mandag 7. juli 2014

Alt må ikke alltid være perfekt.





En ny uke har startet, og den startet med regn. I hvert fall i Bergen. Det får stå sin prøve. Bak skyene er himmelen alltid blå, sies det jo. Så sola kommer nok fram igjen. En får bare være tålmodig.

Fredag puttet jeg meg selv inn i den nyreparerte, lille bilen min, og la i vei over fjellheimen for å besøke familie østpå. Veien bort valgte jeg å ta over Hardangervidda, siden jeg aldri har kjørt over den nye Hardangerbrua før. Ikke at det ga det helt store kicket når jeg først gjorde det, ei bru er ei bru, men til gjengjeld ga det et solid innhogg i lommeboka.  Hundre og femti kroner kostet fornøyelsen meg. Og de pengene kunne jeg vel kanskje brukt på noe annet. I tillegg opplevde jeg at veien over vidda var dårligere enn andre fjelloverganger som er tilgjengelige, men utsikten var upåklagelig. Noe kvaliteten på bildene ikke helt illustrerer i stjerneklasse. For telefonen min røyk dagen før jeg dro, så jeg måtte ta i bruk reserven, som ikke har spesielt godt kamera. Jeg hadde med skikkelig kamera også, for jeg hadde en liten fotojobb jeg skulle gjøre i løpet av helgen, men det gadd jeg ikke å dra fram. En trenger jo ikke å investere like mye i alt. Og alt må ikke alltid være perfekt. Ikke jeg, ikke du, og ikke alt vi gjør.

Siden jeg allerede hadde tatt jomfruturen over Hardangerbrura …eh brua, ble det Hol/Aurland tilbake. Og denne ruten har også utsikter å by på.




Et stykke etter Hol, like oppunder tregrensen, ligger det en gammel gård. Kanskje det er en seter, hva vet jeg.  Av en eller annen grunn har denne gården hjemsøkt meg i drømmene mine. Spør meg ikke om hvorfor. Jeg har ingen tilknytning til stedet what so ever. Men i drømme har jeg vært der flere ganger. Både utenfor og inne i huset. Og når jeg drømmer føles det helt naturlig å være der. Likevel er det alltid et problem som skal løses i disse drømmene, uten at jeg husker hva problemet er - om det er det samme hver gang, eller om det er flere. Hovedfølelsen er likevel at jeg på et vis hører til der, at når jeg kommer dit i drømme, så kommer jeg hjem.




De gangene jeg freser over fjellet i min lille, grønne Golf, tar jeg meg sjelden tid til å stoppe noe særlig om jeg kjører alene. Denne gangen tok jeg til en forandring noen bilder via bilvinduet med tanke på å ha i bloggen, men utover det blir stoppene motivert kun av en kjapp kaffe fra termos og ferdigsmurte skiver på en rasteplass. Og så bærer det videre. Jeg har kjørt denne veien så mange ganger at jeg kjenner hver sving, føles det som. Så målet er å komme fram, ikke å se på utsikter. Litt får jeg likevel med meg når jeg farer forbi. Rasteplassbildet er tatt et stykke etter Flå, på vei østover.



Grunnen til Østlandsturen var i tillegg til å besøke familie, motivert av at jeg trenger modeller til mitt neste kunstprosjekt. Og siden jeg ikke har råd til å leie modeller, må jeg i stedet bruke foto. En trenger jo ikke å la alt stoppe opp fordi en ikke har råd til noe. Det går ofte an å finne alternative løsninger.  Denne gangen var det to av nevøene mine jeg ville fotografere. Jeg trengte et par unge menn med litt muskler, og disse to har fått trent fram en del av den sorten. Så nå er kameraet fullt opp med portrettfoto og helfigurer og de merkeligste positurer, som etter planen skal bli til et par malerier i størrelse gulv til tak.  

