Det har vært mye vold i det siste. Først to ganger i Spania,
og så et tilfelle i Finland, hvor en mann gikk amok med kniv. Sånt er dritt. Og
framstår for meg som veldig bortkastet. Samtidig er det slik at det ser ut til
å bli mer og mer av den slags, selv om det ikke alltid er like store angrep som
på Utøya eller 9.11.
Da de to sist nevnte angrepene skjedde, satt jeg klistret
til tv-skjermen. Og jeg kjente at det ble vanskelig å ta ting innover meg. Det ble for mye, klarte ikke å distansere meg eller å legge det bort, og jeg ble
nesten dårlig. Nå for tiden, tar jeg ikke ting like mye innover meg, og jeg styrer
litt unna en del av medias avisskildringer og tv-innslag. Jeg orker rett og slett ikke å
etablere like mye følelser lenger og jeg orker ikke å ta inn over meg alle
detaljer om igjen og om igjen, så jeg skjermer meg selv litt.
Selv om verden er voldelig og vond til tider, finnes det
selvfølgelig lysglimt også, og jeg vil heller fokusere på slike ting på Vannlandet i dag, kjenner seg, så fuck all driten som skjer. Verden og Livet er større og inneholder mer møkk.
I går var jeg ute og gikk for å trene hjerte,
lunger og muskler litt, og da kom jeg over det lille oppsettet du ser på bildene over her. Antagelig er det noen små barn som har kost seg.
Å se dette lille tablået gjorde godt et eller annet sted
inne i meg, kjente jeg. Det var noe uskyldig, lekent og kreativt over det. Og
vi trenger uskyld, lekenhet og kreativitet. Og stillhet. Vi trenger ikke bare
nyhetenes dybdykk i detaljer når noe vondt skjer, og støy, støy, støy.
Når det gjelder min egen kreativitet, så er jeg nå tilbake i
jobb igjen etter ferien. Og det opplever jeg som rimelig greit. Det første
arbeidet jeg tok tak i, var bildet du ser under her. Det var med på en
utstilling jeg hadde for et års tid siden, men jeg følte det trengtes å bli
flikket litt på. Etter hvert ble det litt for mye flikking, og det førte til at jeg malte over det meste, og
startet på nytt. Og selv om det ikke er ferdig enda, legger jeg også ved et
foto som viser hvor langt det er kommet.
Fokuset jeg har hatt under arbeidet de siste dagene har vært
ved selve penselstrøkene (se detaljbildet), mer enn ved motivet i seg selv. Jeg forsøker å løse
opp litt, og la strøkene stå ganske tydelig som det de er, uten å gni fargene
for mye over i hverandre. For akkurat det å ende opp med gniing er en tendens
jeg har. Noe som nok skyldes at jeg arbeider for lenge ved detaljer. Hvordan
bildet ender opp med å bli, om det blir bra eller rett og slett malt over og slettet, gjenstår å se, men
det føles altså godt å være i gang igjen. Langt bedre enn å lese om krig, død
og fordervelse.
Neste utstilling jeg skal ha, vil inneholde
kulltegninger og en et stort bilde på leirfliser. Temaet er døden, men ikke nødvendigvis kun på en vond og vanskelig måte, for den handler om kjærlighet også. Det blir i November. Men før det
er det en kollega av meg som skal ha en utstilling. Og er du i Bergen så ta deg
tid til den. Her er en liten tekst, som ble sendt ut som invitasjon fra
Galleri VOX:
Hjertelig velkommen til KATY PENNYs utstilling CLEAR
AS MUD
Denne utstillingen utforsker grensen mellom det private og det offentlige, og er sentrert rundt kunstneren sitt lokalmiljø i Ytre Arna. Et rom i Penny sitt hus blir forvandlet til et pinhole camera, der omgivelsene blir projisert analogt inn i rommet via en linse. Resultatet blir en opp ned og til dels forvrengt versjon av omgivelsene; en persepsjon av verden utenfor blir invitert inn i huset.
Det blir visning av dette
hjemme hos kunstneren søndag 27.08 kl. 16.00-19.00. Installasjonen vil bli
streamet live både på Galleri VOX og på nett gjennom hele utstillingsperioden,
til og med 10.09.
På Galleri VOX vises også
grafikk og en interaktiv lydinstallasjon. Lydene er tatt opp på Lia fjellet i
Ytre Arna, et vakkert turområde, men med en del støyende elementer; her er både
steinbrudd og skytebane, og til tider lyden av billøp i det fjerne.
Grafikken baserer seg på turkart fra samme område. Søken etter stille
refleksjon borte fra hus og biler blir til emosjonell støy.
Dette er en spennende
utstilling, der kunstneren åpner sitt private hus og slipper omgivelsene og
menneskene inn. Og på Galleri VOX viser hun igjen sin bredde og omfavner både
grafikk og lyd.
***
Det var det, dagens blogg er over.
Ha en fin dag.
Dagens link: (Ikke all vold når nyhetene)
Hei! Edelig viser jeg Agnes sin tegning av dine tanker om Den Norske Idealstaten på bloggen min! :)
SvarSlettSå gøy, KKvinneblogger. Har vært innom og kikket.:)
Slett