Hat og kjærlighet

Det har vært noen dager med dårlig vær her vestpå. Mange har fått ødelagt eiendom, og mange har vært uten strøm. Men det blir likevel lite sammenlignet med det som skjedde i Paris, uten at jeg skal påstå at de to tingene er noe en er tjent med å sammenligne. Grunnen til at jeg likevel gjør det, er for å gi åpning for å påstå at vi er i det vi har fokus på. Det er det som ruver som styrer våre valg og handlinger. Det samme gjelder for hvem vi opplever oss selv som.  Det gjelder for mennesker som er syke, mennesker som har andre utfordringer og de som fikk oppleve at alt går på skinner. Jeg, for eksempel, er mer enn angst, selv om angst preger livet mitt sterkt, og stjeler potensielle gode opplevelser fra det. Det samme gjelder for lungeutfordringene mine, jeg er mer enn mangel på surstoff. Så jeg opplever at jeg er tjent med å forsøke på å ha mest mulig fokus på det som likevel er bra i livet mitt. For noe finnes.

I helgen var vi samlet til bursdagsselskap for bonussønnen min. Og det var kjekt. Selv bakte jeg glutenfrie vannbakkels, og de gikk unna. Sånt liker vi. Samtidig opplevde jeg før helgen at jeg måtte si nei til en invitasjon jeg fikk av en venninne, om å se en forestilling av dansekompaniet Carte Blanche sammen med henne.  Og den opplevelsen var det litt surt å gå glipp av, for jeg liker ikke kun kaker, jeg liker Carte Blanche også, men angstnivået er for tiden på et sted hvor det å gjøre ting jeg ikke gjør til vanlig kan bli en utfordring i forhold til forutsigbarhet og lignende. Samtidig er lungene mine så dårlige nå, at jeg ikke fant en god løsning på problemet parkering/avstand til dansescenen, motbakker osv.

Gitt det jeg skrev nå, har jeg et valg. Jeg kan fokusere på det koselige bursdagsselskapet, det å ha fått en ettermiddag sammen med familie, barnebarn, ungdom, voksne og gode kaker fra både kjærestens og min egen hånd, eller jeg kan fokusere på at jeg gikk glipp av danseforestillingen. Det vil si at jeg kan være et offer eller jeg kan være en som fikk noe.

Jeg bruker i blant litt mange ord. Og alle de ordene du har lest til nå, er ment å lede fram til to små videoklipp jeg fant på nett. Det var de som fikk meg til å ville skrive blogg i dag. Ett av klippene handler om hat, og ett handler om kjærlighet. Og så kan du, akkurat som meg, kjenne litt på om det går an å velge hva en vil forsøke å gi størst plass inni seg. Og kanskje også tenke litt over hvordan det en har inni seg kan berøre de en har rundt seg. Klippene ligger under de røde linkene:

HAT 

KJÆRLIGHET 

I og med at jeg ikke alltid får opplevd alt jeg kunne ønske, så blir det litt tid til overs i blant. Og en del av denne tiden går med til tv-titting. Noen har kanskje fått med seg at serien ”Hver gang vi møtes” har begynt igjen. Etter to episoder har det ikke vært så mange høydepunkt sett med mine øyne, men én låt har til nå pekt seg ut, så den kommer under dagens link.

Ha en fin dag.

Bjørn

Dagens link: Scream