Ei ny uke har startet. Det betyr at en annen ligger bak oss.
En uke vi aldri får tilbake. Så det vi gjorde i løpet av den uken, vil for
alltid være låst fast som noe uforanderlig i historien. Selv om minnet vårt kommer
til å slette ut brorparten, og forandre på litt av det vi tross alt husker slik
at det passer bedre til bildet vi ønsker å ha av oss selv.
Hva du gjorde i løpet av uka som gikk, vet jeg ikke. Kanskje
var du sammen med venner, kanskje var du ensom, kanskje skapte du noe, kanskje
rev du ned noe. Selv trimmet jeg. Og yeah. Ut på tur, hver eneste dag. I blant
til og med to ganger. Når jeg ikke er på atelieret går jeg en tur på
formiddagen og en på ettermiddagen. Ikke
så langt, og på flatmark, men tre kvarter i mitt eget tempo er nok til at de
herpa lungene min får kjørt seg litt. Og det hjelper. Nå har det gått ca. tre
uker siden jeg startet opp igjen med å gå turer, og allerede nå kjenner jeg at
kroppen fungerer bedre. Så i løpet av helgen har jeg fått rengjort
kåken relativt skikkelig, uten at jeg måtte ta meg helt ut for å få det til. Og
sånt liker vi. For ett år siden hadde jeg så lite pust at jeg slet med å knyte
skoene. Så noe har skjedd, selv om det skjedde mindre et par måneder i vinter. Noe har jeg fått til.
Samtidig som jeg har begynt å gå igjen, har jeg kuttet ut
sjokoladen. Min daglige trøst. I tillegg forsøker jeg å ligge mest mulig unna sukker på andre felt også, og ikke spise
meg stappmett når jeg spiser. Så to kilo fett har forsvunnet fra kroppen
min på bare noen uker. Og det er jeg også fornøyd med.
Effekten av mer energi og at jeg er kvitt to kilo, er noe
merkbart å forholde seg til. Det er en effekt som kom ganske umiddelbart. Og
alt på feltet kropp og helse som er både målbart og effektivt og skjer fort, er
gøy. Så jeg smiler. Ikke på vei til banken akkurat, men når jeg er ferdig med
turene mine. Så får det å føle seg litt friskere få være god nok valuta for nå. Renter blir det uansett av det.
Det at jeg føler meg bedre rent fysisk, og at jeg ser at
mageflesket minker, gjør noe med selvbildet mitt. Jeg føler at jeg behersker
noe. At jeg tar kontroll over livet mitt. Det gjør også sitt til at angsten min
minker. For bare noen uker siden kjente jeg på angsten hver eneste dag. Noen
ganger var den så sterk at jeg måtte ty til medisiner, eller en liten whisky på
kvelden. Nå glemmer jeg i blant angstproblematikken flere dager i strekk. Og om jeg kjenner at uroen og ubehaget kryper
inn på meg, klarer jeg å bli kvitt det igjen, ved å være mer aktiv enn en kveld
på sofaen foran tv innbyr til.
Det at jeg skriver dette er ikke for å fortelle hvor flink
jeg er. Det er for å fortelle hvor lett det er å forandre noe, og hvor stor
effekten av litt frisk luft og bevegelse kan være. Det eneste som egentlig skal til, er
at en bestemmer seg. Men DET er vanskelig, det vet jeg. Likevel, OM en klarer å
bestemme seg for å gjøre litt som er til gagn for kroppen en bor i, så går det
lett. Og det er lett å glede seg over det.
Mer enn dette hadde jeg ikke på hjertet denne gangen, men
det er sikkert nok. Stå på, jeg vet du kan.
Bildet er fra turløypa mi, tatt i fjor sommer.
Ha en fin dag.
Bjørn
Dagens link:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar