mandag 8. mai 2017

Å være tilstede er den største gaven vi kan få.




En ny uke har startet. Ingen nyhet i seg selv, men verdt å få med seg. I hvert fall om du skal på jobb. Noen har kanskje til og med begynt på ferien allerede, og akkurat det er jo kjekt å ikke glemme. Selv vet jeg ikke helt når jeg skal ha ferie, men siden det skal blir dårlig vær igjen nå, er det vel like greit å vente litt, siden jeg kan velge selv.

I går kokte jeg ertesuppe på røkte svineknoker. Det ble nok til rundt femten porsjoner. Og i dag koker jeg fransk hønsesuppe. Håper det blir like mange porsjoner av den. Da har jeg i så fall mat i mange dager, som jeg bare kan tine, selv om også kjæresten får noen porsjoner. Så slipper hun også litt matlaging. Og det er velkomment i disse dager, tror jeg, for det nærmer seg eksamenstid, så tiden går mye med til lesing for henne.



Selv stresser jeg lite med verken det ene eller andre for tiden. Bilen har stått noen dager, så da skjer det lite her hos meg, utover å sole meg og lage god mat. Men i går stakk eldste datteren og barnebarnet innom, og tok meg med på en liten gåtur. Og det var kjekt i solen. Etterpå ble det en is på oss. Den første i år. Smakte fortreffelig.

Det er ikke alltid en trenger så store opplevelsene for at de skal ha en verdi. Det er lett å tro at for eksempel sommeren må innbefatte en tur til Thailand eller et annet solfylt sted, for at ferien skal være verdt noe. Men slik tenker ikke jeg. Verdier finnes over alt rundt oss. Fra et lite barnebarn som trenger hjelp til å tørke nesen, til en liten tur i solen med en datter som har et nytt barn i magen. Det er absolutt noe som er verdt å gi litt oppmerksomhet, og ikke la det drukne fullstendig i lengsel etter andre og større ting. Det finnes alltid noe som er større. Uansett hvor mye du investerer, så vil du aldri nå toppen, få det beste, klare det meste. Du vil alltid ha noe å drømme om som er utenfor rekkevidde. Så da tenker jeg at det handler vel egentlig mye om å være tilstede i det som er. Gjerne drømme, men la drømmer være drømmer og virkelighet være virkelighet. Å være tilstede er den største gaven vi kan få. Enten det gjelder i forhold til dine nærmeste, eller en opplevelse, en smak, noe du ser eller lytter til eller på andre måter er i stand til å være deg bevisst.

Det øker ikke noen lykkefølelse om du bruker tiden på en strand i syden til å planlegge en fantastisk juleferie i stedet for å nyte brisen som leker mot huden din, eller om du har deg litt med din kjære og tenker på regninger som skal betales. En is smaker ikke det den kunne en varm sommerdag, om du gremmes fordi du ikke fant akkurat den du ville ha. Du får ingen god relasjon om du ikke klarer å se den du relaterer deg til, og verdsette hen som den hen er. En må blokke ut litt av grumset og alle forstyrrelsene og støyen, for å kunne nyte det som er. Slik er det over hele fjøla. Det gjelder for fattig og rik, syk og frisk, klok og dum. Det vil si også for deg. For du er nok enten fattig, rik, syk, frisk, klok eller dum, akkurat som jeg er.

I dag blåser det litt. Og det blir nok ikke så varmt som det har vært den siste tiden. Men jeg håper det blir varmt nok til litt solseng på verandaen likevel. Jeg liker meg der. Noe jeg ikke alltid har gjort. I mange år brukte jeg ikke verandaen i det hele tatt. Det var fordi angsten min var for stor til å gå ut. Så jeg satt inne. What a waste. Men nå føles det greit. What a treat. Og det å sole seg litt på verandaen er kanskje ikke en stor greie sett gjennom dine øyene, men for meg er det veldig godt at jeg nå kan gjøre det. Noe andre som har eller har hatt sterk angst nok kan forstå.

Så, jeg har beveget meg litt. Fra det svarteste mørke og tunge gardiner mot verden, til verandaen og solskinn og blå himmel. Det er ikke mage meterne vi snakker om her, likevel oppleves det som et kjempesprang. Jeg tenker at du også har beveget deg på et felt eller to. Og jeg tenker at du fortsatt vil gjøre det.  Hvor du nå er i livet akkurat i dag, om du sliter med angst eller depresjoner eller noe annet, så vit at det ikke må være slik hele tiden og for evig. Livet er en formbar tilstand, enten vi vil eller ikke. Rammene kan være satt på mange felt, men hvordan vi forholder oss til dem er hva som gjør den store forskjellen. Og noe vil forandre seg. Du kan falle ned fra din høye hest, eller du kan få oppleve en følelse av å ha vinger. Ingen vet hvor haren hopper, sa mannen, og satte fella i ovnsdøra. Så der har du den.

Lørdag skal jeg ut og se en forestilling som kalles Mannen i speilet. Det er en forestilling som handler om håp og mestring og vanskelige barndomsår, og det tror jeg kan blir kjekt. Det finnes alltid noe en kan lære av andre. Ellers blir det vel litt atelier på meg når bilen snart blir fikset, og sånn gikk no dagan.

Det øverste bildet ble tatt i går, og viser barnebarnet og datteren min, hvor førstnevnte opplevde lykken ved å kaste en stein i vannet, og vi opplevde lykken ved å se på. Bildet nummer to viser tre kilo høne satt på kok.

Ha en fin dag.

Bjørn

Dagens link:




2 kommentarer:

  1. De store skrittene er ofte flere små skritt etter hverandre.
    God uke og klem ❤

    SvarSlett
    Svar
    1. Sånn er det, Annemor...babysteps.:)

      Ha en fin dag.

      Klem.

      Slett