mandag 3. april 2017

Og sånn gikk no dagan, huiii!




I dag tittet solen gjennom skylaget i Bergen. Og det gjorde langt fra vondt. Sol er deilig. Og siden jeg ikke vet hvor lenge det er til neste gang den titter fram igjen, startet jeg dagen med en tur rundt vannet hvor jeg bruker å gå. En får ta for seg der en kan, når en kan. Noe som også førte til at jeg også fylte bensin mens jeg var ute, siden bensinen er billigst mandag morgen her jeg bor. I tillegg tok jeg en tur innom Rema, for mandag morgen er det ofte mer varer til halv pris på grunn av dårlig dato, enn det er ellers i uka. Det var det i dag også, men ikke noe som passet for meg, dessverre. Så da blir det kyllingvinger til middag i dag. Glasert med blant annet honning, hvitløk, sitron og et hint av chili. Blir nok bra.

De som leste forrige blogginnlegg, fikk kanskje med seg at jeg skulle lage kylling med sticky glaze til kjæresten og meg selv på lørdag (ikke den samme sausen som til kyllingvingene i dag). Og det gjorde jeg. Noe som ble veldig vellykket. Så retten anbefales. Du finner den her. Hos oss valgte vi å spise den med sticky rice til. Sticky rice, eller klebrig ris, er en type ris som de blant annet bruker i Thailand. Helst på landsbygda, etter hva jeg har forstått. Og den er som navnet tilsier sticky/klebrig. I tillegg er den god. For meg var den en ny opplevelse, mens det for kjæresten var et velkomment gjensyn, siden hun tidligere har vært et par turer til Thailand og fikk smaken på denne typen ris da.



Sånn var middagen. Og risen. Livet er likevel ikke kun ris. Det er ros også. Og blåmerker. Pluss utforbakker og oppoverbakker og noen skrubbsår for kropp og sjel. Og om ingen andre roser deg, får du gjøre det selv. Mens risingen kan du legge vekk like godt først som sist. Enten det er deg selv eller andre som får smake riset ditt.

En ny uke har startet. Neste uke begynner påske. Da kommer yngste datteren min hjem, og det blir kjekt. Påsken hos oss inkluderer ikke skigåing og fjellturer, men vi bruker å samles til noen fellesmiddager med god mat. Så slik er planen i år også. Kokken blir som vanlig meg, mens kjæresten tar seg av andre oppgaver. Slik er rollefordelingen hos oss.

Nå er dette med en tur ut i sola, spare ei krone på bensin, billige varer med dårlig dato, sticky rice eller fellesmiddager, kanskje ikke noe alle føler er verdt å lese om, og kanskje enda mindre verdt å skrive blogg om. Grunnen til at jeg selv gjør det, er fordi Vannlandet i utgangspunktet er ment å handle om at livet kan være verdt å leve også for mennesker som har fått en utfordring de må forholde seg til. Slik som jeg fikk. Hos meg er utfordringen knyttet til angst, depresjoner og dårlige lunger. Men det i seg selv er jo ikke alt som finnes i livet mitt, og heller ikke alt jeg er.

Jeg tenker at det å være åpen rundt psykiske lidelser er en bra ting. Men jeg tror også at det er viktig å ikke gjøre det du sliter med til hele identiteten din. Den er jo større enn det. Akkurat som hverdagen din gjerne er mer enn det du måtte slite med.  Livet ditt er i tillegg kanskje middager med familie, tv-kvelder med en type chips du liker innenfor rekkevidde, en tur ut i naturen, en dag med sol, ensomhet, kjærlighet, glede, latter og gråt. Det vil si veldig mye av det samme som mennesker uten en diagnose fyller tilværelsen sin med, selv om alle ikke har alt. Og dette er det viktig både å formidle og å erkjenne for seg selv, tenker jeg. Så ikke stigmatiseringen vi selv og andre heller over oss får helt overtak, slik at en krymper inn til nesten ingenting. Vi er ikke kun det vi spiser, vi er også det vi sier til oss selv og det vi velger å lytte til.

Det er viktig å se at vi alle er mer enn de veggene vi møtte, begrensningene eller nederlagene vi fikk leve med. Akkurat som vi er mer enn et felt vi behersker. En idrettsutøver er ikke kun en idrettsutøver. Ikke alle som driver idrett er heller best. Noen få kan være den beste på sitt felt, men de fleste er ikke fullt så gode. Noen er til og med sist i mål. Uten at de nødvendigvis må være sist på alle andre felt i livet også, eller at treningen er bortkastet om en ikke fikk gullmedaljen. I tillegg er alle en sønn eller datter, kanskje en far eller mor, en venn, en kjærest, og kan ha gode og dårlige dager. Akkurat som du har. Og jeg. Slik er det over hele fjøla. Vi har gjerne mer felles, enn vi er forskjellige. Bare at vi i blant overfokuserer på forskjellene og på det vi ikke er, får eller får til.

Sånn, dette får være nok for i dag. Nå skal jeg vaske litt klær, skifte vann på akvariene mine, og i ettermiddag skal vi ta ukehandelen for svigerfar, som sitter i rullestol nå. Og sånn gikk no dagan.

Det øverste bildet ble tatt da jeg gikk tur i dag. Bilde nummer to viser kyllingen med sticky glaze som jeg serverte kjæresten på lørdag, sammen med sticky rice, lettsyltede gulrøtter og agurk, vårløk og revet appelsinskall. Nydelig, jeg er konge!

Ha en fin dag.

Bjørn

Dagens link:







2 kommentarer:

  1. Takk for Lou Reed og ord.
    Klem, men bare forsiktig, for jeg ble en smule rød av solen :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Såpass sol hos deg, ja - her er det ingen fare for solbrenthet, tror jeg.:)

      Klem.:)

      Bjørn

      Slett