun flaks at jeg fikk logget meg inn på Vannlandet i dag. Litt flaks må en ha, selv om den aldri er stor nok til gevinst i Lotto.

Jeg håper du har en fin dag, ser fram mot neste uke og klarer deg sånn nogenlunde i hverdagen. 

Bjørn

Dagens link:

For enkelte kommer livet med et par utfordringer andre av oss slipper. Noe som kan være tungt, men som også kan lede til noe fint: