søndag 26. mars 2017

Ikke alt er hjernekirurgi, uten at det blir lettere av den grunn.


I går kjøpte jeg meg nye stuegardiner. Byttet ut de gamle svarte med hvite. Det går jo mot vår og sommer, så jeg tenkte at litt lyse saker inn i heimen vil gjøre seg. Og selv om de nye er hvite, så er de lystette, om jeg vil stenge for sollyset når jeg ser tv, for eksempel. Og tv ser jeg jo. Myyye!

Så langt så bra. Men jeg burde kanskje sjekket stoffet i de nye gardinene først, i stedet for å bare grabbe til meg et par pakker, for det var veldig grovt vi snakker her. Omtrent som seilduk. I motsetning til i de gamle gardinene der stoffet var mykt som fløyel. Det stive stoffet i de nye betyr at jeg nok bør finne fram strykejernet nå, og slette noen bretter. En dag. Kanskje samtidig som jeg tørker støv av glassbordet mitt og vasker vinduer etter vinteren. En gang. Manjana, som en sier. For, i blant går ting litt for kjapt, jfr gardinkjøpet, så jeg får vel tenke meg godt om først.



Nok om gardiner og prokrastinering.

I dag blir det familiemiddag. Med barn og barnebarn. Hos kjæresten, siden hun har best plass. Så dette blir en kjapp blogg. For det å lage mat tar jo tid. Og det er jeg som er kokken. Så jeg bør vel lette på ræva snart, og ikke sitter her og pille på tastaturet i det uendelige.

På menyen i dag står det røkt svinekam med riskrem til dessert. Jeg har aldri stekt svinekam før, men regner med at det skal gå bra. Det er jo ikke akkurat høytsvevende vitenskap vi snakker om her.  Den eldste datteren min fortalte at remulade blandet sammen med krem kan smake godt til røkt svinekam, så det får vi prøve. I tillegg blir det fløtesaus, kokte gulrøtter, ertestuing og tyttebær. Tenkte å ha surkål også, så store og små kunne ha litt å velge mellom,  men det glemte jeg å kjøpe. Det blir nok bra likevel. På tross av at det blir overlag mye fløte på oss i dag. Men såpass får en tåle, selv om en er på slankern. Slik jeg er for tiden. Jeg dro på meg et par kilo over vinteren, selv om det ikke var nok til at jeg havnet der jeg var for et år siden. Dvs 7 kilo tyngre enn jeg er i dag. Uansett, nå skal jeg altså kvitte meg med litt til. Og det ser ut til å gå bra. Oppskriften jeg følger er å kutte ut snop, og spise litt mindre porsjoner. Er ikke hjernekirurgi det der heller. Men, alt løser seg likevel ikke bestandig kun ved å tenke ut enkle løsninger på hvordan en skal gjøre ting. Å vite er ikke nødvendigvis det samme som å klare.

Om det ikke er hjernekirurgi som skal til for å få vekk litt flesk rundt magen, så betyr det likevel ikke at alle opplever det som lett. Å løfte tunge ting krever heller ikke hjernekirurgi, men det er likevel tungt. I blant for tungt. Her kan du lese litt mer om disse tingene, og hvorfor vi ikke skal være så kjappe til å dømme dem som kanskje sliter litt med vekta. Eller andre ting. Det er nok av ting folk sliter med. I det hele tatt bør vi ikke være så kjappe til å dømme folk. Det er lett å sette seg på sin høye hest i blant, men jo høyere en vagler seg, jo lenger blir fallet ned, om en skulle være så uheldig å miste balansen. Og folk mister i blant balansen. Sånn er det bare. I de beste familier og i møblerte hjem. Det er noe å huske på det også. Alt faller, før eller siden faller alt, sier Jua i En komikers oppvekst, av Jonas Gardell. En bok verdt å lese, spør du meg. Noe du neppe gjør.

Nå får jeg runde av. Dette ble et kjapt innlegg uten digre møkkalass av henvisninger til tenners gnissel, vonde barndommer, aldersslitasje, angst, depresjoner, tapte drømmer, eller generelt hvor ræva livet kan være, men det får stå sin prøve. Du får forsøke å leve med det. En kan ikke kun skrive om livets skyggesider.  Livet har jo iblant noe bra å tilby også. Livet er mer enn skyggesidene, det er mer enn det folk sliter med. Slik er det i mitt liv, og slik er det i ditt. Greia er kanskje å få øye på det som gjør godt oppi alt som annet som krever plass, og så klare å gi det litt luft og litt himmel i samme slengen, før tilværelsen krymper til sin gamle rosinform igjen.

Ha en fin dag.

Bjørn


Dagens link har jeg lagt ut før, men den er verdt å høre på flere ganger:




2 kommentarer:

  1. Ikke alt er hjernekirurgi, men det er fint at noen kan. Sol og katter + megler kaffekopp på verandaen i dag. Slett ikke dumt. God søndag og kle .

    SvarSlett
    Svar
    1. Fint at noen kan, uten at alle bør.:)

      Sol på verandaen høres bra ut. I Bergen har det regnet. Men middagen smakte fortreffelig. Så jeg klager ikke.

      Ha en fin uke.:)

      Bjørn

      Slett