Maleriene skal linkes til et eller annet fra Bibelen, men likevel vise den tiden vi lever i. Og dette er ikke fordi jeg er spesielt religiøs, men mer fordi bibelhistorien opp igjennom tidene har inspirert mange kunstnere. Og jeg har lyst til å se hvordan resultatet kan bli, sett fra mitt ståsted.  Foreløpig har jeg tre motiver noenlunde klart for meg. I tillegg til de tre, har jeg lyst til å male en skadet, pisket eller på annen måte mishandlet engel. Det er bare det at jeg ikke kjenner til noen slik historie fra Bibelen.  Så om noen der ute i den store nettverden er litt mer oppdatert på boka enn meg, er jeg takknemlig for tips. Det kan hende jeg tar feil, men jeg mener å huske at djevelen var en fallen engel. Det er likevel ikke det jeg leter etter.

Og da har jeg vel skrevet nok for i dag. Jeg ser at antall lesere har gjort et bump ned på statistikken de siste dagene, og det kan vel skyldes ferietid, kanskje. Men noen vil nok lese dette likevel. Så til dere og deg og alle dere måtte ha lyst til å dele Vannlandet med:

Ha en god dag

Bjørn

Dagens link: Pie Jesu






5 kommentarer:

  1. Mishandlet engel? Det kan nok hende noe sånt finnes i gammeltestamente, men jeg klarer ikke huske noe konkret.
    Ellers fikk dette meg til å tenke på to bøker jeg har lest. Den ene er Knausgårds En tid for alt som handler om engler og om syndfloden.
    Den andre er en svensk bok, Per Odensten: Gheel. Der stiger det et par engler ned på jorden, så vidt jeg husker. Detaljene kan jeg ikke erindre, det er noen tiår siden jeg leste den boka, som gjorde inntrykk.

    Fint du kom deg frem og tilbake over fjellet da.

    God dag til deg -

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei gamle ugle.

      Kan ikke huske å ha lest noen av bøkene du nevner. Og dette med engelen er det kanskje ingen link til. Men om det nå skulle dukket opp en engel eller en kristusfigur i dag, så hadde vel han eller hun ikke blitt så godt mottatt over alt. Engelen hadde vel blitt mobba og kristusfiguren innlagt og medisinert. Så det rettferdiggjør vel motivet i seg selv.:)

      Turen over fjellet gikk uten problemer. Bilen gikk som ei klokke.:)

      Ha en fin fortsatt fin dag.:)

      Bjørn

      Slett
  2. Hei på deg :)

    Så fikk jeg meg en liten "tur" over Hardangervidda, det hadde jeg ikke trodd! Kanskje du skal skrive en reiseblogg? ;) Flott skrevet i alle fall. Veldig spesielt med den gården du føler en slik tilknytning til, hadde vært spennende å visst hvorfor det er sånn. Interessant med ting som dukker opp i drømmer, det betyr ofte noe.

    SvarSlett
    Svar
    1. ...og fine bilder, det glemte jeg å skrive :)

      Slett
    2. Hei, Frk.M

      En reiseblogg hadde nok blitt en kortlevet affære, gitt mitt noe stedbundne liv.:)

      Jeg aner ikke hva det er med det huset, men antagelig er det en tilfeldighet. Det har vel bare festet seg i bakhodet av en eller annen grunn, fordi jeg har sett det hver gang jeg har kjørt forbi. Selv om det hadde vært langt mer spennende om jeg hadde bodd der i et tidligere liv. Noe som nok ikke er tilfelle.;)

      Takk for rosen av bildene. Jeg vurderte å plukke fram det skikkelige kameraet, men det ble med mobilkameraet. Leve latskapen. Men da jeg begynte å se etter motiver, dukket det opp veldig mye, og ikke bare fjelltopper. Det kunne være en farge i mosen, eller på en stein, som jeg skimtet i det jeg raste forbi. Så jeg kunne ha stoppet opp for annen hver meter over fjellet, og fått noe ut av det hver gang. Noe som hadde gjort turen veldig lang. Men som også forteller meg at det finnes motiver rundt oss hele tiden. Og så kan en jo overføre det til andre ting, om en vil titte etter. Kanskje finnes det mye fint rundt oss, men at vi bare farer så fort forbi at vi overser det.

      Ha en flott dag.:)

      Bjørn

      Slett