Vannlandet: Sjokoladepudding, tiggere og flipperspill.

Slik går no dagan, sier en gjerne, når det ikke skjer så mye nytt. Eller når det dukker opp utfordringer som ser ut til å ha kommet for å bli. Kanskje. Men går gjør de uansett, dagan. På skinner eller på trynet.

Påsken er over. Men jeg har ikke kommet meg i gang på atelieret igjen enda. En forkjølelse satte seg på lungene, og da blir alt med ett litt tyngre. Samtidig er jeg fremdeles en del preget av min fars bortgang. Det er jo gjerne ikke slik at noen dør, og så er en ferdig med det neste dag; Det var det, lism. Ofte får en i stedet et helt liv, dumpende ned i fanget i form av minner. Gode og vonde. I tillegg til det følelsesmessige en da må igjennom, er det jo en del praktiske ting som en må forholde seg til også, når noen i familien dør.

Dagan går, men en har også netter i livet. Og mine har inkludert noen mareritt i det siste, der jeg er tilbake i barndommen, og opplever ting som minner om den. Jeg våkner opp, og er redd for å legge meg til å sove igjen, i tilfelle drømmene fortsetter der de slapp. Og det i seg selv er jo ikke akkurat som en kremklatt på tilværelsen som får deg til å krølle tærne i fryd.

Det skjer ikke så mye mer enn dette i livet mitt her og nå, her i min lille boble. Jeg har forsøkt å gå noen små turer selv om lungene er dårligere enn vanlig, men den store gleden ved det uteblir litt når nesa renner, lungene verker og hosten tar meg så hjernecellene popper som en hysterisk trommesolo. I dag regner det i tillegg. Halleluja.

Før påske var jeg ganske flink til å spise sunt. I løpet av påsken ble det derimot mye snop og drit, men nå tror jeg at jeg er stort sett ferdig med restene, så da får jeg forsøke å komme på rett spor igjen. Akkurat det tror jeg skal gå bra, selv om jeg sto opp etter en vond drøm i natt og spiste en diger bolle med sjokoladepudding og krem. Men, sjokoladepuddinger har jo også en ende. Og jeg må jo ikke kjøpe mer når det er tomt. Om jeg i det hele tatt ville fått kjøpt det om jeg ville. Det er ikke nødvendigvis en evig mulighet noen bør satse alle pengene en ikke har på.

Min sjokoladepudding for påsken var av ferdigsorten, og ble kjøpt på Rema. Det er der jeg stort sett handler. Men i det siste har jeg faktisk begynt å tenke på om et bytte av butikk kunne være en god idé. Kanskje jeg kunne handle kun ti varesorter fast på Rema, slik at jeg får ti prosent på alt jeg handler der gjennom appen Æ, og så ta resten på en annen butikk. For vareutvalget har blitt merkbart mindre på Rema, og det synes jeg er noe dritt. Det provoserer meg.

I dag kan en lese at butikkjeden ramler nedover på en omdømmeliste. Og det er jo greit, det plager ikke meg i hverdagen at de går noen prosent ned. Dem om det. Det som er verre, er derimot arrogansen i det de sier fra Remas side, om at folk nok etter hvert vil forstå at det de driver med er til det beste. Hallo! Til det beste for hvem? Ikke for meg! Jeg vil kunne velge. Og jeg vil finne de tingene jeg trenger når jeg er på butikken. Ikke oppdage at de plutselig er forsvunnet når jeg står der med handlelista mi og trenger noe til middag.

I tillegg til nyheten om omdømmefallet til Rema, kan en lese en del om tiggere i avisene for tiden. Etter dokumentaren på tv som handlet om tiggermiljøet i Bergen. Selv er jeg ikke så veldig overrasket over det som kom fram, selv om delen om de prostituerte var ny for meg. Noe som kanskje skyldes at jeg aldri er i sentrum om kvelden, og derfor ikke har sett hva som går for seg. Tiggerne ser jeg derimot, på dagen. De er nærmest over alt. Om de blir borte for godt nå, aner jeg ikke. Men det plager meg ikke om de blir det, etter å ha sett dokumentaren. En blir jo gjerne litt skeptisk etter et slikt innblikk i hva som ser ut til å foregå. Derfra til å jage dem med knyttede never eller spytte på dem som sitter der med koppen sin, er likevel et sprang å ta som ikke er aktuelt for meg.

Det er fort gjort at klysa treffer noen som ikke fortjener det, og ingen av oss er vel egentlig påtalemyndighet og bøddel i en og samme person, selv om noen kanskje innbiller seg det. Folk innbiller seg jo så mangt. Se bare på dem som stemmer Frp i håp om mindre bompenger. Der har vi en innbilning så det holder til langt forbi forstand, minst.

Stokker, slag og spyttklyser får vi holde oss unna. Da er det lang bedre å gå etter mennene som betaler de prostituerte for tjenestene de tilbyr. Litt mer politi i gatene på kveldstid kunne kanskje hatt en preventiv virkning der.

Ja, ja, det var det. Mer har jeg ikke på hjertet i dag. På tide å avslutte dagens blogg. Du får ta dagan dine som de kommer, ri dem av når det er det som trengs, og gjerne forsøke å gjøre det beste ut av dem. Det har jeg tenkt å gjøre. Livet går uansett sin skjeve gang. Og selv om jeg i blant føler det som om jeg er ballen i et flipperspill - for de som fremdeles husker hva flipperspill er - har jeg jo tross alt en god del kontroll også. Akkurat som du har. Det går an å oppleve en form for kontroll uten at en må knytte nevene og trykke noen ned samtidig.