With A Little Help From My Friends.

Så var det søndag, og det er jo godt. Hver søndag en får oppleve nå er jo av det gode. Det samme med lørdager. Og alle de andre dagene i uken. I det hele tatt er jo det å overleve en dag til, nesten som å vinne i lotto nå. Gang på gang. Hver dag en er frisk. Føler jeg. For selv om mange tror de er udødelige og utenfor smittefare, og derfor ikke ser Damokles sverd som henger over deres hode, så er ikke jeg en av dem. Jeg ser sverdet tydelig, og jeg ser hvor tynt et hår kan være. Min hverdag nå handler derfor om å sørge for at oddsen er mest mulig på min side, gjennom ikke å ta sjangser jeg ikke trenger å ta. 

Når dette er sagt, så kjenner jeg likevel at det å ikke ta sjangser er litt vanskelig innimellom. Og jeg regner med at det vil bli vanskeligere etter hvert som tiden går. Alt kan en jo venne seg til, deretter begynner en å slappe av litt, og så tar en det første skrittet utenfor den veien en hadde tenkt å gå. Og så ett til, for det første gikk jo greit. Og så er en i gang, og poff, så er viruset der, surprise, surprise, i blodstrømmen, på vei til lungene du skal puste med. Fordi en trådte litt feil. Og det er ingen angrefrist i sikte. Ingen mulighet til å skru tiden tilbake for å gjøre om på det dumme valget en tok. For jo, det er valgene vi tar det handler om nå. Og i valgene våre ligger det et ansvar. Ikke lur deg seg selv til å tro noe annet. Tar du ikke ansvar, så vil du nødvendigvis velge feil. Og en feil her, kan resultere i å bli alvorligere enn at alt er så kjedelig.

Det er søndag, og jeg har vel sittet stort sett inne i rundt fire uker. De første var verst. Nå har jeg begynt å venne meg til det, og å finne rutiner jeg kan leve med. Dagene går ganske kjapt, føler jeg. Innimellom avbrutt av en liten rusletur sammen med kjæresten om været er fint, eller innkjøp av mat ca hver 14.dag.  Alt annet foregår nå innenfor de veggene som danner grensen for mitt kongerike. Og selv om det er relativt trangt her, har heldigvis ikke veggene begynt å krype nærmere rundt meg enda. 

Mye av tiden min blir brukt til å se tv eller å sitte foran dataskjermen. I tillegg må jeg ha i meg litt mat, og jeg har en spinningsykkel som jeg forsøker å tråkke litt på hver dag. Det sosiale begrenser  seg til å snakke med kjæresten på tlf, FaceTime eller via sms, og barn og barnebarn får jeg se jevnlig via Snapchat. Akkurat det siste er små lyspunkt nå, kjenner jeg. I tillegg hender det at jeg sender en liten melding til noen kolleger eller bekjente på Messenger, for å høre hvordan det går, og noen sender et livstegn til meg. Dette får meg til å føle at jeg har en tilhørighet. Og tilhørighet er det en hjelp i.

Når det gjelder kunst, så får jeg gjort lite, og jeg kjenner ikke på trang til å gjøre noe i det hele tatt. Men jeg har startet en liten "utstilling" på Facebook, hvor jeg hver dag legger ut noen bilder av tingene jeg skulle vist i Galleri VOX i mai. En happening som nå selvfølgelig er utsatt. Kanskje avlyst for godt. Hva vet jeg. Tanken min var å pensjonere meg i mai, etter det som skulle være min aller siste utstilling. Men nå får vi jo se. 

Her på Vannlandet hender det jeg legger ut oppskrifter på mat jeg lager, og som jeg syntes smaker godt. Det blir det lite av framover nå, tror jeg. Maten jeg spiser for tiden er ikke så spennende. Det blir lite nye retter, siden det å handle inn matvarer er en utfordring. Men heldigvis har jeg litt igjen i frysen av ting jeg lagde tidligere, og ellers blir det gjerne kjappe og enkle ting jeg smører i sammen. Jeg forsøker å få i meg i hvert fall ett varmt måltid hver dag, men det trenger ikke å være mer fancy en en karbonade og et egg på ei brødskive. I tillegg pusser jeg tennene. Jepp, slike rutiner er viktige å opprettholde. I det hele tatt er rutiner av det gode, tror jeg. Rutinene vil hjelpe oss til å komme igjennom tiden som ligger foran oss. Rutinene, og absolutt ikke de store sprellene.

Sånn, det var det for nå. Bildene i dag er kanskje ikke så spennende, men for meg blir de litt som en dagbok, og de er med på å definere meg.

Trå forsiktig, ha en fin påske, og en fin dag.

Bjørn

Dagens link: