Det er dagen derpå. Ikke sånn dagen derpå etter ei fyllekule, for de er sjeldne nå for tiden, men nærmere bestemt dagen etter utstillingsåpning. Så nå sitter jeg her da, og kan ikke gjøre noe mer i forhold til den. Dvs utstillingen. Jeg kan gjøre noe i forhold til mye annet, og til kommende utstillinger, men altså ikke denne. Arbeidet med de utstilte bildene ligger nå bak meg. Som så mye annet for en mann i min alder. Heldigvis ligger det sikkert mye godt og venter framover også, for en mann i min alder. Både på det ene og det andre planet. At jeg i dag registrerte meg som organdonor, har altså ingenting med dagen derpå opplevelsen å gjøre. Det bare dukket opp et innlegg på Facebook som inviterte til å gjøre det, så skitt au tenkte jeg, og så registrerte jeg meg. Vanskeligere var det ikke.
Det er mange valg en kan ta eller må gjøre her i livet. Ett av dem er å ikke gjøre noe som helst. Selv skal jeg nå ha ei uke ferie, og skal vel gjøre minimalt i den tiden. Noe jeg ikke liker så veldig godt. Jeg kjenner allerede nå at jeg vil arbeide videre på keramikkprosjektet jeg har startet opp, som skal stilles ut i mai. Men det ble altså ferie som havnet på timeplanen nå. For jeg har to uker igjen av sommerferien. Og de får jeg vel gjennomføre, da, lissom, på et vis. Alltid er det noe som skal gjennomføres. Ikke alt er av den morsomme sorten. Ferie er heldigvis likevel ikke av det verste en kan stå foran eller gå inn i, så jeg får vel ikke klage.
Samme kveld som jeg åpnet utstilling i Bergen, åpnet kollega Nina Grieg en utstilling i Trondheim. Grunnen til at jeg nevner henne her og nå, er at vi skal ha en samtale i Galleri VOX torsdag 25.oktober klokken 17.30, som skal handle om min utstilling, men også om prosesser i mitt arbeide generelt. Og det kan bli spennende. I hvert fall for meg. Når det gjelder deg, så er du herved invitert. For dette er en åpen greie, hvor folk kan komme og høre på. Selv tenker jeg at jeg kan ha godt av å sette ord på ting, og å få det jeg driver med og tenker satt i et perspektiv ved hjelp av andre. For noen ganger opplever jeg å sitte litt inne i min egen boble hvor det å gå i sirkel blir letteste utvei. Så det at noen kommer inn i boblen til meg, stiller spørsmål og peker på retninger som ble valgt eller kan velges, må jo være bra.
Hva jeg skal ta meg til i denne ferieuka jeg jeg nå skal ha, vet jeg ikke helt. Kanskje jeg kan lage opp litt mat for å ha i frysen. Det minker litt der nå. Helst vil jeg lage litt orientalsk mat, kanskje noe japansk, for å sette meg i riktig stemning. Leireprosjektet jeg nevnte over her, er tross alt inspirert av japansk keramikk.
Her om dagen så jeg et program om Thailand og naturen der. Og i programmet viste de hvordan en bonde gikk rundt og knekte tuppen på bladene til det jeg mener å huske var banantrær. Grunnen var at siden den opprinnelige naturen var fjernet til fordel for åkeren hans, manglet en liten flaggermus, kalt sommerfuglflaggermus, et sted å sove. Ved å knekke tuppen på bladene, kunne de vikle den brukne biten rundt seg og være beskyttet. På spørsmål om hvorfor han tok på seg denne jobben, svarte bonden at det var fordi han likte å se på de vakte flaggermusene.
Jeg opplevde at grunnen bonden oppga åpnet en dør i meg. Og jeg tenker at en slik grunn gjerne er nok når det kommer til kunst også. Så det vil jeg ha i hodet når jeg skal fortsette med keramikkprosjektet mitt etter ferien. Jeg skal ikke lage det for at det skal være "rikting", ikke fordi jeg har noe jeg opplever som viktig å peke på eller snakke om, eller for at det skal selges. Kun for at du og jeg skal få muligheten til å se på de forskjellige, små kunstverkene. For det må da være grunn god nok til å lage det, og å strekke seg etter noe som handler om det vakre, tenker jeg - at noen kommer til å se på det. Mer pretensiøs enn det trenger ikke kunst å være. Kanskje det å strekke seg etter noe vakkert til og med kan være grunn nok til å være til. At det vi gjør ikke nødvendigvis må ha en inntjening eller gevinst utover det å gjøre noe bra, noe flere enn en selv kan ha glede av, kun fordi glede finnes. Keramikkutstillingen kommer derfor antagelig til å få tittelen Ikigai 生き甲斐, som betyr "En grunn til å være til".
***
Dagens andre, vakre, japanske ord:
Komorebi
木漏れ日
Samspillet mellom lys og blader når sollys skinner gjennom trærne.
***
Ha en fin dag.
Bjørn
Dagens link - er litt hektet på denne for tiden. Teksten finner du her. Denne låta kryper liksom inn i meg, helt inn dit hvor tårer en gang blomstret og tørket inn, når jeg i blant hører den på radio i bilen på vei til jobb. Og jeg skrur opp lyden. Når en har levd noen år, slik jeg har, er det mye en kan hente fram igjen og føle på, om en tillater det.
Her er en annen versjon, minst like vakker:
❤
SvarSlett:)
Slett